Sannheten og andre løgner av Sascha Arango

Sannheten og andre løgner frir til den store leserskaren som elsker å lese om forfattere, forlag og bøker i sin tilblivelse. Boken kommer ut i februar 2015, men jeg har fått tatt en liten sniktitt på den. Forfatteren er en tysk manusforfatter for tv og film, og når en vet det, er det lett å si at det kunne jeg gjettet ut i fra hvordan boken er skrevet.
Boken er solgt til 22 land og det er også en film på gang.

Forlaget om handlingen:
Henry Hayden er en berømt og bestselgende forfatter, en kjærlig ektemann og en sjenerøs venn – kort sagt en svært hyggelig og omgjengelig mann. I hvert fall tilsynelatende. Det viser seg nemlig at han ikke skriver sine egne bestselgere. Og når elskerinnen hans, som også er hans redaktør, blir gravid, truer hele hans omhyggelig regisserte tilværelse med å rakne.
I et forsøk på å sno seg unna, legger Henry en listig og utspekulert plan som sammenfletter løgner og sannheter og grumsete halvsannheter. Men når han forsøker å kvitte seg med elskerinnen, begår Henry en fryktelig feil. Han pådrar seg ikke bare politiets interesse, men fortiden hans – som han så nidkjært har holdt skjult for sine omgivelser – risikerer også å innhente ham, med livstruende konsekvenser.

Men Henry er en mann som har gjort det til en egen kunst å unnslippe følgene av alt han foretar seg, selv når han står på randen av avgrunnen ..

Denne romanen krever ikke mer av leseren enn at hun/han må finne roen og kose seg med lesningen. Teksten fremstår kronologisk og rett fram, men med noen små "humper i veien" hvor jeg måtte stoppe opp å tenke. Heldigvis løste utfordringen seg så snart jeg leste videre, så det ble ikke noe problem. Så snart jeg hadde vent meg til å bare lese videre når jeg stusset, gikk det fort fremover. Boken ble lest på en ettermiddag og kveld, uten at den ble lagt ned, og det sier jo mye om hvor godt jeg likte den. Handlingen er (muligens) lagt til Tyskland i noe som kan være nåtid. Her er veldig få egennavn utenom personnavnene, og nesten ingen beskrivelser av steder. Det føltes litt rart i begynnelsen, men har ingenting å si for handlingen.

Romanen er logisk, men med et konglomerat av snodige hendelser. Siden det kommer frem helt først i boken, at det er Henrys kone Martha som skriver bøkene, gjør jeg ikke mye ugagn ved å røpe det. Hun skrev da han traff henne, la de maskinskrevne bøkene i kjelleren, og begynte på en ny historie. Det var hun som ville at Henry skulle gi ut bøkene i sitt navn, så i dette ligger det ingen konflikt. Nå er han rik, bor i en herregård og kjører en Maserati. Mens han bare gjør forefallende arbeide og koker te til Martha, er det hun som står for inntektene i den lille familien.

Henry viser seg etterhvert å være litt av en skrue, og mange små hendelser beskriver hans forhold til andre mennesker og til livet selv. Mye forblir usagt lenge, som hva som skjedde den dagen moren forsvant og faren forulykket. Vi blir kjent med barndommen hans når Gisbert Fasch dukker opp. De bodde på barnehjem sammen, og Gisbert har de siste årene saumfart livet til Henry for å avsløre at det ikke er han som skriver suksessromanene.
Forlaget som gir ut bøkene var på konkursens rand da Betty leste den første boken til Henry. Nå møter vi forlegger Moreaney som er syk, men akk så forelsket i Betty. Redaktøren på sin side, har hatt et forhold til Henry lenge, og det er hennes graviditet som er den utløsende faktor for kaoset som Henry skal vikle seg inn i, i denne romanen.

Handlingen inneholder mange små, litt surrealistiske hendelser, som oppdagelsen og ikke minst jakten på en mår i veggen i huset. Han kommer også på en nudistfamilie som boltrer seg på klippekanten han liker å besøke. I begynnelsen av boken glefser hunden hans i seg kjøttstykker fra et dådyr som fremdeles er levende, og jeg stoppet opp og undret meg over troverdigheten av dette når han så kvelte dådyret med sine egne hender.
Forværelsesdamen som spår i Tarot var skjønn, men den jeg likte best av karakterene var den serbiske fiskeren Obradin.

Som du skjønner er denne romanen et oppkomme av gode karakterer og snodige hendelser. Dette er ikke en bok som gir tårer og latter, men det ble aldri kjedelig og jeg leste med et flir rundt munnen hele tiden, og det holder ofte lenge for meg.

Forlag: Font

Utgis: februar 2015

Sider: 255

Kilde: Tekstfil fra forlaget