Den lille barnematbibelen av Malin og Stig Bruset

Hvis du ønsker å unngå ferdigmat til barnet ditt, må det litt kunnskap og planlegging til. Den lille barnematbibelen er skrevet av den kjente legen Stig Bruset og hans svigerdatter Malin Bruset. Jeg har stor respekt for Stig Brusets tilnærming til kropp og helse, og kan godt like måten han omfavner alternativ medisin og alternative livsstiler. Se gjerne på denne listen over noen av artiklene hans!

Malin Bruset om inspirasjonen til boken:
Boken tvang seg fram da jeg så ettåringer spise boller til lunsj.

Da jeg var gravid lette jeg etter bøker om amming, barnemat, rutiner og kjemikalier. Jeg opplevde bare delvis å få den informasjonen jeg var ute etter. Da jeg senere besøkte en åpen barnehage og så foreldre som ga sine ettårige barn boller og saft til lunsj, bestemte jeg meg for å skrive den boken jeg selv hadde ønsket meg.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2016

Sider: 237

Kilde: Leseeks

Forfatterne vil med denne boken inspirere nybakte mødre og fedre til å gi barna sine næringsrik mat uten tilsetningsstoffer. Naturlig helse er viktig, og i dette ligger kunnskapen om årsaken til sykdommer og plager, og hvordan et riktig kosthold kan lindre eller helbrede.

Boken er et prakteksemplar, med tykke ark, fargerike bilder og flotte fonter. Det er en fryd å lese i den, enten du er ute etter oppskrifter eller informasjon. De hundre første sidene tar for seg energiformene fett, karbohydrater og proteiner. De forteller oss om forskjellene på økologisk og ren mat i motsetning til det raffinerte, og om hvordan næringsinnholdet i maten har forandret seg gjennom årene.

Det er mye å lære i denne delen, og for dem som dette er nytt for, kan jeg love flere aha-opplevelser. Boken tar også for seg plager som forstoppelse og kolikk, og forteller litt om hvordan en skal forholde seg til dette.

Oppskriftsdelen følger utviklingen til en baby som skal begynne på spise fast føde, og begynner naturlig nok med grøt, velling, purè og moser. Når barnet kan tygge litt blir oppskriftene mer fristende også for oss store, og det er mye her jeg kunne tenke meg å lage selv.
Cottagecheesemums, havreboller eller omelettmuffins for eksempel. Hvetemel er helt utelatt i oppskriftene og forfatterne foretrekker gjennomgående fløte fremfor melk. Ellers bruker de spennende og ikke minst næringsrike matvarer som bokhvetemel, quinoa, kikerter og havremel.

Avslutningsvis får vi også forslag til handlelister tilpasset barnets alder, og helt til slutt finner vi henvisning til kilder.

Teoriene og overbevisningene til legen Stig Bruset stiller jeg meg bak, og kunnskapen hans kommer tydelig frem i denne boken. Når en i tillegg får smakfulle oppskrifter som får en til å slikke seg rundt munnen, ja da er jeg solgt. Anbefales på det varmeste!

Her er mange tips til å variere den enkleste barnematen purè

Næringsrik og god barnemat for barn i alle aldre!

Ta følge med ham - ny herlig roman av Agnès Ledig

Leste du To sekunder før miraklet, er jeg sikker på at du vil fryde deg over at franske Agnès Ledigs neste roman også har blitt oversatt til norsk.

Fra bakpå boken:
Den unge brannmannen Romeo havner på sykehus etter å ha blitt skadet i en brann. Her møter han sykepleieren Julie, som lever i et ulykkelig ekteskap med en voldelig mann. Den oppmerksomme Julie blir kjent med både den ulykkelige pasienten og hans 14 år gamle lillesøster, som han er verge for. Romeo og Julie holder kontakten ved å skrive, og da Julie selv havner på sykehus tre år senere, møtes de to igjen. Gjennom flere år med oppturer og nedturer følger vi disse tre og flere andre som strever med sine ulike utfordringer, og som igjen og igjen klarer å reise seg, trass i alt.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 345
Kilde: Leseeks


Historien følger samme lest som hennes forrige roman. Jeg liker "feelingen" i måten hun skriver på godt, og koste meg storveis med Ta følge med ham.
Vi møter noen flotte karakterer, som føles troverdig nok til at et par "tilfeldigheter" kan svelges. Julie er sykepleieren som tar seg av og får kontakt med Romeo etter den fatale ulykken hans. Hun sliter selv med å bli gravid, men hadde noen spurt meg ville jeg sagt at hun har større problemer med den teite kjæresten sin, som irriterte meg fra første gang han ble nevnt.

Romeos lillesøster Vanessa på 14, er fremstilt en smule karikert i mine øyne, men det er kanskje bare jeg som har vært heldig og alltid ha hatt medgjørlige tenåringer i hus. Hun har også sitt å stri med, og det har også Julies bestemor som til tross for sine 85 år, er klar for nye utfordringer på kjærlighetsfronten. Det er i det hele tatt mange innfallsvinkler i denne romanen, og spesielt godt likte jeg krasjet som oppsto når temaene abort og ufrivillig barnløshet / IVF-behandling, ble belyst i samme åndedrag.

Romanen strekker seg kronologisk fremover, med et hopp på tre år. Med sine korte kapitler og tre forskjellige fortellerstemmer, er den lett å lese. Tematikken er nydelig, (men obs, på kanten til det sukkerspinnsøte). Det er godt å lese om mennesker som samler mot til å ta tak i sitt eget liv, og den uegennyttige kjærligheten mellom mennesker som ikke kjenner hverandre.

Ta følge med ham plasseres trygt i kategorien "koseroman", og er du klar for en litt forutsigbar handling krydret med følelser fra hele spekteret, lover jeg deg en fin leseopplevelse!

Norges beste kremtopper - ny inspirasjonsbok i turbiblioteket vårt

Det er forfatterne av boken Norges beste toppturer, Inger Lise Innerdal og Otto Teksum Lund som nå har kommet ut med en ny flott bok, til stor glede for denne turglade familien.

Forlaget om boken:
Toppturer er populært som aldri før, og her serveres en utsøkt blanding godbiter fra hele landet. Dette er turer som vil gi deg kriblende lyst til å pakke sekken. Eller du kan nyte reisene fra godstolen.
Toppturspesialistene Lund og Innerdal har vært på over 2000 fjelltopper i Norge, og her har de samlet kremen av alle sine turer. Turforslagene har god spredning både geografisk og i ferdighetsnivå, og alle toppene kan nås med vanlig turutstyr. Du får også tips om noen spennende samlelister.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 224
Kilde: Leseeksemplar


Bøkene forfatterduoen har gitt ut er veldig praktisk i bruk. Det er tydelig at de vil at leseren skal la seg inspirere, og de gjør det lett for oss når de beskriver hver tur med beliggenhet, adkomst, vanskelighetsgrad, rutebeskrivelse, stigning, tidsforbruk, GPS-koordinater og referanse til hvilke turkartblad som er aktuelle.

Boken gjør det lett å velge tur etter nivå, og kartutsnitt med rute for hver topp, gjør planleggingen enkel. Den er delt inn etter fylker, men naturlig nok er ikke alle fylkene med, for ikke alle fylker har kremtopper å skryte av.

Selv bor vi i Hordaland, men har samlet kommunetopper og fylkestopper fra fylker både sør og nord for vårt eget fylke. I sommer skal vi besøke Nordland og Lofoten, og med oss i bilen skal vi ha Norges beste kremtopper, for her var det noen glimrende tips vi må få med oss.

Planleggingen av Lofottur til sommeren er i gang

Denne turen til Hatten i Hamarøy Kommune er blinket ut

Norges beste kremtopper har en litt personlig og muntlig følelse, siden forfatterne på en levende måte forteller fra sine egne opplevelser i fjellet. De har også med informasjon om f.eks. steinalderboplasser, skipsforlis, spesiell flora eller fauna, eller interessante hendelser på de forskjellige stedene. Dette er en bok til å kose seg med, også for dem som ikke kommer seg ut, men er interessert i norsk natur og kultur. Anbefales på det varmeste!

Vi venner oss til det av iranske Zoya Pirzàd

Det er kjekt å lese bøker fra forskjellige deler av verden, og en samtidsroman fra Teheran hørtes veldig spennende ut. Forlaget kaller det en lavmælt kjærlighetshistorie, og lavmælt er vel det eneste inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest boken.

Fra bakpå boken:
Den selvstendige forretningskvinnen Arezu, driver, sammen med venninnen Shirin, familiens eiendomsfirma etter farens død. Arezu er skilt og bor sammen med datteren Aye, som skriver blogg og drømmer om et liv i Frankrike. Hun forsørger også moren, Mah-Monir, som liker å holde fine selskaper og er opptatt av status og rikdom. 

Arezu lever i et spenningsforhold mellom morens gamle verden og datterens nye, men når den selvsikre og kunnskapsrike Zarju en dag dukker opp, våger Arezu på nytt å forestille seg livet med en mann. Spørsmålet er ikke bare om Zarju er den rette, men også om det i det hele tatt er plass til en mann i Arezus hektiske hverdag. 

Zoya Pirzàd tegner med denne romanen et bilde av dagens kvinner i Teheran, som jeg absolutt kan like. De er fri og frittalende og ikke spesielt tynget av tradisjoner eller forstokkede forventninger. Om dette bildet gjelder alle kvinner i nåtidens Teheran, eller bare en håndfull privilegerte overklassedamer, skal jeg ikke spekulere i.

Det skjer ikke så mye i denne romanen. Det er mye direkte tale av typen "skvaldring", som ikke fører noe steds hen, og får meg til å kjede meg. Kvalene hun har rundt å sende datteren til sin far i Paris passer liksom ikke inn i det selvstendige livet hun fører som leder for en eiendomsbedrift. Morens gamle verden påvirker ikke hovedpersonen på noen måte, og som leser savnet jeg spenningen som burde vært når fortid og nåtid møtes i tre generasjoner kvinner, i denne familien. De tre kvinnene er stort sett enige om det meste, de støtter hverandre og snakker respektfullt til hverandre, og der den unge Aye ikke får støtte av sin mor, får hun det av sin bestemor.

Tema interesserer meg og litteratur fra dette landet er spennende, men denne romanen, til tross for at den var kort, ble en langdryg affære. Tones bokmerke hadde en mye mer positiv leseopplevelse enn meg, så ta gjerne en titt på hennes omtale!

Forlag: Solum

Utgitt: 2015

Sider: 268

Kilde: Leseeks

SVK en av Roald Dahls eventyrlige og spennende historier for barn

Roald Dahl ga ut SVK i 1982, og når vi i år feirer den barnekjære forfatterens 100 års dag, er denne en av tre bøker som gis ut på nytt i lydbokformat. Jan Gunnar Røise leser fortreffelig, det er utrolig at han ikke slår krøll på tungen når han snakker det kronglete språket til SVK.

Forlagets presentasjon:
Vesle foreldreløse Sophie blir en natt kidnappet av et kjempesvært menneskelignende vesen. Sammen planlegger de å gjøre opprør mot kjempene Barneknaskeren, Kjøttstykketyggeren og Beinknuseren. 
SVK er ikke som de andre kjempene som hver natt raser rundt i verden på jakt etter favorittmaten sin - små søte uskyldige barn. SVK vandrer nemlig rolig rundt i nattestille gater og blåser nydelige drømmer inn i soveværelsene til små gutter og jenter. Dette er en helt unormal oppførsel av en kjempe, noe lille Sophie kan prise seg lykkelig over. 

Den lille jenta og den vennlige kjempen blir venner og legger en fantastisk plan for å redde alle barn fra de digre kjøttslafsende kjempene - som til og med planlegger å smake på selveste dronningen av England!

Roald Dahl har skrevet en hel del bøker for barn, men måten han forteller på, uten å bruke virkemidler beregnet på barn, gjør at historiene hans også passer godt for voksne. Så også med SVK, som er en eventyrlig historie med mot og åpenhet som tydelige veivisere. For, Sofie er en  modig jente, som først ble redd, men siden hun har et åpent sinn overfor kjempen som røver henne, greier de sammen å gjøre verden til et bedre sted å være.

Ordene SVK bruker er fantastisk oppfinnsomme, og en del av dem skulle gjerne vært innført i det norske språket. Det hadde vært artig å hørt boken på engelsk, siden ordene klang så godt på norsk, hadde det vært interessant å vite hvordan det høres ut på originalspråket.

Enten du vil feire Roald Dahl sin 100 års dag eller ikke, SVK på øret  anbefales på det varmeste! Følg gjerne prosjektet mitt her!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2016

Lyttetid: nesten 4 timer

Kilde: Lytteeksemplar

Søndagstur opp LøvstakkenOpp traseen og ned mot den nye Løvstien

En liten pust i bakken på Skillingsbollen hører med

Dagene starter med 0 grader, men siden himmelen er blå, ikler vi oss treningstøy og legger i vei. 14 mai er det igjen tid for motbakkeløpet LøvstakkenOpp, og siden vi har tenkt oss til toppen denne dagen, ville vi varme opp litt i dag. Det har også kommet en ny turvei rundt Løvstakken som vi ville ta nærmere i øyesyn. Løvlien skal gå fra Melkeplassen og rundt Løvstakken på østsiden helt til Kråkenes.

Første del av den 5 kilometer lange turveien har vært tilgjengelig en stund, og området rundt Skillingsbollen har lenge vært preget av hogst og byggearbeider.
Les gjerne her om Løvlien!

Turen opp til toppen av Løvstakken er variert og terrenget fint å gå i, med en god blanding av fjell og fast vegetasjon. I dag var det ikke bløtt, selv om det ikke var utpreget tørt i begynnelsen av uken. Fra toppen gikk vi nordover mot Gyldenpris for å ta inn på Løvstien herfra. Stien er tydelig og gikk gjennom skog langs en liten sildrebekk, før vi kom frem på eggen hvor terrenget ble heller bratt.
Skråningen ned mot Løvstien er preget av nedfallstrær og om det har vært en sti ned her, så har den gått med i dragsuget da trærne veltet. Vi kom oss ned uten problemer, men litt klamring, klyving og fomling var involvert.



Vi var tidlig ute som vanlig, og hadde hatt fjellet noenlunde for oss selv. Da vi nærmet oss bilen igjen, var folk ferdig med søndagsfrokosten og det var blitt en skikkelig utfart opp mot Løvstakken.

Sondre og Frode ved varden på Løvstakken - et av de 7 fjellene rundt Bergen

Vi trekker pusten før vi klyver ned "stien" mot Løvlien 

Byen så kjempestor ut, i dette lille vinduet ut mellom trærne

God søndagstur alle sammen, og meld dere gjerne på LøvstakkenOpp 14 mai!

I dag er det 400 år siden William Shakespeare døde

De fleste som følger med på bloggen min har fått med seg at jeg i år driver og markerer William Shakespeares liv og levnet. Dette innebærer å se og lese så mange som mulig av hans stykker. I tillegg vil jeg lese om ham og romaner som er gjendiktninger av stykkene hans.

I mars besøkte jeg Stratford upon Avon, hans hjemby. Her vokste William opp i en stor familie, med en far som var håndverker. Han bodde i London i mange år men returnerte til Stratford upon Avon før han døde. Han ligger begravet i kirken her.

Den lille byen et par timers togtur nord for London, er vel verdt et besøk. Det er nydelig vakkert her, og muligheter for å gå tur eller gjøre sportslige aktiviteter er mange.

The birthplace - hjemmet til William Shakespeare som nå er et museum

Kirken i Stratford upon Avon hvor William Shakespeare ligger begravet

Royal Shakespeare Theatre - vel verdt et besøk

Et sitat fra Stormen inne fra museet i Shakespeares hjem

Elven Avon  strekker seg rett gjennom den lille byen (sjekk anden som stuper...)

Nesten alle husene i sentrum er bygget i denne stilen

Stemningsfull underholdning på elvebredden

RIP William Shakespeare - du skulle bare visst hvor mange som bryr seg om deg og det du utrettet i livet ditt. 

Der regnet faller av Catherine Chanter

Igjen begynte jeg på en roman som jeg ikke visste noe som helst om. Et artig utgangspunkt, som denne gangen gjorde romanen ekstra spennende. Det nærmest dystopiske bakteppet i romanen gjør den unik, og ekstra spennende å lese.

Fra bakpå boken:
Hva gjør du når du blir anklaget for mordet på ditt eget barnebarn? Eller når du blir lurt inn i en religiøs sekt? Når alt går i oppløsning, tør du å grave i fortiden? Kan du stole på svarene du finner? Ruth Ardingly har nettopp blitt løslatt fra fengsel, mistenkt for mordet på barnebarnet sitt, Julien på syv år. Hun skal fortsette å sone i husarrest på hjemgården sin, Kilden. Det er et av få steder med vann i et England rammet av ekstrem tørke, mistenkeliggjøring og paranoia. Nå forsøker Ruth å sette sammen bitene av tragedien som oppløste ekteskapet, familien og drømmen hennes. Der regnet faller er en nydelig, øm og skremmende roman om å miste seg selv.

Forlag: Bazar

Utgitt: 2015

Sider: 378

Kilde: Leseeks

Der regnet faller fenget meg fra første til siste side. Det dystre bakteppet som tar utgangspunkt i at det ikke har regnet i England på over to år, gir en nerve til handlingen. Gården som Ruth og mannen Mark har kjøpt på landsbygda et stykke utenfor London, er frodig og ikke plaget av tørken. Når resten av landet sliter med rasjonering og matmangel, blir Ruth og Mark beskyldt for å stjele vannet.

Der satt de og snakket i vei om permitteringer og økende kriminalitet, betongdekkede hager og melkemangel, om redusert drift på undergrunnen og halvtomme hyller på supermarkedet, mens vi serverte lunch bestående av vår egen kylling, våre egne poteter, vår egen brokkoli, pastinakk og tranebærsaus, og alle skålte for kilden og var skjønte enige om at vi hadde kommet oss vekk i grevens tid.

I "nåtid" har det skjedd en hel masse, og vi følger Ruth når hun, sammen med tre voktere, blir ført tilbake til gården, for å sone dommen sin. Hva som har skjedd fra de kjøpte gården og til hun kommer hjem etter rettssaken, blir avdekket utover i romanen, og denne handlingen skal jeg ikke røpe.

Catherine Chanter bruker et nydelig språk og skriveteknikken hennes er helt spesiell. Vi befinner oss i nåtid samtidig som det hele tiden smettes inn historier fra fortiden. Dette blir ikke forvirrende, men det er viktig å være "våken".

Da han kom inn på kjøkkenet igjen, visste jeg ikke om det var regndråper eller tårer på kinnene hans, og hva det enn var, hadde jeg lyst til å kysse dem bort, men det var en avstand mellom oss, og kjærligheten min føltes ikke stor nok til å dekke den. 

Romanen handler om tilhørighet, ensomhet og drømmer som ikke blir innfridd. Ruths forhold til den narkomane og litt ville datteren er det spennende å lese om. Det er ikke lett å være mor når en kommer til kort, og når det er et barnebarn inni bildet, blir forholdet til denne også påvirket.
Mark har også en fortid som byr på intriger, og legger lodd på vekten i ekteskapet deres.

Den prisbelønnede forfatteren Catherine Chanter har tidligere skrevet dikt og noveller. Der regnet faller er hennes debut som romanforfatter. En fantastisk bra debut, spør du meg!

Miss Blackpool av Nick Hornby

Nick Hornby er vel noe av det mest engelske en kan lese, og til tross for byen tittelen henleder oppmerksomheten mot, foregår det meste i swinging London.

Forlagets introduksjon:
Vi er i England på 1960-tallet. Da Barbara Parker blir kåret til Miss Blackpool, går det raskt opp for henne at hun ikke vil være missedronning. Hun vil få folk til å le, slik heltinnen hennes, Lucille Ball, gjør. Dermed reiser hun fra familien og hjembyen i nord for å søke lykken i London.

Barbara får jobb i parfymeavdelingen i et kjøpesenter i Kensington, samtidig som hun prøver å finne ut hvordan hun skal bli oppdaget. Et møte med en agent gir henne navnet Sophie Straw og muligheten til å komme på audition til en komiserie. 

Hun får rollen i en BBC-sitcom, og hele folket forelsker seg i henne og serien.
Men etter hvert begynner samarbeidet mellom de involverte i serien å by på utfordringer, og det skal vise seg at ingenting varer evig når livets prøvelser trenger seg på.

Romanen har en ytre handling som ved første øyekast kan virke temmelig banal og flåsete. En times tid inn i lyttingen ristet jeg på hodet av alle platthetene og klisjèene, men satte min lit til at selveste Nick Hornby helt sikkert har mer og komme med.
Og det hadde han, for etter Barbra, heretter kalt Sophie har sjarmert manusforfatterne Bill og Tony til å gi henne en sjanse, finner historien sitt fotfeste.

Det er mye snakk om produksjon av tv-serier i denne romanen, og det er jo det disse unge menneskene driver med så det hører med, og de som liker dette miljøet, vil elske romanen. Karakterene får fort kjøtt på beina, og det er ikke vanskelig å se for seg verken Clive som spiller Jim i serien Barbara (og Jim), produksjonssjefen Dennis eller de to serieforfatterne.

Romanen finner sted på 60-tallet, og dette tiårets utfordringer preger også handlingen. Kvinner og deres karierer diskuteres, abortspørsmålet, og seksuelle preferanser. Homofili er fremdeles forbudt ved lov, og jobber du i BBC, er det ikke snakk om å innrømme at du er homofil.
I England på 60-tallet ser befolkningen veldig "engelske" ut, og når det begynner å flytte mørkhudede til London, er også dette noe som belyses i dialogen karakterene i mellom.

Etterhvert får handlingen en alvorligere undertone, hvor karakterene i sitcom`en, skuespillerne og forfatterne på hver sin måte bidrar til dette. Når siste del starter og vi har hoppet frem til vår tid, introduseres enda et tema. Forfatterne Bill og Tony møter igjen Sophie for å skrive et teaterstykke som skal føre Barbara og Jim sammen igjen. Det er nesten litt vemodig å høre om aldrende skuespillere og deres navlebeskuende selvopptatthet, men alt i alt er det mer morsomt enn tankevekkende.

Nick Hornby balanserer på kanten av det banale mange ganger, men leseren/lytteren må ta i betraktning at verden har gått videre siden 60-tallet, heldigvis for det. Med det vil jeg påstå at han greier å få frem et genuint bilde av tankegangen til de som var ung på denne tiden, selv om det kan virke litt klisjèaktig nå.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2016

Lyttetid: 10 timer og 21 min.

Kilde: Lytteeksemplar

Adresse Alberta av Victoria Bø

Adresse Alberta er mitt første møte med forfatteren Victoria Bø, men det kommer ikke til å bli det siste, for etter denne romanen må jeg ta en titt på det andre hun har skrevet.

Forlaget om romanen:
Jenni bor på gården Land i Alberta. Hittil har tilværelsen hennes bestått mest av hverdager. Jenni liker livet sånn. Men en dag kjøper mannen hennes en enveisbillett til Arizona uten å invitere henne med.
Jenni har bare noen uker på å få ryddet ut av Land og å sikre en ny fremtid for seg og sønnen. Familien hjemme i Norge er ikke til hjelp, men tretti år i Canada har gjort Jenni modig. Hun skaffer seg en jobb som fører nye mennesker inn i livet hennes. Mennesker, en illsint bjørnebinne og en nevrotisk papegøye som plukker fjærene sine og imiterer lyder fra cocktailselskaper. I møtet med den eksentriske eldre kvinnen Summer fra England og Siren, en ung student fra Oslo som sjelden vet sitt eget beste, oppdager Jenni at det å hjelpe andre, kan være nettopp det hun trenger for å hjelpe seg selv. 

Hvis romaner kan sammenlignes med elver så er Adresse Alberta floden Amazonas. Den fremstår som sakteflytende og rolig, men med et indre landskap det gjør godt å vandre i.

Historien er kjempefin, jeg blir fort glad i stakkars Jenni som så brått og plutselig ble forlatt av sin mann. Hun er heldigvis ikke "stakkars" så lenge, for dette er en dame med bein i nesa, og skjebnen deler heldigvis ut noen gode kort etter hvert.

Romanen er medrivende på den måten at jeg hele tiden ville vite hva som kom til å skje videre. Handlingen er til tider spennende, langt fra forutsigbar, og bærer ikke preg av klisjèer som temaet "forlatt kvinne" gjerne kunne hatt. Språket Victoria Bø bruker er nydelig, og flere av bildene hun bruker fikk meg til å stoppe opp og tenke.

Romanen anbefales som du sikkert skjønner på det varmeste. Ta gjerne en titt på andre som har lest og skrevet mer utfyllende om boken:

Rose-Marie, Groskro, Beathesbokhjerte

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2016

Sider: 300

Kilde: Leseeksemplar

Kjøpmannen i Venedig av William Shakespeare

Etter å ha lest romanen Shylock is my name av Howard Jacobson nylig, var det tid for å lese Kjøpmannen i Venedig, som er det Shakespearestykket romanen er bygget på. Stykket har jeg sett fremført som opera en gang, uten at jeg vil påstå at jeg husket handlingen så godt av den grunn.

Kjøpmannen i Venedig er et lystig forviklingsskuespill som hedrer den kløktige og snartenkte kvinnen. Det er ingen som dør i denne beretningen, noe som er ganske så ulikt Shakespeare sine andre stykker. Boken er lettlest, og fornøyelig underholdende, og en fin inngang til Shakespeares verker.
Jeg har lest Andrè Bjerke sin oversettelse fra 1996, og denne hadde et språk som var autentisk til tiden handlingen er satt i, men overkommelig for den norske leseren av i dag.

Skriveteknikken og vinklingen Shakespeare benytter seg av begynner å bli velkjent for meg, etter at jeg har blitt bedre kjent med forfatteren. Ingen beskyldte vel Shakespeare for å strø om seg med klisjèer, men også i denne historien finner det sted en maskerade, en ring på avveie, kvinner som kler seg ut som menn og skip som går ned i stormen.

Handlingen går kronologisk for seg og er enkel å følge. Vi møter Portia, en rik kvinnelig arving som er gifteklar. Beilerne hennes blir satt på en prøve som involverer å velge blant tre skrin, noe som skal bevise om de er henne verdig. Bassanio ønsker å beile Portia, men har ikke penger så han ber sin venn Antonio om et lån. Siden kjøpmannen ikke er likvid akkurat nå må han selv låne pengene fra jøden Shylock, og det er tilbakebetalingen av dette lånet, som gir historien sitt høydepunkt.

Det ryktes at Antonios båter har gått ned i stormen, og dermed også alle hans verdier. Shylock krever lånesummen tilbake, men siden han ikke kan betale krever han "gebyret" som er et pund kjøtt skåret av Antonios kropp, nær hjertet. Jødens ubøyelige stahet på dette punktet ryster meg, så jeg føler ikke med ham når bildet snur senere i historien.

Damene Portia og hennes terne Nerissa tar ansvar og finner en måte å lure både Shylock og Dogen av Venedig som skal avgjøre saken, og det hele ender lykkelig.

En sammenligning med Howard Jacobsons versjon Shylock er mitt navn:
Da jeg leste Et gap i tiden, som er en "romanifisering" av Et vintereventyr, leste jeg Shakespeares stykke først, og romanen etterpå. Denne gangen gjorde jeg det motsatt, leste romanen først og stykket etterpå, men jeg vil for ettertiden lese romanen etter jeg har lest stykket.

I dette stykket møter vi Shylock og datteren Jessica, og min fryd var stor da også uttalelsen "Shylock er mitt navn" dukket opp som en replikk, i første scene, fjerde akt. Da er Shylock riktig ille ute etter å ha vist seg fra sin minst menneskelige side frem til nå.
De store trekkene fra stykket kan ses igjen i handlingen i romanen. Når jeg sier kjenner igjen, så mener jeg det, for handlingen er ganske så ulik.

I stykket som i romanen får jødene unngjelde. Det er diskutert om dette er et antisemittisk stykke, og jeg synes Shakespeare skildrer jødene på en sånn måte at vi får avsmak for dem, noe som gjør at den urett som begås mot jøden Shylock mot slutten, nesten føles rettferdig.

Både romanen Shylock er mitt navn og William Shakespeares stykke Kjøpmannen i Venedig anbefales på det varmeste!

Kjøpmannen i Venedig kom ut i 1596, mitt eksemplar er en oversettelse til norsk av Andrè Bjerke fra 1996, og boken er lånt på biblioteket. 

Søndagstur med kulturhistoriske innslag? Hjortland - Vikinghytten

Varde med rettningsviser på Vardeggen

Min tur over fjellet var preget av blå himmel og faste myrer å gå på. Kjører man inn Hjortlandsdalen og parkerer på parkeringsplassen der, starter turen med noen kilometer på fin grusvei. Der denne slutter tar man til høyre og følger sti opp mot toppen hvor stien kobler seg på trasèen Rollandfjellet - Vikinghytten. Stien har blitt utbedret med klopper over de bløteste myrene, så det er fint å gå (det er "litt" bratt)

Etter en knapp times tur fra parkeringen kommer man opp på eggen til dette skiltet

Utsikt fra Henrik Krohns minnevarde

Det er nydelig utsikt og mange fine hytter på byfjellene rundt Bergen

Her ser man varden med Vikinghytten i bakgrunnen

Før man når Vikinghytten, på venstre side vil man gå forbi en retningsviser, satt opp til minne om Henrik Krohn. Retningsviseren sier oss navnet på alle toppene vi ser når vi snur oss 360 grader rundt. Den står åpent og fint til, men er lett å gå forbi, for når en har blikket vendt fremover på stien.

Toppen av varden med rettningsviseren

Noen av toppene den peker mot

Minneplakett satt opp i 1948 til minne om legen Henrik Krohn

Min tur gikk videre mot Rundemanen og ned til byen hvor jeg tok bussen hjem. Selv om dagen startet med -2 på gradestokken var dette fin-været meldt så alt som kunne krype og gå var ute og nøt været i dag. Nå skal det sies at jeg ikke traff mange sjeler på strekningen Hjortland - Vikinghytten.

Ønsker alle en riktig fin søndagstur  - måtte finværet vare ut dagen!!

Min søsters grav av Robert Dugoni - bok I av III i en serie

Robert Dugoni er en kritikerrost forfatter fra USA. Han har sin styrke innen advokatfiksjon, og selv om denne historien åpner som en politiroman går vi etterhvert over til et rettssalsdrama. Min søsters grav er første bok i en trilogi.

Forlagets presentasjon:
I tjue år har Tracy Crosswhite stilt spørsmål ved etterforskningen av søsteren Sarahs forsvinning og den påfølgende rettssaken. Hun tror ikke at Edmund House – en tidligere straffet voldtektsmann og mannen som ble dømt for drapet på Sarah – er den skyldige. Saken motiverer Tracy til å jobbe for å opprettholde lov og rettferdighet, og hun blir etterforsker i Seattle-politiet og vier livet til å oppklare drapssaker.

Da Sarahs levninger til slutt blir funnet i nærheten av hjembyen deres, nord i Cascade-fjellene i delstaten Washington, er Tracy fast bestemt på å finne svarene hun har lett etter. Men i letingen etter den virkelige drapsmannen avdekker hun mørke, gamle hemmeligheter som kommer til å forandre hennes forhold til fortiden for alltid – og åpne døren til en dødelig fare.


Begynnelsen på historien er preget av at vi får Sarahs historie i små drypp. Dette er markert med kursiv, og det blir etterhvert ganske mye kursiv å lese, siden også Tracys etterforskning frem til likfunnet blir skrevet i kursiv. Nåtidshistorien begynner med at de har funnet et skjelett i skogen, og det blir med en gang fastslått at dette er levningene av Sarah, som forsvant 20 år tidligere. De neste hundre sidene er preget av at leseren vet hva som skal skje. Når de finner liket, så vet vi hvem det er og når de finner beltespennen så vet vi også hva dette dreier seg om. Dette at vi på forhånd er informert om hendelsene tar brodden av spenningen, og interessen for hva som skjer videre daler.

Etterhvert utvikler historien ser etter en tradisjonell lest, med mye politiarbeid, litt personlige intriger, ispedd mimring om hendelser fra barndommen til Tracy og Sarah.
Tracy og advokaten Dan jobber hardt for å få gjenopptatt Sarahs sak, noe som betyr at Edmund House som sitter fengslet for drapet blir løslatt.

Det er ikke før helt mot slutten at action nivået når de høyder jeg liker. De siste hundre sidene ville fått et høyt score hos meg, hadde det ikke vært for at det var rein stålvilje som fikk meg så langt.

Er du på jakt etter en klassisk krim, som ikke gjør deg redd for mørket, så kan du trygt satse på Min søsters grav. 

Forlag: Gursliberg

Utgitt: 2014/på norsk 2015

Sider: 446

Kilde: Leseeks

I år markerer vi at det er 100 år siden Roald Dahl sin fødsel

Roald Dahl ble født i Cardif i Wales i september 1916. Hans foreldre var norsk, derav det norsk-klingende navnet, så det er ikke rart at mange her hjemme har trodd at han er norsk. Mange av bøkene hans er oversatt til norsk, og han har blitt en kjær forfatter også for oss nordmenn.


Han er nok mest kjent for sine bøker for barn, men han har skrevet romaner, noveller, filmmanus og skuespill også. Han debuterte som barnebokforfatter med The Gremlins i 1943, denne boken er en av de få som ennå ikke er oversatt til norsk.

My candle burns at both ends
It will not last the night
But ah my foes and oh my friends
It gives a lovely light

Illustrasjon fra Danny og den store fasanjakten

Det er mye som kan fortelles om Roald Dahl, som forfatter og som menneske. Jeg ble imponert når jeg leste om ham, og anbefaler deg å klikke på lenken for å bli bedre kjent med ham.
Denne fantasifulle og barnekjære forfatteren døde av leukemi i 1990, da var han 74 år gammel. Teksten over var mottoet han levde etter, så vi får håpe han gikk bort som en mann med ro i sjelen.

Bloggeren Elida, på bloggen My first, my last, my everything har inspirert meg til å se nærmere på Roald Dahl i år. Selv er hun godt i gang med å lese og høre forfatterens bøker, et prosjekt jeg falt pladask for. Jeg har ikke lest noe av forfatteren de siste 30 årene, så selv om jeg kjenner handling og tittel på en del av det han har skrevet så tenker jeg at en gjennomgang er på sin plass.

Her vil jeg samle lenker over titler jeg har lest, hørt eller sett i år:

• Danny the champion of the world - bruktbok kjøpt på TLB i mars.
• Matilda - hørt på lydbok
• SVK - hørt på lydbok
• Gutt - en slags selvbiografi
• Et hode kortere - novellesamling
• Heksene - bok fra bokhyllen hjemme

Menn uten kvinner en novellesamling av Haruki Murakami

Haruki Murakami er en av mine favoritter. Han har en egen skrivestil, og stemningen i fortellingene hans er ofte den samme, men historiene er ytterst forskjellige. Menn uten kvinner er en samling bestående av 7 ferske noveller. Gled deg, dette er en snopepose med få men utvalgte biter!

Som tittelen på novellesamlingen antyder handler de syv novellene om menn som lever alene. Dette er menn i forskjellig livssituasjon, med helt ulike problemer å stri med.

I den første novellen Drive my car møter vi skuespilleren Kafuku, som har mistet sin kone men ikke får ro i sjelen siden det er noe spørsmål angående henne han ikke har fått svar på. Den mellommenneskelige dynamikken mellom ham og hans nyansatte sjåfør Misaki, er fornøyelig å følge med på, og jeg likte novellen og også slutten veldig godt.

Yesterday er et flyktig møte mellom to gutter i 20 års alderen. Jeg-personen ser tilbake på sitt liv som ung student, og når melodien til Yesterday strømmer inn i ørene hans, minnes han Kitaru som han kjente noen få måneder. Det er en ettertenksom novelle som får en til å tenke på mennesker som krysser ens sti.

Jeg skal ikke avsløre hvilket som er Det selvstendige organ, som den tredje novellen heter. Vi møter forfatteren Tanimura som forteller historien til den 52 år gamle legen Tokai.  En snodig karakter med et helt eget syn på hvordan han vil leve livet sitt. Denne historien har en forbløffende oppbygging og en slutt som jeg absolutt ikke så komme.

Sjeherasad er navnet på dronningen i Tusen og èn natt, og også navnet på den neste novellen. Habara er av uviss grunn tvunget til å holde seg inni huset sitt. To dager i uken kommer en middelaldrende kvinne til ham med matvarer, bøker og annet han trenger. Når hun er ferdig å rydde tar hun av seg klærne og kryper oppi sengen hans, hvor de har en intim stund. Dette er den mest Murakamiske av novellene, og også den mest sensuelle.

Kino handler om en mann som ikke er i kontakt med følelsene sine. Mange av Murakami sine historier handler om noe annet enn det de ved første øyekast ser ut til, så også novellen Kino. Her er det mye som ikke er forklart, og forfatteren holder seg til den gåtefulle stilen han er kjent for.

Da Samsa ble forelsket er nok den novellen jeg fant mest fornøyelig, og selv om jeg hadde lyst å ile videre å få med meg den siste i samlingen, så jeg meg nødt til å ta en liten pause. Murakami har jo skrevet om Kafka tidligere og jeg har vært og sett Prosessen på Nationaltheatret, så dette ble virkelig artig lesning. I denne novellen befinner vi oss for første gang utenfor Japan. Vi er i Praha, som invarderes av soldater med lange svarte støvler, og midt oppi kaoset som råder våkner insektet Samsa opp som menneske.

I tittelnovellen Menn uten kvinner er det verdens nest ensomste mann som sender varme tanker til den han mener må være verdens ensomste mann. Novellen er fin, skjønn, nyyyydelig og beskriver på en følsom måte hvordan en kan sørge over tapet av noen som en forlengst har forlatt.

Det er rett og slett umulig å skulle rangere novellene, for de er alle like gode. Alle er fortalt fra en manns ståsted, men det er nok av kvinner med i novellene. Jeg gjør meg noen tanker om japanere når jeg leser, har de et så lett forhold til sexualakten som det kommer frem her? og hva er det med japanere og selvmord?
Noen av novellene er "typisk" Murakami, mens andre igjen har en mer rett fram oppbygning. Stemningen og følsomheten går igjen i alle historiene, som tar for seg identitet og ensomhet, og alle historiene ble avrundet på en måte som tilfredsstilte denne leseren. Full pott på terningen, og sterke anbefalinger om å lese sendes herved videre!

Les gjerne Rose-Marie sin omtale av boken!

Forlag: Pax

Utgitt: 2014/på norsk 2016

Sider: 267

Kilde: Leseeksemplar

Matilda av Roald Dahl - drømmelesning for en barnekjær bokorm!

Roald Dahl ville fylt 100 år i september i år, og derfor blir han feiret på mange forskjellige måter. Jeg markerer jubilanten på bloggen med å lese og gjenlese ham etter beste evne. Noe har jeg lest selv som barn, og i kjelleren fant jeg tre bøker som de eldste barna mine har lest. To av bøkene har jeg valgt å høre på lydbok, nyinnspilte lydbøker som anbefales.

Forlagets presentasjon:
Matilda er en helt spesiell jente med usedvanlige evner. Hun lærer å lese i en alder av 3 år, og bøker blir hennes store glede og lidenskap. I tillegg har hun overnaturlige evner. Ved hjelp av konsentrasjon klarer hun å flytte på gjenstander. Men Matilda vokser opp i en familie som bare er opptatt av penger og TV. De legger ikke merke til Matildas spesielle evner. Når Matilda begynner på skolen, gleder hun seg og tror at nå skal hun endelig få lære mange nye ting. Men hun ligger langt foran de andre elevene, og dessuten blir møte med den slemme og grufulle overlæreren frøken Pitbull. 

Eneste forholdet jeg har hatt til Matilda er at jeg har sett at det går som musical i London, og det har det gjort i årevis. Boken er jo nydelig, hvorfor har jeg ikke lest denne for barna mine? Vel, vel... det er aldri for sent å lese den for seg selv i alle fall.

Dette er en historie om et kunnskapstørst barn som ikke får det hun trenger og fortjener av foreldrene sine. Når hun begynner på skolen opplever hun stor urettferdighet i forhold til hvordan den strenge rektoren behandler barna, og greier med sin klokskap og sine evner å ta hevn på rektoren.
Heldigvis møter hun Ann Honney, klasseforstanderen sin, som ser Matilda for den hun er, og tar seg av henne.

Inger Lindheim Gundersen leser fortreffelig, selv om jeg måtte skru ned lyden når rektoren var på besøk i klasserommet og skrek så voldsomt og så lenge til barna. 

Matilda er en sterk og selvstendig jente akkurat som Pippi, en jente som ikke lar seg pille på nesen og som vet hva hun vil. Roald Dahl får frem et tidsriktig bilde av hvordan menneskene levde på den engelske landsbygda i 1988, og jeg priser meg lykkelig for at respekten for barn har bedret seg siden den gang. Perfekt lesing for jenter (og gutter) i barneskolealder, men også en nydelig roman for oss voksne.

Neste gang jeg er i London må jeg gå å se denne musicalen!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2016

Lyttetid: 4 timer og 14 min.

Kilde: Lytteeksemplar

Fanget av Lilja Sigurdardottir - første bok i en serie på tre!

Bankkollaps og aske har blitt det nye bildet av Island. Denne romanen er plassert midt i dette bildet, med havarerte ekteskap og narkotikakriminalitet som bakteppe. Et moderne Island og et miljø det var spennende å bli kjent med.

Fra bakpå boken:
Sonja er en enslig mor på 31 år som har forlatt sin mann til fordel for en kvinne, Agla. I skyggen av finanskrisen på Island sliter Sonja med å få endene til å møtes slik at hun kan få tilbake omsorgen for sønnen Tomas, som bor hos faren. I et desperat og lite gjennomtenkt forsøk på å skaffe penger, lar Sonja seg overtale til å smugle kokain inn til Island. En eldre og erfaren toller på Keflavik flyplass fatter imidlertid interesse for den velkledde forretningskvinnen som han stadig ser ankomme fra utlandet.

Mens Sonja pønsker ut kreative metoder for å smugle sine forbudte varer gjennom tollen, graver hennes elskerinne Agla seg stadig dypere ned i løgn og fortielse for å skjule sin delaktighet i bankskandalen som har drevet Island til konkursens rand. Agla er en tidligere kollega av Sonjas eks-mann, som også bærer på mørke hemmeligheter. 

Denne thrilleren skildrer et dramatisk trekantforhold og et spennende kappløp hvor leseren står på de kriminelle sin side. Både Agla og Sonja bærer på historier som gjør at vi føler med dem, men kan vi ikke stikke under en stol at det de gjør medfører å bryte loven. Allikevel ønsker en hele tiden at de skal lykkes med sine forsetter.

Historien er handlingsmettet og bød ikke på et kjedelig øyeblikk. Flere uventede vendinger ga flere overraskelser underveis, og selv om Sonja rotet det skikkelig til for seg selv, fikk forfatteren handlingen til å gå opp på en logisk og realistisk måte.

Forfatteren skriver godt, hun har mange gode beskrivelser av hvordan en nesten ved en tilfeldighet, kan bli kriminell. Jeg likte også den naturlige måten hun skildrer forholdet mellom Sonja og Agla, som er veldig usikker på din egen seksualitet.

Selv om dette er første bok i en serie på tre, så ble historien avsluttet på en sånn måte at jeg ikke savnet en fortsettelse. Uansett gleder jeg meg til å lese neste bok, for jeg er spent på hva det blir lagt fokus på her. Thrilleren anbefales på det varmeste!!

Forlag: Font

Utgitt: 2016

Sider: 330

Kilde: Leseeks

Shylock is my name av Howard Jacobson

I anledning feiringen av Shakespeare i år leser jeg forlaget Hogarths 8 utgivelser av berømte stykker som William Shakespeare skrev, gjendiktet som romaner. Det er kun en av bøkene i serien som har kommet ut på norsk, Jeanette Wintersons Et gap i tiden, som bygger på Shakespeares Et vintereventyr.
Forfatteren av Shylock is my name Howard Jacobson, har allerede vunnet the Man Booker Prize en gang (2010), i tillegg til å ha en bok på shortlist (2014) og en på longlist (2006). Foretrekker du den norske oversettelsen kan du glede deg til 2 mai 2016, for da kommer Shylock is my name ut på norsk.

Romanen starter opp med tre innledninger. Simon Strulovitch skal ganske snart møte Shylock, men til å begynne med blir vi kjent med de to mennene hver for seg. De har begge en datter og fraværende koner.

Den tredje innledende historien tar oss med til et område sør i Manchester som kalles The Golden Triangle, hvor vi blir introdusert for den unge damen med det lange navnet Anna Livia Plurabelle Cleopatra A Thing Of Beauty Is A Joy Forever Christine. Hun er det vi kaller stinking rich, men er deprimert og ønsker å bli elsket for den hun er, ikke for det hun har. Hun begynner å ta "sorg-klasser", og det er her hun møter like rike, vellykkede og miserable D´Anton, som sørger like mye som henne over tomhet i livet.


Den jødiske Simon Strulovitch er gift med Kay og de har en datter Beatrice på 16 år. På Beatrices 14 års dag ble moren rammet av slag, og har siden vært sengeliggende og veldig syk. For å oppsøke ro og kontemplasjon oppsøker Strulovitch den lokale gravlunden, og det er her møter han Shylock som sørger over sin døde kone. Han har også en datter, Jessica men hun er bare så vidt nevnt i romanen.

Hendelsesforløpet er ikke enkelt, men jeg vil forsøke å gjengi handlingen i korte trekk. Etter deres møte på gravplassen inviterer Strulovitch med seg Shylock hjem. De tar en drink sammen, og Shylock blir overtalt til å overnatte, et tilbud han takker ja til, og en ordning som varer i flere dager.

Disse to jødiske herrene er jødiske på forskjellig måte, og diskusjonen dem imellom tar for seg nettopp dette. Romanen handler mye om livets paradokser, vekten av historien jødene bærer med seg og moral generelt. Dialogen dem imellom er konkret, personlig og veldig "her og nå", men lærdommen jeg trekker av å være en flue på veggen, belyser jødedommens mange irrganger på en interessant måte.

Historien som utspiller seg, har ikke noe med Shakespeare å gjøre, men er allikevel fremstilt på en måte jeg kjenner igjen fra de stykkene jeg har sett. Her er det intriger og misforståelser som fører til forviklinger. Forfatteren forsøker ikke å være morsom, og heldigvis for det, for da kunne det blitt ganske så banalt. I stedet får vi en tankevekkende og uventet alvorlig roman om det å leve jødisk eller ikke. Forfatteren er selv jødisk, så tradisjonene og ritualene har han godt grunnlag for å reflektere over. Selv om det er sin egen religion han skildrer står han ikke tilbake for å være ganske så fordømmende over mye av det som jødene står for.

I tillegg til disse to herrene og deres fraværende koner, møter vi altså Beatrice, 16 år og rebell. Hun blir spleiset med fotballspilleren Granton som "på gøy" ville ha seg med en jødinne. Det er Plurabelle og D`Anton i fellesskap som setter i stand et møte mellom dem. Samtidig legger Plurabelle seg etter bilmekanikeren Barney, for å få en erfaring med "en vanlig mann", ikke en av de overfladiske mennene hun omgås med i livet sitt.

Forviklingene som oppstår innebærer en forsvunnet ring, et kunstverk som Strulovitch har, men som D`Anton vil kjøpe av ham på vegne av Barney, for at han skal unngå at Plurabelle går av hengslene siden ringen hennes er mistet. Som nevnt, den jødiske tradisjonen kommer sterkt frem i handlingen og uten at jeg skal røpe for mye kan jeg si at omskjæring er et hett tema.

Jeg hadde ikke lest Kjøbmannen i Venedig da jeg leste boken, så jeg bedrev ikke noen sammenligning eller forsøkte å gjenkjenne stykket i romanen. Nå kjenner jeg ikke Howard Jacobsons måte å skrive på, men jeg oppfattet språkføringen hans som komplisert. Selv leser jeg engelsk uten problemer, men i denne boken var det på hver side 4-5 ord jeg ikke kjente, ord som ikke finnes i den engelske dagligtalen. Språket tilførte på denne måten handlingen et Shakespeariansk preg, som jeg, til tross for at det bød på utfordringer å lese, satte stor pris på.

Shylock is my name kommer ut på norsk 2 mai. Jeg kommer til å lese den norske oversettelsen for å se om oversetteren har holdt seg til Howard Jacobsons måte å snakke på, og for å se om det norske språket "kommer til kort" i forhold til det fargerike og mangfoldige engelske språket som er brukt i denne romanen. Det som er gøy med sånne utfordringer er at det baller på seg. Nå må jeg jo lese noe annet av forfatteren for å se om han "alltid snakker sånn", også må jeg lese William Shakespeare sitt opprinnelige Kjøbmannen i Venedig, på engelsk eller norsk.

Her kan du se når alle bøkene i denne serien kommer ut - sjekk april 2017!!

Ønsker du å se hva mer Shakespeare-relatert jeg har gjort i år, ta gjerne en titt på denne lenken, som du finner igjen til høyre i bloggen. Omtaler av resten av bøkene i Hogarths serie med Shakespeare-gjendiktninger vil jeg også legge inn på denne siden. 

Danny the champion of the world av Roald Dahl

Danny og den store fasanjakten er den første boken jeg leser på nytt, som en del av min hylles til Roald Dahl i forbindelse med, at det i september er 100 år siden hans fødsel. Boken kjøpte jeg på min visitt til The London Bookbarge i mars i år, og fikk med lesingen av denne boken en kjempefin start på prosjektet mitt.

Boken er en av 17 bøker Roald Dahl skrev for barn og kom ut midt i hans forfatterskap, i 1975. Den skal sette søkelys på klassebevissthet, noe som var og er et viktigere tema i England enn i Norge. Jeg synes denne historien er en vidunderlig hyllest til kjærligheten mellom far og sønn, og en sterk påminner til alle foreldre om å gi sine barn den respekt det fortjener. Jeg trodde jeg "kunne" denne historien, men akk hvor mye jeg ikke husket eller hadde fått med meg.

Danny er 12 år og har siden moren døde da han var bitte liten, bodd sammen med sin far i en sigøynervogn. De driver et lite bilverksted med bensinpumpe, og greier seg fint med den lille inntekten. Jeg skriver "de" med vilje, for Danny har hele livet vært med og arbeidet sammen  med faren på verkstedet.

Det er ikke før langt ute i boken at den store fasanjakten finner sted. Før dette blir vi kjent med far og sønn, som lever et avslappet liv på alle måter. De eier lite, bor kummerlig og Danny må gå en lang vei til skolen, men de har hverandre.
Faren er en sånn som smiler med øynene, forteller fantastiske historier og har all verdens tid til sønnen sin. Måten Danny skildrer prosjektene deres flommer over av kjærlighet og beundring av faren, samtidig som vi som voksne skjønner at det faren gjør bunner i kjærlighet av reneste sort.

En natt Danny våkner opp er ikke faren der. Nå kommer det for en dag at faren drømmer om fasanjakt, noe familien hans har gjort i generasjoner og noe han bedrev før han ble alene med Danny.

Når Danny kommer opp med en genial plan for hvordan de kan fange alle fasanene som har tilhold i Mr. Hazells skog, blir faren ellevill, og det er denne planen de setter ut i live. Jeg vil ikke røpe fortsettelsen, for om du som meg, ikke husker detaljene, så er det gøy å få dem avdekket etterhvert som du leser. Spenning og overraskelser kan jeg i alle fall love deg.

Historien er fortalt av Danny, med et barns litt barnslige måte å fortelle på. Filosoferingen som er en del av handlingen er også sett fra et barns synsvinkel, men han har en ganske så moden måte å forklare de voksnes væremåte på.

Det er lett å forklare et barn forskjellen på rett og galt, og at vi selvfølgelig ALDRI skal bryte loven på noen måte. I denne historien gjør jo faren til Danny det med vitende vilje, og hele romanen går egentlig ut på å forklare hvorfor dette er greit.
Boken er utrolig vakker med masse humor, og selv om den er klassifisert for barn mellom 6-9 år, så vi jeg anbefale alle å lese den, store som små.

Det er Quentin Blake som har illustrert boken, og det er fotografier av hans tegninger jeg har med i dette blogginnlegget.

Er veldig glad for at Elida har inspirert og motivert til dette prosjektet!!

Den syvende demonen av Øistein Borge

Den syvende demonen er forfatterens krimdebut for voksne. Tidligere har han skrevet om Nino Glass, en serie for ungdom. Jeg har lest et par av disse bøkene, så det var derfor Øistein Borge sitt navn lød så kjent for meg.

Forlagets beskrivelse:
Når den norske næringslivstoppen Axel Krogh blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem på den franske middelhavskysten, sendes politimannen Bogart Bull fra Oslo for å bistå med etterforskningen. Selv om Krogh var en svært rik mann med en verdifull kunstsamling, er det eneste som mangler fra huset et lite maleri signert med et enkelt syvtall.
Snart viser det seg at forbrytelsen har sammenheng med begivenheter mer enn hundre år tidligere, da en gruppe billedkunstnere med Edvard Munch og Henri Matisse i spissen møttes til et fuktig arbeidsopphold i Sør-Frankrike.

Det er Kim Haugen som har lest inn denne lydboken, og det gjør han på en glimrende måte. Han uttaler de franske navnene på en overbevisende måte, og greier brasene med kvinnestemmene utrolig bra. Måten han leser om den spanske drosjesjåføren ville jeg gjerne hørt igjen, for den var priceless. Boken har også noen grusomme torturscener, og da er den godeste Haugen så fortvilet, at jeg har lyst å trøste ham og si "det går bra".

Denne kriminalfortellingen er av det klassiske slaget. Vi er i intet mindre enn tre tidsepoker, hvor to av delhistoriene etterhvert gir forklaring til hendelsene i den tredje.
Vi møter Bogart Bull, en politimann som er satt ut av spill, etter at hans kone og 12 år gamle datter ble drept i en trafikkulykke 6 måneder tidligere. Hans sjef presser ham i jobb igjen, og oppdraget er å hjelpe det franske politiet med å finne ut av hvem som drepte nordmannen Axel Krogh i sin leilighet på den franske rivieraen.

Den tidligste historien er den hvor Matisse og Munch er med. Dette er forklaringen på hvor de syv maleriene kommer fra, og hva som er betydningen av dem. Jeg lo godt da vi først ble kjent med dem, på toget sydover i Europa, hvor Munch var drita full, og jeg tenkte at den berømte maleren ville likt å bli fremstilt sånn. Dette knippet med kunstnere møter vi ikke igjen, men maleriene får en betydning for historien videre.

Den andre historien tar oss med til andre verdenskrig, hvor den franske motstandsbevegelsen sloss mot tyskerne. Her må jeg innrømme at jeg datt litt av lasset. Mange nye navn ble introdusert, og for meg som ikke har lett for å memorisere franske navn og ord, fløt det litt i ett. En stakkars ung gutt blir vitne til tyskernes ugjerninger, som beveget seg bort fra krigføring og over på å få tak i disse maleriene.

Bogart Bull kontakter den avdødes bror Aksel Bull som er bosatt på Mallorca. Det er nå han kjører drosje, og lærer seg at korset som har dukket opp i saken er et healdisk kors brukt som symbol for den franske motstandskampen. Etterforskeren vår nøster i tråder og finner til slutt ut av hvem som er gjerningsmannen.

Jeg syntes boken var spennende, litt tradisjonell og skrevet etter en kjent oppskrift, uten å bli forutsigbar. Identiteten til morderen ble holdt godt skjult, noe som gikk på bekostning av leserens mulighet til å tenke ut hvem denne er, tidlig i boken. Øistein Borge bruker et godt språk som passer til sjangeren, så med litt strengere regi og ikke fult så mange tråder for leseren å holde styr på, ville jeg gitt den full pott.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2016

Lyttetid: 9 timer og 50 minutter

Kilde: Lytteeksemplar

OG en roman av norske Veronica Salinas

Det var den flotte omtalen på bloggen Beathes bokhjerte som fikk meg til å dra fram padda og klikke meg inn på eBokBib. Heldigvis var boken ledig, og kort som den er, med sine 150 sider, var det fort gjort å lese. Selv om historien er kort, gjorde den inntrykk på meg, så jeg anbefaler den gjerne videre!

Forlagets introduksjon:
Jeg-personen i denne romanen går gjennom en identitetskrise. Hun er ny i Norge. Hverdagen er preget av rutinearbeid og språkkurs. Savnet etter hjemlandet Argentina er stort, men det er umulig for henne å reise tilbake.

OG er en enkel og samtidig kompleks roman om identitet og språk. En roman med et annerledes, sårt, friskt og ofte humoristisk blikk på Norge og menneskene som lever her. Og en roman om landet man har måttet reise fra.

For en nydelig roman! Den er sanselig og enkel på samme tid, med flotte bilder som får frem følelsene og tankene til hovedpersonen. Selv om hennes liv er forskjellig fra mitt var det mange ting å kjenne seg igjen i, blant annet beskrivelsen av yogakurset i begynnelsen og det at hun er au-pair, noe jeg også har vært.

Hun blir kjent med Monika på språkkurset. De snakker dårlig engelsk og har ikke samme morsmål, så kommunikasjonen dem i mellom består av de norske ordene de etterhvert får flere og flere av. I begynnelsen prøver de seg frem med å peke på norske ord i ordbøkene sine. Resten av historien blir formidlet til leseren som tanker og følelser, og alt blir en perfekt helhet.

Vi er på norskkurs.
Vi må lage setninger.
Jeg skriver og leser høyt til læreren:

- Buenos Aires,
frosker, sirisser, sol
og bjeffing uten meg.

Skildringene av Argentina innbefatter både den dramatiske historien til landet, og hovedpersonens egen historie. Jeg-personen er født i Buenos Aires et år før landet igjen ble et demokrati. Vi får høre om de politiske kuppene i landet, og forholdene befolkningen levde under. Familien er indianere, som har ord på seg for å være "menneskelig søppel", noe som har bidratt til å gjøre livet til familien vanskelig.

Betraktningene hun gjør seg om å være norsk og om oss nordmenn, er absolutt noe jeg kan kjenne meg igjen i.  Hun har mange tanker om å være en del av noe og følgelig også om å stå utenfor. At vi nordmenn til stadighet spør hverandre "alt bra?", uten å forvente annet svar enn "ja", er jo veldig sant.

Kontrastene i de to historiene er store, fra et Norge som er stille, ensomt og kaldt på flere måter, til dampende Argentina med plagsomme apekatter i mangotrærne krokodiller og papegøyer.

Romanen er ikke morsom i seg selv, men jeg-personen roter seg opp i noen hendelser som det er morsomt å lese om. For eksempel når hun i god tro kaller Assad for "pakkis", og hun ikke skjønner at dette er et skjellsord på norsk.

Takk til Beathe for glimrende lesetips! Med bok og palett har også skrevet om boken!

Boken kan nomineres for Bokbloggerprisen 2016, 

og det er mulig jeg kommer til å gjøre nettopp det.