Amalie Skram igjen - denne gangen har jeg lest Julehelg

Prosjektet mitt med å lese alle Amalie Skram sine romaner går sin gang. Jeg har blitt inspirert av at Ellikken og andre bloggere har postet omtaler, og får på den måten et spark bak av og til, til å velge meg en Skram bok. Denne gang var det Åslaug sin omtale, som satte meg igang.

Julehelg er en av de heller ukjente romanene til Amalie Skram. Den kom ut i år 1900, samme år som hun ble separert fra Erik Skram, og fem år før hun døde 58 år gammel. Amalie Skram brukte sin egen familiehistorie og erfaring som inspirasjon til mye av det hun skrev, og Julehelg bygger på lillebroren Ludvigs ulykkelige kjærlighetshistorie, og alt for tidlige død.

Julehelg er ikke en roman som har sin handling i julen, så det er fritt frem å lese den hele året. I denne historien møter vi Arne Hoff, en nyutdannet teolog som sliter med å få seg tiltredelse. Han bor i Kristiania og begynner å brevveksle med sin brors tidligere forlovede. I brevs form finner de tonen, og det ender med at han frir til henne.



Når de treffes viser det seg at hun ikke er så sjarmerende som han trodde, og han føler absolutt ingenting for henne. Hun virker like kald, men selv om de begge innrømmer dette, så vil ingen av dem ta initiativ til å bryte ut av forlovelsen. Planen er å gifte seg når han har fått fast stilling, men foreløpig bor de begge hjemme hos sin mor.

  Og nu hans forlovelse...
  Hver gang hans tanker streifet dette forhold, var det som nattens mørke falt over ham. 
  Forferdelig å være bundet til en kvinne, som aldri gledet hans øie eller hjerte. 

Arne får seg et midlertidig engasjement et sted langt utenfor byen, og flytter inn på kvisten til fru Alvhilda, hennes mann og deres fire barn. Dette er en lykkelig familie, og Arne opplever ekte kjærlighet mellom mann og kone, og barn for første gang. Han blir tatt vare på, og blir innlemmet i familien som en sønn. Han er godt likt både av familien og av de som bor i området. Diktene og sangene han lager blir tatt imot med jubel, og han drømmer om å kunne leve som dikteren Wergeland.
Han vet ikke sin arme råd over situasjonen han er i, og i tillegg forelsker han seg i Alvhilda. Til sommeren reiser han hjem til sin mor og forlovede i Kristiania, og får virkelig bekreftet at livet uten ekte kjærlighet ikke er noe liv. Han oppfører seg ikke noe fint, og når Henny tilbyr ham å bryte forlovelsen, takker han ja denne gangen.
På høsten får han en stilling som adjunkt i en sørlandsby og begynner å jobbe her. Fritiden bruker han til å brevveksle med Alvhilda og de fire barna, som savner ham veldig. Det nærmer seg jul, men han reiser ikke hjem til sin mor. Han blir syk og dør i julehelgen.

Sjelden kort oppsummering av et hendelsesforløp i en roman. Refleksjonene Amalie Skram gjør seg rundt spørsmål om religion, ære, kjærlighet og ikke minst skilsmisse var nok mye mer kontroversiell i 1900, enn i dag. Hun skriver drivende godt også her i denne ikke fullt så kjente romanen, som ble hennes siste.

Romanen fant jeg i bind 6 av hennes samlede verker, lånt på biblioteket.