Visepolitikommissær Axel Steen blir innhentet av fortiden da han en stekende varm sommerdag får en telefon fra Kriminalteknisk Center. Det viser seg at DNA-prøver tatt i forbindelse med en ny voldtektssak matcher DNA fra den såkalte svarttrost-saken, et uoppklart seksualdrap som rystet København i 2004.
Nå, fire år senere, får Axel Steen endelig en ny sjanse til å løse det gamle mysteriet – en sak som siden den gang har ridd ham som en mare, og som i sin tid ødela både ekteskapet hans og nesten tok livet av ham.
Axel Steen starter jakten på det som skal vise seg å være en sadistisk og kynisk serievoldtektsforbryter. Steen går denne gangen lenger enn noensinne for å få stilt gjerningsmannen til ansvar.
Bye bye Blackbird er "den vanskelige andreboken" til forfatteren, men jeg synes han har klart seg veldig bra, for denne her er mye bedre enn debutboken Uro. Her er mer driv, mer variert språk, og absolutt ingenting å henge seg opp i. Det er ingen vei utenom en sekser på terningen!
De første sidene introduserer oss til Axel Steen og de andre etterforskerne ved politikammeret i København. Siden dette er en krim med høyt actionnivå bruker ikke forfatteren mange ord på å gi absolutt alle karakterene sin egen historie. Det går ikke ut over intrigebyggingen, for de relasjonene vi trenger å vite noe om, de blir vi godt kjent med.
Axel Steen lider fremdeles under hendelser flere år tilbake, hvor han nesten ble drept og hvor han var skyld i at hans den gang to år gamle datter kunne mistet livet. Ekteskapet røk på grunn av dette og nå er ekskonen hans sammen med visepolitimesteren. Jens Jessen er en snodig personlighet som stadig er sjalu på Axel. Hans rolle i denne historien byr på en underliggende nerve som jeg i ettertid tenker på som et genialt virkemiddel.
Det var mye jeg likte ved denne krimmen. Ved første øyekast kan det se ut som en vanlig politikrim med fokus på arbeidet som etterforskningsgruppen gjør, men refleksjonene rundt voldtekt gjør historien til noe mer enn "bare" underholdning. Det har gått en voldtektsmann fri i Københavns gater i mange år, og samtidig som Axel Steen får mulighet til å løse en gammel mordsak gjør rot med DNA sitt til at han kommer på sporet av voldtektsmannen.
Et av ofrene gir oss et godt innblikk i hvordan ettervirkningene av en voldtekt kan vise seg, mens omstendighetene også blir speilet i andre menneskers fordommer. Dette gir et realistisk bilde av hvordan vi mennesker oppfører oss mot hverandre.
Jeg liker godt hvordan karakterene utvikler seg i løpet av historien. Det er noe hudløst over Axel Steen, som på tross av sitt hasjmisbruk og panikkangst er en skikkelig tøffing. Måten han er med datteren smelter mitt hjerte, men det er forståelsen og omtanken han viser voldtektsofrene som gjør størst inntrykk på meg.
Det er henvisninger til hendelser i den første boken i denne historien, men jeg vil påstå at du vil ha stor glede av å lese denne selv om du ikke har lest Uro først. Som du sikkert skjønner anbefaler jeg gjerne Bye bye Blackbird videre!
Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2013/på norsk 2016
Sider: 415
Kilde: Leseeksemplar
Jeg har fem bøker liggende å vente, bla denne. Likte Uro veldig godt så jeg gleder meg til å ta fatt på denne etter hvert :-)
SvarSlettDette var et flott innlegg som får meg til å legge enda flere bøker på ventelista mi. Har i allefall ikke problemer med hva jeg skal lese i påska! Håper du får noen fine påskedager!
SvarSlettDen har jeg også fått, men den blir vel ikke lest før etter påska. Satser på å lese den i april:)
SvarSlett