I tjue år har Tracy Crosswhite stilt spørsmål ved etterforskningen av søsteren Sarahs forsvinning og den påfølgende rettssaken. Hun tror ikke at Edmund House – en tidligere straffet voldtektsmann og mannen som ble dømt for drapet på Sarah – er den skyldige. Saken motiverer Tracy til å jobbe for å opprettholde lov og rettferdighet, og hun blir etterforsker i Seattle-politiet og vier livet til å oppklare drapssaker.
Da Sarahs levninger til slutt blir funnet i nærheten av hjembyen deres, nord i Cascade-fjellene i delstaten Washington, er Tracy fast bestemt på å finne svarene hun har lett etter. Men i letingen etter den virkelige drapsmannen avdekker hun mørke, gamle hemmeligheter som kommer til å forandre hennes forhold til fortiden for alltid – og åpne døren til en dødelig fare.
Begynnelsen på historien er preget av at vi får Sarahs historie i små drypp. Dette er markert med kursiv, og det blir etterhvert ganske mye kursiv å lese, siden også Tracys etterforskning frem til likfunnet blir skrevet i kursiv. Nåtidshistorien begynner med at de har funnet et skjelett i skogen, og det blir med en gang fastslått at dette er levningene av Sarah, som forsvant 20 år tidligere. De neste hundre sidene er preget av at leseren vet hva som skal skje. Når de finner liket, så vet vi hvem det er og når de finner beltespennen så vet vi også hva dette dreier seg om. Dette at vi på forhånd er informert om hendelsene tar brodden av spenningen, og interessen for hva som skjer videre daler.
Etterhvert utvikler historien ser etter en tradisjonell lest, med mye politiarbeid, litt personlige intriger, ispedd mimring om hendelser fra barndommen til Tracy og Sarah.
Tracy og advokaten Dan jobber hardt for å få gjenopptatt Sarahs sak, noe som betyr at Edmund House som sitter fengslet for drapet blir løslatt.
Det er ikke før helt mot slutten at action nivået når de høyder jeg liker. De siste hundre sidene ville fått et høyt score hos meg, hadde det ikke vært for at det var rein stålvilje som fikk meg så langt.
Er du på jakt etter en klassisk krim, som ikke gjør deg redd for mørket, så kan du trygt satse på Min søsters grav.
Forlag: Gursliberg
Utgitt: 2014/på norsk 2015
Sider: 446
Kilde: Leseeks
Fikk med meg at du ikke likte denne noe særlig, selv likte jeg den veldig godt når jeg leste den i fjor men kanskje det er en krim som passer for de som ikke leser så mye krim? Jeg likte at den startet rolig og at man får forhistorien til det som skjedde før det blir action mot slutten. Men sånn er det, man kan ikke like alt like godt.
SvarSlettHatt våkenatt og har nettopp våknet, men nå er det ut i solskinnet. Ha en fin lørdag, Tine :-)
Tenker dette var i din gate ja, føler meg skikkelig hardbarka når jeg krever mer ut av en krim en dette her. Må si at den tok seg kraftig opp på slutten, men det greide ikke å veie opp til mer enn en 4`er :) Kos deg i solen, jeg har også gått tur i dag, tror sannelig jeg skal lage et blogginnlegg om det etter gammalt :)
SlettÅja,syntes jeg så en 3-er jeg, men 4 er slett ikke dårlig, da har noe stemt likevel da. Jeg tåler mer hardbarka krim enn dette jeg også altså men likte dette detektivarbeidet godt selv om det var en amerikansk stil over det. Gleder meg til å lese om turen din :-)
SlettStemmer at jeg la inn en 3`er først, men de siste 100 sidene reddet den opp et hakk :)
SlettJeg las denne boka i januar, og var noe lunken. Spennende nok, men typisk amerikansk. God helg! Jeg sliter med at jeg ikke skal lese så mye eller se på skjerm,(en liten øyeoprasjon), og er ikke tålmodig nok! Har ikke lydbøker heller!
SvarSlettVeldig amerikansk, det er helt sikkert. Håper øynene friskner fort, eller må du organisere deg bedre, så du kan bruke ørene :)
SlettDenne boka nådde ikke helt til tops hos meg heller, men en god bok likvel selv om den har sine svakheter. Ser du leser Der regnet faller. Ingen favoritt, men en spesiell bok.
SvarSlettForeløpig fryder jeg meg over Der regnet faller, litt mørk men med en god nerve :)
Slett