Miss Blackpool av Nick Hornby

Nick Hornby er vel noe av det mest engelske en kan lese, og til tross for byen tittelen henleder oppmerksomheten mot, foregår det meste i swinging London.

Forlagets introduksjon:
Vi er i England på 1960-tallet. Da Barbara Parker blir kåret til Miss Blackpool, går det raskt opp for henne at hun ikke vil være missedronning. Hun vil få folk til å le, slik heltinnen hennes, Lucille Ball, gjør. Dermed reiser hun fra familien og hjembyen i nord for å søke lykken i London.

Barbara får jobb i parfymeavdelingen i et kjøpesenter i Kensington, samtidig som hun prøver å finne ut hvordan hun skal bli oppdaget. Et møte med en agent gir henne navnet Sophie Straw og muligheten til å komme på audition til en komiserie. 

Hun får rollen i en BBC-sitcom, og hele folket forelsker seg i henne og serien.
Men etter hvert begynner samarbeidet mellom de involverte i serien å by på utfordringer, og det skal vise seg at ingenting varer evig når livets prøvelser trenger seg på.

Romanen har en ytre handling som ved første øyekast kan virke temmelig banal og flåsete. En times tid inn i lyttingen ristet jeg på hodet av alle platthetene og klisjèene, men satte min lit til at selveste Nick Hornby helt sikkert har mer og komme med.
Og det hadde han, for etter Barbra, heretter kalt Sophie har sjarmert manusforfatterne Bill og Tony til å gi henne en sjanse, finner historien sitt fotfeste.

Det er mye snakk om produksjon av tv-serier i denne romanen, og det er jo det disse unge menneskene driver med så det hører med, og de som liker dette miljøet, vil elske romanen. Karakterene får fort kjøtt på beina, og det er ikke vanskelig å se for seg verken Clive som spiller Jim i serien Barbara (og Jim), produksjonssjefen Dennis eller de to serieforfatterne.

Romanen finner sted på 60-tallet, og dette tiårets utfordringer preger også handlingen. Kvinner og deres karierer diskuteres, abortspørsmålet, og seksuelle preferanser. Homofili er fremdeles forbudt ved lov, og jobber du i BBC, er det ikke snakk om å innrømme at du er homofil.
I England på 60-tallet ser befolkningen veldig "engelske" ut, og når det begynner å flytte mørkhudede til London, er også dette noe som belyses i dialogen karakterene i mellom.

Etterhvert får handlingen en alvorligere undertone, hvor karakterene i sitcom`en, skuespillerne og forfatterne på hver sin måte bidrar til dette. Når siste del starter og vi har hoppet frem til vår tid, introduseres enda et tema. Forfatterne Bill og Tony møter igjen Sophie for å skrive et teaterstykke som skal føre Barbara og Jim sammen igjen. Det er nesten litt vemodig å høre om aldrende skuespillere og deres navlebeskuende selvopptatthet, men alt i alt er det mer morsomt enn tankevekkende.

Nick Hornby balanserer på kanten av det banale mange ganger, men leseren/lytteren må ta i betraktning at verden har gått videre siden 60-tallet, heldigvis for det. Med det vil jeg påstå at han greier å få frem et genuint bilde av tankegangen til de som var ung på denne tiden, selv om det kan virke litt klisjèaktig nå.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2016

Lyttetid: 10 timer og 21 min.

Kilde: Lytteeksemplar