Jeg hadde fått fatt i billett til Hamlet, bare to dager etter premieren. Jeg satt på tredje rad midt foran scenen og følte meg nesten deltagende i de dramatiske begivenhetene.
Oppsetningen var spesiell, siden flagrende gevanter, fløyter og bongotrommer var en betydelig del av scenografien. 90 % av skuespillerne var mørkhudede, bare to stykker som spilte utsendinger fra Norge, var kritthvite og ultrastraighte.
Paapa Essiedu var den unge mannen som spilte Hamlet. Han sjarmerte oss alle i senk, med sitt vinnende vesen og glimt i øyet. Litt rart å overvære noe som er en av Shakespeares store tragedier, hvor alle dør til slutt, og så sitter publikum og humrer og ler frem til det siste.
En av mange statuer i parken utenfor teateret |
Skuespillet skildrer på livlig vis den ekte og falske galskaps forløp – fra overveldende grådighet til buldrende raseri – og utforsker temaer som forræderi, hevngjerrighet, blodskam og moralsk korrupsjon.
I denne oppsetningen ble handlingen formidlet med mye musikk, farger og humor. Hamlet oppførte seg som en gal mann, men noe eksistensiell krise gjennomgikk han ikke.
Selv om jeg gikk alene til teateret var jeg ikke ensom. Jeg fikk sete ved siden av en pratesyk mann i åttiårene og vi pratet om alt mellom himmel og jord.
Vil du se hva annet Shakespeare-relatert jeg har gjort i dette jubileumsåret, kan du klikke deg inn her, hvor jeg samler linker til alle årets små og store markeringer. Kom gjerne med tips, hvis du har lest/sett noe du vil anbefale videre.
For en fantastisk reise du har tatt! Utrolig herlig å kunne gjøre noe slikt. En opplevelse forlivet, tenker jeg.
SvarSlettJeg ser mye teater her hjemme i Bergen, men det er gøy å oppleve andre skuespillere også. Hamlet i Stratford upon Avon har vært en drøm lenge, og endelig klaffet det :)
SlettSå morsomt å oppleve dette i England! Flott tur du er på.
SvarSlettEr og er, har nok kommet hjem for lengst. Det er mye en kan få skvist inn på en langhelg når en bare er fokusert. Påsken tilbringes hjemme til en forandring :)
Slett