Svart daggry av Cilla & Rolf Børjlind

Svart daggry er den tredje boken i serien med Olivia Rønning, Tom Stilton og Mette Olsater. Jeg har lest Springflo som var den første, men at Den tredje stemmen kom ut i fjor, har gått meg hus forbi. Vel, vel, jeg kjørte på med nummer tre, og det gikk helt fint.

Forlaget om boken:
Olivia Rönning har valgt å vende tilbake til politiet og har fått jobb på det lille tettstedet Arild i Skåne. Da det lille samfunnet rammes av mordet på et barn, blir Olivia dradd inn i etterforskningen.

Noen dager senere begås det et nytt drap rett utenfor Stockholm. Dødsfallet har klare paralleller til dødsfallet i Skåne. Rikskrim kobles inn, og Mette Olsäter blir satt på saken. Mistanken rettes mot rasistiske kretser.
Samtidig får den tidligere politimannen Tom Stilton en utklippsbok om det uoppklarte mordet på en tidligere luksusprostituert. Tom ble i sin tid presset ut av etterforskningen, men har aldri klart å glemme den gamle saken.

Da det viser seg at et DNA-spor knytter de to sakene sammen, tar det hele en uventet vending, og Tom Stilton, Mette Olsäter og Olivia Rönning må jobbe sammen for å bekjempe skruppelløse drapsmenn.

Forfatterne har en meget stødig penn, her er det ingenting å henge seg opp i. Jeg lente meg tilbake og lot meg friksjonsløst suge inn i historien. Det var en fryd å kjenne igjen karakterene fra første bok. Selv om jeg skjønte at ting var skjedd i de personlige historiene deres i bok nummer to, så hadde det ingenting å si for lesegleden ved denne boken.

Olivia Rønning er vikar i Skåne. Hun er der nesten mot sin vilje, og mistrives sammen med kollegene sine. Mette Olsater i Stockholmpolitiet har fått konstatert diabetes siden sist, og har tatt av 17 kilo. Mette og Olivia fant tonen da de jobbet sammen i Stockholm. Tom Stilton har vært ute av politiet de siste seks årene, og delvis levd som uteligger. Nå bor han i en hytte og i en husbåt, men er på vei vekk fra rusproblemene sine.

De tre gamle kollegene blir knyttet sammen i profesjonell forstand når det først skjer et drap på en liten jente i Skåne og like etter blir en liten gutt drept i Stockholm. Begge sakene kan spores tilbake til ting som har med nynazister å gjøre, og Olivia får føle dette miljøet tett på kroppen.
Tom Stilton finner en bok med masse avisutklipp fra en gammel sak han har jobbet med, og det skal vise seg at denne gamle saken dras inn i etterforskningen av de nye mordene.

Historien er spennende fra første til siste side, og boken er umulig å legge fra seg. Mot slutten blir det direkte dramatisk, men det er troverdig skrevet. Slutten byr også på en vridning av det forløp vil har fulgt, som gjorde at den føltes overraskende uten å komme helt ut av det blå.
Det er noen "tilfeldigheter" her, og den aller siste avsløringen om Tom ble nesten litt for mye av det gode. De trenger vel en cliffhanger som drar oss over i neste bok, så jeg regner med de hanker seg pent inn igjen der.

Svart daggry er en velskrevet krim, skrevet med flere personer, men stort sett ett handlingsforløp. Her er heller ingen gamle historier å se tilbake på, så det hele foregår temmelig kronologisk. Språket er sånn som det skal være i en krim, kjapt og greit uten de lange stemningsrapportene som ofte senker tempo i en krim. Tema i boken er både hevn og fremmedfrykt, og selv om det er drap på to små barn inne i bildet, så skildres dette så sparsommelig at det ikke er hjerteskjærende å lese.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2014

Sider: 415

Kilde: Leseeksemplar