Bergen gjør det lett å være farmor!

Værgudene jobbet hardt med å holde på regnet da Oda og jeg var på bytur i dag. Babyteater på DnS var hovedmålet for dagen, men vi fikk oppleve litt av hvert annet også siden det var byLørdag. På turen fra Sandviken til byn så vi kunstneren i sving med sitt nye store prosjekt, som ligger akkurat der hvor syklistene svinger under sykkel VM, som starter om en ukes tid.

Oda ser på kunst 

Det var en god gjeng av små og store som hadde sikret seg billett til formiddagens Den magiske skogen. Det er teateret Kompani 13 som gjestet DnS med forestillingen sin, og jeg må si de imponerte. Det er en forestilling uten ord, men med et lydlandskap som det var godt å befinne seg i.

Nå har jeg ikke vært på babyteater før, så jeg ble utfordret på det aller kraftigste i dag. Mens forestillingen pågikk, priste jeg meg lykkelig over at foreldrene til lille Oda er på høyde med barneoppdragelsen.

Flotte kulisser og rolig stemning før det braket løs

Ved siden av oss satt det foreldre (2 foreldre og 1 barn) hvor barnet nektet å sitte ned, han nektet å bli hanket inn fra scenen og fikk vandre rundt. Foreldrene krevde ingenting av ham, og han gikk derfra uten å ha opplevd teater og uten å ha lært noe om å ta hensyn til andre mennesker. Faren prøvde ikke en gang, mens mor ga opp etter noen halvhjertede forsøk på å holde gutten på plassen sin. Resten av forestillingen satt Oda og alle de andre barna, og fulgte mer med på denne gutten, som løp rundt på scenen i beina på skuespillerne, enn på forestillingen.

De tre skuespillerne i Kompani 13 informerte på forhånd at barna skulle få løpe rundt på scenen etter forestillingen, men før vi var halvveis var det fullt anarki, for når en får lov å løpe fritt, slipper selvfølgelig andre "svake" foreldre opp også.

Jeg spurte en av skuespillerne etter forestillingen, om det er vanlig med så mange forstyrrelser på baby-teater, og han bekreftet min antakelse om at dette var spesielt. Hva er det som har skjedd med denne generasjonen foreldre, når de kun ser seg og sitt eget barn, og ikke evner å ta hensyn til andre, verken kunstnerne på scenen eller resten av publikum, som gjerne ville sett annet enn en, og etterhvert flere barn, som oppfører seg akkurat sånn som de gjør hver dag i barnehagen???

Heldigvis går det flere tog, og Ida og jeg skal sannelig få gått på teater, til tross for at vårt første besøk ble en selsom opplevelse.

Etter teateret bar det rett inn på Sprell, for den lille prinsessen trengte ny bøtte og spade. Deretter begynte vi å bevege oss hjemover, men stoppet for kaffe og vaffel på Barbarista i Øvregaten. Her ønsker de vogner og småbarn velkommen med god manøvreringsplass og en kasse med leker og et imøtekommende personale.

Puslespill er gøy!

Biler er definitivt gøyere enn vafler :)

Turen videre foretok vi i hver vår verden. Oda i drømmeland mens jeg festet på meg øretelefonene og lyttet til Herbjørg Wassmos Lykkens sønn. Jeg satt og koste meg i "benken i prammen" mens Oda sov ferdig, og når hun var uthvilt var det sjø og frisk luft som var på programmet.

Et godt sted for en formiddagshvil, både for farmor i prammen og småen i vognen sin

Fiskerimuseet deltok på Barnas Kulturhelg med et flott arrangement. Her var det liv og røre med båter og aktiviteter for små og store. Vi prøvde ut de nyervervede arbeidsredskapene, mens vi så på Hurtigruten, Beffen, Redningsskøyten og vikingskip som suste forbi.

Oda ser på fisk....

....og på på vikingskip

Det var god stemning på Fiskerimuseet i formiddag, med musikk og masse glade mennesker

Etter en tur med Elias var det bare minutter om å gjøre før vi var hjemme hos mamma og pappa igjen, og farmor koblet til Wassmo på ørene igjen, og strene tilbake til byn, for en opplevelse av de sjeldne.