Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen

Levi Henriksen har skrevet novellesamlinger, "lettlestbøker", barnebok og romaner. Så lenge himmelen er over jorda er beregnet for ung ungdom, men det er ingenting i veien for at også voksne kan ha stor glede av romanen. Mitt eneste tidligere møte med forfatterskapet hans er Harpesang fra 2014, en nydelig roman som anbefales.

Forlagets introduksjon:
«Jeg heter Ruben, jeg er 16 år, og jeg skal snart dø ...» Slik begynner Levi Henriksens første ungdomsroman, en bittersøt og bevegende skildring av en ung mann som har kort tid igjen å leve, men ønsker å leve livet til det fulle. Ruben vil reise, sette spor etter seg, oppleve en hel ungdomstid på noen få uker. Men mest av alt vil han bli sammen med Alona, den fineste jenta i klassen.

Hvis et menneske fikk velge mellom å leve et langt, bekymringsløst liv eller å få oppfylt det det ønsket seg mest av alt, hva ville det valgt da?

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Sider: 224
Kilde: eBokBib

Det trenger ikke nødvendigvis være trist å lese om døden, og Levi Henriksen greier med denne romanen å filosofere rundt liv og død uten å vri hjertet rundt på deg.

Ruben er bare 16 år, og vet at han skal dø. Så lenge han tar medisinen sin føler han seg frisk, og det er bare familien og bestekompisen som vet at han ikke har lenge igjen. Om natten henger han opp laminerte ark med ordspråk og sitater, rundt omkring i byen. Mediene har fått øynene opp for dette og prøver å finne ut hvem det er som står bak lappene.

Godt gjort er bedre enn godt sagt - Benjamin Franklin

I første del av boken får vi høre om kjente og ukjente historiske navn. Dette er navn på mennesker som har klart seg mot alle odds, de har overlevd fall fra formidable høyder, atombomber og å bli skutt på. Ruben er opphengt i disse og bruker deres overlevelse som et håp og en trøst i sin egen situasjon.
9 april 1940 ble flyet Short Sunderland L2167 skutt ned over østlandet og ti mennesker omkom. Mot alle odds overlevde Ogwyn George et fall på 1000 meter, og denne mannen er en av forbildene til Ruben.

Jeg har ikke så lyst å røpe mer av handlingen, men lover deg en fin leseopplevelse, med overraskende vendinger, spenningstopper og lite forutsigbarhet. Historien er velskrevet og innsiktsfull til tusen, og verken språk eller handling har "fjortispreg" over seg. Det er mange musikkreferanser i denne beretningen, og Phil Ochs er en av dem som betød mye for Alona. Forfatterens kjærlighet til musikk strømmer gjennom sidene på en nydelig måte, noe den også gjorde i Harpesang.

Romanen leste jeg på tampen av palmesøndag, og jeg lot meg engasjere av tematikken. Omstendighetene Ruben befinner seg i er nesten umulig å sette seg inn i, men spørsmålene som blir stilt i romanen er tankevekkende:

Hva er egentlig best - å vite at noen skal dø, og så måtte gå og tenke på det hele tiden, eller at døden kommer like brått som når en dør blåser igjen?

*********

Dette leseåret har jeg lest 40 bøker til nå, men kun 7 av dem er kandidater til Bokbloggprisen 2016. Jeg har mange utenlandske forfattere i hyllen klar til lesing, men gleder meg til nye tips om nye norske utgivelser av året. Har du lest en norsk forfatter i år som du vil anbefale?