Forlagets presentasjon:
Huset som Hermann Henriksen bygde med sine egne hender, er solgt og skal rives. Hermann som i alle år arbeidet i skogen, han som hoppet lengst av alle på ski. Og som da han var unggutt la planer om å drepe stefaren sin. Hvem var han egentlig?
Hermanns sønn har kommet til et vippepunkt i livet. Han har brutt kontakten med sine nærmeste, og har tatt seg inn i det gamle og forlatte huset som faren bygde. Om farens oppvekst og dunkle fortid vet han lite. Med to gamle landskapsmalerier og en etterlatt 7de sans forsøker han å lime sammen brokkene av farens liv. Og redde stumpene av sitt eget.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Sider: 303
Kilde: Leseeksemplar
Det jeg ikke hadde fått med meg da jeg heiv meg rundt og begynte å lytte meg gjennom Levi Henriksens innlesninger av sin egne bøker, var at årets utgivelse skulle handle om ham selv. Og hans far, virkelighetslitteratur altså... noe jeg ikke er spesielt glad i.
Vel, ballen hadde begynt å rulle, så det var bare til å hoppe i det, og sannelig ble jeg gledelig overrasket! Dette er en nydelig roman, som rommer mye. Det føltes personlig og ekte, og det jeg leste fikk meg ikke til å føle meg som en kikker.
Er det noe Levi Henriksen er god på så er det betraktninger om livet og om mennesker. I likhet med de andre bøkene hans, byr også handlingen i denne boken på tankevekkende synspunkter og munnhell det gjør godt å lese. Språket er som en melodi å regne, jeg føler nesten at jeg blir musikalsk bare av å lese boken.
Jeg maler for å se det jeg ikke klarer å forstå
Det er sårt å lese om all volden, at han dreper hunden deres og flere andre ting, men skildringene av hvordan barna er mer redd stefarens milde stemme enn å bli slått, får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.
Ansiktet til Stefanus gikk fra total solformørkelse til skyfritt på ett hjerteslag.
Samtidig som handlingen avdekker farens liv og fortid på en grusom men poetisk måte, kommer vi tett på forfatteren selv. Han har reist fra sin kone og er i ferd med å legge bort gitaren etter nesten femti års vennskap. Årsakene til dette blir synlig litt etter litt, og mens han drar paralleller mellom sitt og sin fars liv, belyses både ulikhetene og fellestrekkene deres.
Historien tar oss også med til farmorens liv etter Stefanus er ute av bildet. Hun tar inn to pleietrengende menn i huset sitt, og bildet som vokser frem av denne epoken er fascinerende lesning.
Romanen setter søkelys på annerledeshet, hvordan det er å vokse opp som pinsevenngutt, å ha en far med fallesyke. Henriksen har lurt seg til å bo i gamlehuset som er solgt og skal rives. Han aner nærværet av de som har levd her, og tar inn slektens historie i dype drag.
Det er en klassereise Henriksen tar oss med på, en historie fra Hedemarken som strekker seg over hundre år. Det er mollstemt lesning, men uten kjedelige øyeblikk, med fremdrift og til og med en liten dose spenning. Anbefales!
På siste side står teksten til låta Arbeidsliv. Vil du høre sangen, finner du den på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=au2X9iOcl68
Bøkene fra Skogli:
Denne boka er en av de som ligger i ventebunken min hjemme, så jeg grovleser omtalene nå. Akkurat nå er det fjellet som opptar meg, og bøkene må vente til mine turvenninner drar på søndag. God helg!
SvarSlettDa har du virkelig noe å glede deg til :)
SlettDenne gleder jeg meg til. Jeg har planer om å lese alt jeg ikke har lest av Henriksen, men drukner litt i skoleoppgaver for tiden. Forhåpentligvis blir det pusterom snart :-)
SvarSlettSkole er gøy, men av og til ønsker du deg kanskje tilbake til de rolige dagene med "lystlesing" :)
SlettLevi Henriksen er skikkelig konge, jeg har noen få titler igjen, som jeg ikke har lest, de må jeg skaffe meg :)