Måken av Anton Tsjekhov - en klassiker på DnS Teaterkjelleren

                                                                                             Foto: Odd Mehus

Måken er et stemningsdrama, med vekt på en gruppe nervøse og kraftløse personers indre liv, et liv i spenn mellom lengsel og bekymring, fortvilelse og håp. Her snakker vi "meningen med livet" tematikk, om hvordan disse menneskene ikke makter å ta tak i sine egne liv, og gjøre noe med sine triste skjebner.
Styrken til dette stykket ligger i teksten, og det skal fremføres uten noen store teatralske krumspring. Scenen var også meget enkel, men det er utrolig hva de får til med enkle knep.

Vi tuslet fornøyd ut fra teateret i kveld. Jeg hadde stålsatt meg litt, for jeg trodde det var mye dystrere og lite tilgjengelig, enn det det var. Skuespillerprestasjonene var bra, spesielt utmerket Audun Sandem seg, i rollen som Konstantin. Hadde jeg fått velge, ville jeg valgt en annen skuespiller i rollen som Nina.

Sjekk ut Johanne Magnus sin fine anmeldelse!

Stykket spilles på DnS Teaterkjelleren fra 28 mai til 22 juni

Anna Gavalda - Breaking away (Ein vakker dag) er min bok på vent

Håper ingen blir fornærmet av mitt lille hjertesukk i dag...
Anna Gavalda blir av en eller annen grunn gitt ut på ny-norsk her i landet. Ja, jeg innrømmer det, jeg sliter litt med dette, og ekstra sært er det at en så erkefransk historie skal oversettes til nynorsk. Inni mitt hode blir det vanskelig å lage realistiske bilder av sofistikerte mennesker i Paris som snakker som folk fra bondelandet i Norge. Jeg hører gjerne nynorsk, og reagerer aldri på at noen snakker det, men å lese en fransk bok med denne typen handling nei, da leser jeg den heller på engelsk.
Er det bare meg som føler det sånn??

Tidligere har jeg lest to bøker av forfatteren:
Lykka er ein sjeldan fugl - (ja jeg leste den på nynorsk), den ga jeg en 3`er
Hunting and gathering ga jeg en 6`er (Saman er ein mindre aleine)
Er der noen sammenheng her? Gleder meg til å se hva jeg synes om denne boken hennes :)

Samlaget forlag sier dette om boken:
Simon, Garance og Lola, tre vaksne søsken, stikk av frå eit familiebryllaup som ser ut til å bli ein prøvelse. Dei besøker heller den yngste broren sin, Vincent, som er guide ved eit slott i hjertet av Tours-området. For ei stund gløymer dei barna, ektefellane, skilsmissene og alle plikter, og bestemmer seg for å nyte ein siste dag saman, slik som det var i barndommen. 
I sin nye roman tek Gavalda igjen for seg venskap og familieforhold, men i eit mindre format denne gongen! Denne boka er lett, øm og full av humor, ein hyllest til gode syskenrelasjonar, til irriterande svigersystrer, til franske vinar og bakeri. 

L`Èchappèe belle - Breaking Away - Ein vakker dag, er Anna Gavalda`s siste utgivelse fra 2009.

Vil du ta en titt på hva andre har på leseplanen, 

titt innom Beates bokhylle i dag

Haruki Murakami 1Q84 bok 3

1Q84 bok 1+2 (det er bare èn bok) leste jeg da den kom for noen år siden. Forfatteren var ny for meg, og jeg vil ikke påstå at jeg falt pladask for boken. Det er ikke noen lett bok å lese, og du må ta deg tid og tillate fantasien å hjelpe deg gjennom.
Etter å ha overvært Frode Gryttens Murakamiforedrag, og hørt andre omtale 1Q84 som "favorittboken" sin, ga jeg etter og bestilte bok 3 på biblioteket.
En ting er sikkert, fortsettelsen gikk mye bedre. Jeg husker forbausende mye av handlingen fra den første boken, og det er viktig for det er i siste del vi får samlet alle trådene.
Det er nesten litt skummelt å skulle gjengi handlingen, for jeg er ikke sikker på at jeg har forstått det rett, men skitt au, meget kort fortalt:

Vi er i 1984 og Aomame er på vei til et møte. Hun kommer inn i en stillestående kø på motorveien, hun forlater drosjen og går ned en trapp under veien for å ta toget videre. Med denne hendelsen passerer hun inn i en alternativ virkelighet som kalles 1Q84. Denne parallellverdenen er til forveksling lik vår verden, bortsett fra at der er to måner på himmelen, og menneskenes skjebne blir styrt av noe(n) som de kaller little people. Det er ikke lett å skjønne hva som skjer med Aomame, når hun etter denne hendelsen begynner å drepe den ene etter den andre.
Fukaeri er en snål ung jente som vokste opp i sekten Sakigake. Hun rømmer derfra som ganske liten og skriver en fantacy-roman som hun kaller "Luftpuppe". Et forlag får Tengo til å forbedre historien, de gir den ut, og den blir en stor suksess.
I bok 3 følger vi Aomame og Tengo som forsøker å finne hverandre. Ushikawa er den tredje personen som har sine egne kapitler i boken. Han er også ute for å finne Aomame på vegne av sekten som har mistet sin leder, for hennes hånd.
Grensene mellom de to virkelighetene er veldig sløret, og du skal lese lenge før du begynner å ane sammenhengen.
Selv om jeg ikke er så glad i å "lure på hva som skjer" når jeg leser, så er det her aldri noe spørsmål om å legge fra meg boken. Språket veksler mellom lekende lett og bilder som en bare må trykke til sitt bryst.

Det hjalp ikke hvor iherdig han forsøkte å smelte inn i en folkemengde, 

han var og ble omtrent like uanselig som et tusenbein i yoghurten.

I motsetning til kongen i eventyret som forvandler alt han tar i til gull, 

klarte den mannen å omgjøre ethvert ord han tok i sin munn til intetsigende sandkorn.

I foredraget sitt om Murakami fortalte Frode Grytten at forfatteren ikke liker å forklare ting fra bøkene sine. Det kan jeg skjønne, for i dette verket er det nok mye som selv han ikke kan forklare. Jeg skulle gjerne lest noen tolkninger som gir meg svar på noen av spørsmålene jeg sitter med.

Hva skjedde med Fukaeri? er hun Aomame kanskje?
Hvordan kunne faren til Tengo ligge i koma og samtidig stå å banke ned døren til Aomame?

Dagbladets anmeldelse hjalp meg å skjønne at jeg muligens har forstått det som er å forstå.

I dag går årets 7-fjellstur av stabelen - nummer 59 i rekken

Været er utrolig viktig for oss nordmenn, men ekstra fokus får det i uken før 7-fjellsturen. I år har vi vært riktig heldig, det har ikke regnet uken før, og det er opplett i dag. I morgentimene lå tåken  dessverre langt nedover fjellsidene, så de som var like tidlig ute som pappa, Sondre og Frode, fikk ikke mye utsikt å fryde seg over. Heldigvis kan vi utsikten utenatt, så i dag er det bare til å kjøre på.
Jeg var støttemannskap i dag, og kjørte guttene til sine respektive startsteder sånn at de var avgårde rundt 06:00. Klokken 11:00 stilte jeg ved foten av Ulriken med skobytte og rene sokker, og 2 timer senere møtte jeg dem i Marken, hvor de sikret seg årets stilige t-skjorte.
To slitne gutter kom i mål på 7:18, godt jobbet!!

To glade gutter i mål

Årets t-skjorter var superstilige

Karitas I og II av Kristin Marja Baldursdottir

Kristin Marja Baldursdottir har fordelt fortellingen om Karitas på to bøker.  Del I, som heter kun Karitas, kom på norsk i fjor og del II, Karitas Kaos på lerret er rykende fersk i butikkene i disse dager. Jeg var heldig å fikk tilsendt begge bøkene fra Gyldendal, og leste hele historien sammenhengende.

Det hele begynner i 1915. Vi er på vestsiden av Island hvor de fleste lever et veldig hardt liv. Livet er også vanskelig for Steinunn, for hun har ambisjoner om at barna hennes skal få skolegang. Ikke bare guttene, hun vil også at jentene skal få tilgang til utdannelse, selv om dette er veldig uvanlig.
Den modige enken pakker sakene sine og begir seg ut på en reise rundt til andre kanten av Island. Karitas er barn nummer 5 og den som må ta seg av lillebror og husstell, men ettersom årene går kommer det for en dag at hun er flink å tegne. Dette blir oppdaget av en bemidlet nabo, og i 1918 reiser Karitas til København for å gå på kunstskole. Den første boken ender i 1939, da har Karitas vært bosatt på en gård ved foten av Vatnajøkul sin østside i 13 år. Favoritt delen min er når hun og Audur tar turen opp til Islands høyeste topp. Hun går høyt opp på fjellet, og samtidig dypt inn i seg selv. Vidunderlig! Der er en god del løse tråder når første bok slutter, og jeg grep ivrig etter andre bok, som heldigvis sto klar i hyllen.

I bok II starter vi opp når krigen er slutt i 1945. Karitas har blitt 39 år gammel, hun er en kunstnersjel blant bondekoner der hun ferdes, og finner ikke sin plass. Hun havner etterhvert i Paris, overøses av strømninger og tendenser, og finner litt etter litt fotfeste blant bohemene der. De store kvinnespørsmålene blir tatt opp, og de diskuterer Sartre og Simone de Beauvoir, og på denne måten lærer Karitas seg selv å kjenne.

"Hadde mennesket et fritt valg, 

og hadde det ansvar for sin egen tilværelse?"

Vi følger Karitas frem til hun nærmer seg sin 100 års dag. Hun legger aldri vekk penslene, men det er ikke før helt på slutten at familien skjønner hvilken anerkjent kunstner hun er.
Dette er ikke en spennende bok, men en bok med spenning og nerve. En vil hele tiden lese videre, og jeg tar meg i å bry meg om hva som skjer og til og med hvorfor...
Språket er flott, til tider virkelig flott, og teksten bobler over av stemninger.
Dette er en bok som passer godt i "stemmerettsåret" 2013, hvor forfatteren virkelig får frem hvilken kamp mange kvinner startet for 100 år siden.
Bøkene anbefales på det sterkeste, 6 blank fra meg!

Livet er fullt av sprekker. 

Det er derfor hvert skritt er så viktig.

En spennende smakebit fra bok I:
Slipp meg! ropte hun, forskrekket over voldsomheten og forbannelsene, men Bjarghildur strammet grepet med ansiktet fortrukket i raseri: Du skal ikke reise noen steder, ditt utyske, du blir med meg her og nå! Og hun trakk henne med seg, sterk som en okse, dro henne bortover strandkanten, og Karitas prøvede å komme fri ved å slå henne på armen, hun kikket bort mot skipet så at fru Eugenia sto ved relingen kledd i en mørk drakt, alle passasjerene hadde kommet om bord og skipet var i ferd med å legge fra kai, de gjorde klart til å trekke opp landgangen og hun kjempet med nebb og klør, men motstanden ga Bjarghildur nye krefter, hun fiket hardt til henne uten å slippe taket og hun falt ned, ble dratt opp igjen etter fletta og halt videre etter håret. 
Ingen av dem så Steinunn nærme seg....

Og så skal dere få første setning i bok II:
"En tett tåke prøvde å bryte seg ut av kjøkkenet, og presset seg opp mot vindusrutene som en barmfager kvinne mot en mager mann, men kom seg ingen vei."

Har du lyst å se hva andre leser for tiden får du mange tips 

hvis du går inn på bloggen Flukten fra virkeligheten.

Ulriken Opp 2013 - atter et vakkert eventyr i den bergenske fjellheimen

To slitne gutter på toppen

Tidligere i vår har vi gjennomført FløyenOpp og LøvstakkenOpp. Denne helgen var det Ulriken sin tur å få besøk av ivrige motbakkeløpere.
Sondre og Frode hadde lagt om taktikken, og bestemt seg for å ta det rolig. Det er ikke så lett å holde tempo nede, når det stadig vekk er noen som bare må tas igjen. Mot slutten ble løperne tatt imot av et jubelbrus av tilskuere, så da er det jo bare å ta seg helt ut. Sondre var den som dro, men Frode tok ham igjen på slutten, og ble bare slått av sin sønn med 3 sekunder.
Stemningen på toppen var upåklagelig. Vi var jo igjen ufattelig heldig med været, så lenge der var ingen skader, så måtte jo dette bli bra. Vi som er så heldige å være med i "Melkesyregjengen" nyter også godt av et fantastisk fellesskap på sånne arrangementer.

Sondre på en fin tredjeplass i sin klasse: 35:31

Frode suste inn rett etter på tiden: 35:34

Frode i fin driv opp trappen

Sondre gir på helt til målstreken

Bjarne kom inn på 30:58

Bjørn kom inn på 30:18

Bente og Arvid - med medaljen rundt halsen

Sommerlig hilsen fra vinduskarmblomstene

De fleste har full fokus på uteplantene nå om dagen. Syns litt synd på den trauste gamle grønne planten, som hele året gjør sitt beste for å pynte opp vinduskarmen. Når den en sjelden gang blomstrer, er vi bare ute å nyter duften og synet av hage blomstene.
Vel, kjære porselensblomst her er dine "15 minutes of fame" :)

God helg, måtte blomstene blomstre og solen 

skinne akkurat der hvor du er!

Langhelgen av Veronica Henry - tips om lett sommerlektyre for ferien

Veronica Henry har gitt ut 10 bøker, men Langhelgen er den første som kommer ut på norsk. Hun er selv fra Devon området og er som en av karakterene i boken, mor til tre gutter.
Gyldendal sendte meg denne boken akkurat tidsnok til at jeg kunne ta den med meg på ferie til England. Settingen passet så bra, med et lite, koselig hotell ved kysten sør i England. Jeg selv er ikke fan av sjangeren "feelgood", men Langhelgen var virkelig et koselig stykke lesning.

En etter en sjekker de inn på hotellet. Vi blir i små drypp kjent med de som skal bo på de forskjellige rommene denne helgen, og ikke minst Claire og Luca, de to som driver hotellet sammen med Angelica. Alle har forskjellige grunner til å oppholde seg på hotellet denne helgen.
Colin Turner har sin årlige helg med en hemmelig datter og hennes mor. Laura drar med seg kjæresten sin for å finne ut om en kjent maler som bor i nærheten kanskje er hennes far. Når utdrikningslaget dukker opp, blir Claire satt helt ut ved synet av en av gjestene, og mye forvikling må avverges.
Langhelgen er en fin, koselig bok med masse stemninger og humor. Den er lettlest selv om det hoppes i jeg-person ved hvert kapittel. Det gjøres tydelig, og så snart du har vært innom alle sammen, er det helt greit.

Liker du denne kan du glede deg til 4 juli i år, for da kommer hun ut med en ny bok
"A night on the Orient Express". Er vi riktig heldige vil Gyldendal gjøre det lettere for oss, og oversette den også til norsk.

Boken er perfekt sommerlektyre og kan anbefales på det varmeste :)

En avtale med livet av Cecelia Ahern

Cecilia Ahern er født i Dublin i 1981. Hun er utdannet journalist, men bestemte seg for at det var forfatter hun ville være. I 2004 var hun kun 23 år da hun ga ut sin første roman.
PS: I love you! ble en stor suksess og noen år senere ble den også filmatisert i USA. Etter dette har hun gitt ut 7 bøker før hun i 2011 ga ut "The time of my life" eller "En avtale med livet" som den heter i den norske oversettelsen, som kommer i butikkene i disse dager.
Boken ser med første øyekast ut som atter en "feelgood" bok, ikke helt min greie. Jeg liker litt action og spenning, og litt krevende saker, så dette ble en utfordring.

Dette hadde jeg lest om boken før jeg satte igang: 
Noen ganger må vi rydde plass til livet … Lucy Silchester tar livet for gitt. Hun har det travelt med venner, jobb, en gammel bil som stadig må på verksted, den slags ting. 
Men hun står på stedet hvil – selv om alle lar seg lure. Bare Lucy kjenner sannheten. Så en dag blir hun innkalt til et møte. Med livet. Og livet viser seg å være en snill, litt puslete mann i en gammel dress, som er fast bestemt på å få Lucys tilværelse inn i andre baner. Livet har slett ikke tenkt å la Lucy slippe unna. 

Lucy lever et rotete liv, hun sliter med ærligheten, og skjuler sitt sanne jeg for de rundt seg. Dette innhenter henne når "Livet" innkaller henne til møte, og begynner å "forfølge" henne. Hun har et brudd bak seg, en merkelig jobb, bor i en rar leilighet og har en meget sær familie. Alt dette gjør at historiene som spinnes rundt henne blir morsomme og veksler hele tiden.
Jeg må innrømme at jeg sjelden finner bøker som er skrevet for å være morsomme, som akkurat det. Jeg lovet meg selv å lese 100 sider, og hvis jeg ikke holdt ut skulle jeg få stoppe der. Det var ikke før side 157 at jeg tok takk og "hoppet" galant over 100 sider, før jeg tok telemarknedslag og leste videre, som om ingenting var hendt. Etter å ha jobbet meg videre gjennom boken en stund, var det min sønn på 11 som avgjorde det. Han spurte "Hvorfor sitter du å ser ut av vinduet hele tiden mamma?" Det fikk meg til å stupe frem til siste kapittel, og lese det og epilogen.
Lucy får seg sin lærepenge, hun slutter å lyve for seg selv og andre og lærer å tenke på riktig måte.

Men, for all del ikke ta det jeg sier for god fisk, for jeg har sær lesesmak, les gjerne Beates omtale av samme boken, og få et helt annet inntrykk :)

Årets første tur over Vidden

For de som ikke er kjent i Bergen, det er ikke Finnmarksvidda eller Hardangervidda det er snakk om. Vidden er strekningen mellom Fløyen og Ulriken. Her er det noen skar en må opp og ned, men et stort stykke midt på er flatt som, ja en vidde.
Vi parkerte ved Svartediket og tok bratteste vei opp Ulriken. Derfra la vi i vei innover og bortover og rundt og ned til Brushytten, hvor vi brukte fasilitetene og kjøpte en velfortjent is. Deretter gikk turen ned til Fløyen og videre nedover mot Svartediket og bilen.
Totalt 19,5 km som vi brukte 4 timer og 40 minutter på.  Temperaturen lå på 27 grader og det var vindstille og skyfritt, så til tross for en omgang med solkremen har nakken fått seg et lyserødt skjær.

Sondre og mammen sin med utsikt ned til Nordnes

Inferno av Dan Brown - endelig er den her!

Dan Browns thrillere med Robert Langdon i hovedrollen er vel de bøkene som har gjort forfatteren kjent for oss.
Spesielt Da Vinci koden satte ham på kartet da den kom på norsk i 2004, jeg tror "alle" har lest den.
Denne uken ga Bazar forlag ut den fjerde boken med kunsthistoriker/ikonologen Robert Langdon som hovedperson. Det har vært nye hemmelighetsskremmeri rundt utgivelsen av boken som fant sted 14 mai, og jeg sender en kjærlig tanke til Sverre Knudsen som står for den norske oversettelsen, som også kom i butikkene denne dagen.

Her er det ingen kjære mor med en rolig start, her hopper vi rett inn i  spenningen med begge beina. Vi er i Firenze, hvor Langdon våkner på et sykehus med skuddsår i hodet, uten å huske hvordan han har havnet der. Han blir reddet av en vakker ung dame, og sammen blir de nødt å flykte fra forfølgerne sine. Lyder det kjent? Fortvil ikke, her er det mye kunst og mye historie å boltre seg i. De fleste har hørt om middelalderdikteren Dante Alighieri og hans kjente episke dikt "Den gudommelige komedie". Den handler om nedstigningen til helvete, veien gjennom skjærsilden og oppstigningen til paradiset. Kjenner du ikke historien, så lærer du masse i løpet av denne boken. Jeg har vært i Firenze og selv om jeg ikke er lommekjent, gledet jeg  meg over å følge paret rundt i byen.
Jeg har også lest Botticellis hemmelighet, hvor vi blir kjent med Medici familien, Michelangelo og ikke minst Botticelli. Dette er kjernen i Firenzes historie, og et spennende bakteppe for hendelsene i denne thrilleren.
For en thriller er det først og fremst. Jeg kan love deg, du har ikke hvilepuls når du leser denne boken. Først skjønner de ikke hva som skjer og hvorfor. Så flykter de og begynner å tolke og resonnere, mens jages avsted. Dante sitt dikt gir ledetråder, mens løsningen på gåten viser seg litt etter litt, når de forserer hindere på sin vei rundt i denne vakre byen.
Jeg likte boken veldig godt, bortsett fra en tur til byn for å se hovedprosesjonen, satt jeg stort sett med nesen i boken på 17 mai.

Så til en smakebit fra side 376:
Plutselig vokste maskens skygge på den våte veggen, steg truende fram på bildet foran henne, helt til en skikkelse plutselig steg inn i bildet. 
Herregud....
Sinskey satt og så på en fullt utstyrt pestlege - komplett med den sorte kappen og den uhyggelige nebbmasken. Pestlegen gikk rett mot kameraet til masken fylte hele skjermen med en uhyggelig skremmende effekt. 
De mørkeste stedene i helvete, hvisket han, er reservert for de som forblir nøytrale i tider med moralsk krise.
Sinskey fikk gåsehud helt opp i nakken...

Mer vil jeg ikke fortelle deg om handlingen, for denne må du lese!! 

Vil du ha flere lesetips må du ta turen innom bloggen 

Flukten fra virkeligheten denne søndagen

Løvstakken Opp 2013 - i 26 deilige varmegrader

Frode og Sondre varmer opp før start

Igjen har guttene mine konkurrert om hvem som er raskest opp et fjell.
Løvstakken Opp føyer seg inn i rekken av mange motbakkeløp som arrangeres i og rundt Bergen. Denne gangen var jeg ikke påmeldt, men gikk til topps med kamera og sekken fylt med klær, mat og drikke. Klær og mat kunne vært byttet ut med myyyye mer drikke, for i dag var det 26 grader i Bergen.
Denne gang var Frode først opp bakken, med tiden 20:31. Sondre startet 15 sekunder bak sin far og tok ham igjen, men det kostet, så han måtte slippe opp litt, og kom inn på 22:39. Veldig anstendige tider på begge to som de kan være stolte av.
Her kan du se tidene til de andre.
Vi var ikke ensom på fjellet i dag, det fine været hadde lokket ekstra mange ut på tur. Det var masse liv på toppen, og alle var med å klappe inn konkurranseklassen. Fløyen Opp vinneren stakk av med seieren også i dag. Gratulerer til Torbjørn Ludvigsen som også satte ny løyperekord på 14:13.

Sjekk ut det fine bildet av oss på BT Sprek!

Frode 5 meter fra mål

Sondre i mål

Liv og røre på toppen med Jan Frode og Øystein

Bjarne i velkjent stil

Gratulerer med dagen!!

Denne dagen viste seg å bli den første "sommerdagen" i 2013. Termometeret viste 18 grader da vi kjørte hjem fra dagens køgåing i byen. Solen så vi nok ingenting til. Da 17-mai feiringen på Rolland Skole startet, regnet det, helt til siste kakebit var fortært, da ga det seg.
Sondre går i 6 klasse, og det er foreldrene til disse utvalgte elevene som står for arrangementet på skolen. Det medfører kakebaking for alle, og for vår del, kakesalg i kafèen. Jeg bakte fromagekake og Frode solgte kaker, så det ordnet vi bra. Hvert ledige minutt denne dagen satt jeg med nesen i Dan Brown sin blodferske thriller "Inferno".

Tur til by`n for å se på hovedprosesjonen har vært tradisjon hos oss, men vi kjente på det i dag at det kanskje blir noen år til neste gang. Om vi blir i by`n neste år, så blir det nok tur over Vidden med flagg og 17-mai sløyfe.

Gratulerer med dagen!

Jussi Adler-Olsen møter fansen på Litteraturhuset i Bergen

Jussi Adler-Olsen blir intervjuet av Gunnar Staalesen på Litteraturhuset i Bergen

I kveld hadde Litteraturhuset i Bergen fin-fint besøk av selveste Jussi Adler-Olsen, og vi var en gjeng på seks glade madammer som hadde sikret oss billetter til begivenheten.
Dette var gode greier. Mitt første møte med Litteraturhuset (bortsett fra cafèen og bokhandelen) blir arkivert under "suksess". Når jeg så at det var Gunnar Staalesen som skulle intervjue ham, utbrøt jeg et lite "å ja" og forventningene steg mange hakk. Roen og kunnskapen Staalesen besitter, gjør at han alltid styrer alle sånne seanser elegant i mål.

Carl Valdemar Jussi Henry Adler-Olsen er en stor sjarmør av dimensjoner. Det var en fryd å se ham i aksjon og høre ham fortelle om seg selv og sitt forfatterskap.
Det ble mye latter i salen, når han fortalte om sitt fantastiske navn og sin barndoms bilferie i Norge.
Han var en godt voksen mann da han i 1997 debuterte som krimforfatter og serien hans om anti-helten Carl Mørck så dagens lys. Jeg mener å kjenne igjen humoren i bøkene i mannen, og det sier litt om kveldens begivenhet, for den ble mer enn lystig.

Han har blant mange andre ting jobbet som forlagsredaktør og oversetter før han satte seg fore å skrive en historie over 10 bøker.  Til nå har vi fått 5, og han jobber selvfølgelig på den neste boken i serien. Jeg har lest bøkene hans etter hvert som de kom ut, og tok en dacapo på de første i påsken.
Til jul kan vi glede oss over filmatiseringen av den første boken, se her! En som ikke gleder seg er forfatteren. Han gremmer seg over at han har sagt ja på en betingelse, og ikke satte mange flere. Nå har han meldt seg helt ut, og kommer ikke selv til å se filmen eller være med å promotere den. En serie derimot kommer det også, og den er han med på å skape etter sitt hjerte. Følg med, følg med!

Rekkefølgen på serien, om avdeling Q:

Kvinnen i buret

Fasandreperne

Flaskepost fra P.

Journal 64

Marco-effekten

Jeg synes bøkene bør leses i rekkefølge, men i følge Jussi, er ikke dette nødvendig for de første 6 bøkene. Deretter, ikke bare bør, men må en lese resten i den rekkefølgen de kommer ut. Det er tydelig at han har en generalplan, og allerede nå vet hva som skjer i den siste boken. 

Det er tirsdag igjen og en ny utgave av "Boken på vent hos Beate"

Tirsdag er normalt min fridag, og i vinter har jeg stort sett fylt den med marathon lesedager. I morgen skal jeg jobbe, så da får jeg bare drømme om bøkene jeg har på vent. Hos Beates bokhylle finner du flere gode tips til gode titler, hver tirsdag under.

Forrige uke var jeg i England på ferie, først i Bath og Brighton og så i London. I forkant av denne turen har jeg samlet på lesetips med engelske forfattere, sånn at jeg skulle ha noe "å gå etter", når jeg trålte bokhandlere der borte. Jakten resulterte i et heller magert utbytte, bare tre bøker, hvorav en, ikke er av en engelsk forfatter en gang.
Sånn kan det gå. Når en har lest mye, innebærer det litt tankevirksomhet når en skal velge seg bøker i en engelsk bokhandel. Det er ikke alltid titlene er oversatt direkte til norsk, og da kan en lett gjøre den feilen at en plukker med seg hjem en bok som allerede står i hyllen.

Min magre fangst i engelske bokhandlere

Atter en gang har jeg gjort den "tabben" å ikke notere meg hvem sitt tips det er jeg skriver ned. The vintage teacup clup og The forgotten Walz er titler jeg har plukket opp fra bokblogger, så gi gjerne en lyd hvis det er du som har skrevet anbefalingen som har fristet meg.
Breaking away er altså den engelske titelen på Anna Gavalda sin bok som på nynorsk heter Ein vakker dag. Ikke leser jeg fransk, og jeg er ingen stor fan av nynorsk, så da ble den enkleste løsningen den engelske utgaven.
Bokhandlerne jeg var innom var stort sett Waterstones og vakre Daunt Books, i Marylebone High Street (en gate med koselige butikker som anbefales!).

Fra Daunt Books sin nettside

De hemmelige barna av Alison McQueen

Alison McQueen har skrevet romanen De hemmelige barna, med utgangspunkt i sin egen familiehistorie, og dette gjør det selvsagt ekstra sterkt å lese.Litt kunnskap har en jo om India og hvordan indiske kvinner og barn har, og har hatt det, men allikevel blir jeg alltid rystet når jeg leser om dette temaet. Glemmer vi så fort?

For dette var sterk lesning, jeg leste hele fridagen min, og følte meg regelrett tom i timene etter jeg var ferdig med boken.
Britene er nok ikke akkurat stolt av alt de klarte å utrette da de hersket i India, men det som forbauset meg mest er de undertrykkende forholdene blant lokalbefolkningen. De store sosiale skillene, og måten de holder hverandre nede på. Takk og pris at disse tider er forbi, selv om det ikke er lenge siden.

Cappelen Damm refererer boken slik:
India 1925. Britiske James MacDonald driver en teplantasje i provinsen Assam. Han trives i India, og har ikke noen hast med å gifte seg med en av de mange kvinnene som blir sendt til imperiet med det mål for øye å finne seg en ektemann. I stedet tar han en ung indisk kvinne som sin konkubine, uten å ane hvilke konsekvenser det skal få. 
Forholdet blir begynnelsen på historien om søstrene Serafina og Mary, som vokser opp mellom to verdener. Ingen vil vedkjenne seg dem, og de faller utenfor i alle lag av det indiske samfunnet. 
Når krigen kommer og India blir delt, må de to søstrene se sannheten om foreldrene i øynene, og på egen hånd lete etter et sted å høre til. Det blir en reise full av forbudte spørsmål, skjulte svar og vanskelige avgjørelser. Søstrene må foreta valg som kommer til å prege resten av livet deres, og Mary lover Serafina å holde på en mørk hemmelighet - så lenge de begge er i live.

Boken anbefales på det sterkeste. Har du lyst å lese en fin omtale av handlingen, ta en titt på bloggen Bøker & bokhyller! Har du skrevet om boken? Legg gjerne inn link til blogginnlegget ditt i kommentarfeltet :)

Løvstakken Opp - de innledende runder...

Forrige helg var det Fløyen Opp hvor far og sønn knivet om å komme først opp. Yngstemann vant med 14 sekunder, så nå er kampen i gang for heder og verdighet på toppen av Løvstakken.
Løpet går av stabelen kommende lørdag, og allerede i går var Frode oppe en tur. I dag var Sondre og jeg med, og fikk vurdert merkingen av løypen som ble gjort i går kveld. Selv jeg kunne funnet veien med bind for øynene, så nå er faren for feil-løping minimal.
Tørt var det og, selv om det har regnet en del, så det er helt ok å ta på seg sine beste sko og spurte opp. Det var overvekt av sprekinger i trikot i traseen i dag, så det er nok mange som har lyst å perse og få tiden sin på trykk.
Denne gangen er jeg ikke påmeldt løpet, jeg stiller som støttepersonale og fotograf i løypen, og heier frem kjente og ukjente.

Lykke til alle som skal være med!

Majorens siste forelskelse av Helen Simonson

I forrige ukens "Boken på vent" tok jeg bloggeren Betraktninger på ordet. Hun hadde "Majorens siste forelskelse" på vent, og Beate linket opp til en anbefaling hun hadde skrevet da hun leste boken. Denne var så vakker (og hun ga boken en 6`er) at jeg bestilte den sporenstreks på biblioteket.
Jeg føler meg nesten litt "rampete" når jeg bestiller og leser biblioteksbøker, når jeg har uleste leseeksemplarer stående i hyllen, men av og til, må jeg bare lese noen av de fantastiske titlene jeg leser om på bloggene rundt om. Ta en titt på Beates innlegg om boken, hvis du vil vite mer om handlingen.

Her får du en liten smakebit jeg humret godt over:
" Hvis Gertrude ikke hadde vært så lite pen, kunne vi kanskje ha overtalt den amerikanske vennen vår til en mer konvensjonell løsning". 
"Du mener at han ikke vil gifte seg med henne?"
"Moren hennes var en stor skjønnhet, vet du, sa Dagenham. Men Gertrude liker seg best når hun får være i stallen og møkke". 
"I min tid var det greit nok, men i våre dager forventer menn å ha koner som er like tiltrekkende som elskerinnene sine". 
"Sjokkerende å høre", sa majoren. 
"Hvordan skal de da kunne se forskjell på dem?"

Denne romanen til Helen Simonson likte jeg veldig godt. Majoren var en mann etter mitt hjerte, med refleksjon, anstendighet og hjerterom. Jeg leste siste halvdel av boken i en jafs på balkongen i solsteken for et par lørdager siden.

Flere smakebiter finner du som vanlig på bloggen Flukten fra virkeligheten

Belinda Bauer`s Finders keepers

Finders keepers er Belinda Bauers tredje bok, og den kommer i følge Cappelendamm på norsk til høsten. Hver bok har sin eget plott, men parallellhistorien strekkes over alle tre bøkene, så vil du ha fult utbytte av bøkene, så les dem i denne rekkefølgen: (Klikker du på titlene vil du få se hva jeg skrev om de to første bøkene)

Blacklands

Mørke dager

Finders keepers

I "Finders keepers" plukker vi opp historien et år etter der den slapp i "Mørke dager". Leste du den vil du synes det hele er skikkelig creepy, og gru-glede deg over fortsettelsen.
Jonas Holly er fremdeles sykemeldt etter konas drap for et år siden. Steven er blitt 17 år, og har sine helt egne oppfatninger om mordene den gangen, og om hvordan Holly`s kone døde.
I denne boken følger vi også Steven`s lillebror og hans bestevenn, som roter seg inn i leitingen etter barna som forsvinner en etter en.

Dette er en spennende bok, helt i tråd med de to andre. Det kan være omstendighetene som gjorde det (jeg var ute og reiste og leste i korte bolker) men jeg ble ikke like fengslet av historien denne gangen, som med de to andre bøkene.
CappelenDamm utgir boken på norsk til høsten, så hvis ikke du har lest de to første kan jo dette være fin sommerlektyre.
Hun har gitt ut en fjerde bok som heter Rubbernecker. Så vidt jeg kan se har den en helt annen handling enn disse tre.

Les gjerne Tones bokmerke og Betraktningers fine omtaler av Mørke dager.
Tones bokmerke og Betraktninger har også skrevet om Blacklands

Vi gjorde London utrygg

Vi gikk ikke opp denne gangen heller, £16 pr. billett og lang kø avgjorde 

To netter i London høres lite ut, men når en ankommer tidlig og reiser seint, så blir det mer enn nok tid til å se nye og gamle ting. Vi bodde på Henry VIII, et hotell med basseng, som ligger i Bayswater. Vi som er vant med å bo midt i Covent Garden syntes dette ble litt "på landet", men det funket for denne gangen.

Litt av interiøret til denne spesielle teateret

Etter å ha sett Shakespeare på DnS i vår gledet vi oss over å få besøke The Globe, Shakespeare teateret i London. En guidet omvisning ga mersmak, så neste gang skal vi ha sikret oss billetter til en av forestillingene.
Vi besøkte også Paul Stolper Gallery hvor Magne Furuholmen nettopp har åpnet en utstilling av tresnitt med The Beatles som inspirasjon. Galleriet ligger ganske sentralt, så det var ikke noe pes å legge veien dit.

Vi må jo være litt stolt når nordmenn slår seg opp i utlandet :)

Vi shoppet i Marylebone High Street og besøkte The Market place, et koselig tun rett nord for Oxford Circus. Boroug Market ble også besøkt, men det var litt kaldt og vått da vi var der, så det ble et kort men smakfullt besøk.
Denne gangen hadde vi en ny vegetarrestaurant på planen. Den heter The Gate, og ligger i Islington. Det betyr at en må ta tuben til Angel og spasere et par minutter. Dette ble en stor suksess, og her skal jeg garantert tilbake neste gang.
En tur til London uten musical er ikke fullkommen så da vi fikk tak i utrolig gode billetter til Bodyguard, var vi elleville. Musicalen har bare gått siden desember, så den er helt ny. Dette var gode greier, høy mimrefaktor med Whitney Houston sin musikk, men det gjorde ingenting.
Lunch før vi reiste hjem inntok vi i restauranten til National Portrait Gallery, fordi den ligger høyt og har fin utsikt. Menyen var utsøkt, også for meg som ikke spiser kjøtt, og helt overkommelig i pris. Vi valgte å ta det vanlige toget tilbake til Gatwick, ikke Expressen som vi pleier, og det fungerte fint, halve prisen, og det tok bare 10 minutter lengre tid. Heldigvis var flyet i rute, og Frode var grei å ofret seg på bursdagen sin, og kom og hentet.

Englandstur - en forsmak på våren

Da vi bestemte oss for årets Londontur, ville vi gjøre litt mer av det enn vi pleier. Derfor bestilte vi to netter på Royal Hotel i den lille idylliske byen Bath, en natt på hotel Queens i Brighton og to netter på Henrik VIII i London. Å kjøre tog i England fungerer veldig fint, det er lett å finne ut av det som må finne ut av, og togene går i rute. På vei til Brighton fra Bath ble avgangen vår kansellert, men vi fulgte informasjon fra tavler og høytalere og kom frem, bare en halv time senere enn planlagt.

Vi tok oss en tur med elvebåt oppover elven - utrolig idyllisk

Bath er en idyllisk by. Med pent vær og blomstrende trær ble vi satt godt ned i hvilepuls da vi tuslet i gatene her. Byen er kjent for sitt romerske bad, Royal Crescent som er en lang, buet rekke hus, og elven som renner gjennom byen. Handlegatene sto heller ikke tilbake for noe, og de har en vidunderlig vegetarrestaurant Demuths, som bare må besøkes, er du veggis eller ei.

Gourmetrestauranten demuths turens første kulinariske innslag - anbefales!

The Royal Crescent og Victoriaparken hvor befolkningen slanget seg i fine-været

Den første hele dagen vår på tur, gikk turen til Stonehenge. Det ligger en 50 minutters kjøretur fra Bath, og Scarpertours kjører to ganger for dagen, og turen tar til sammen 3 timer. På veien fikk vi se en berømt, gammel, keltisk hellerisning, og sjåføren underholdt oss med informasjon om det vi passerte på veien.

De berømte steinene i Stonehenge

Bath er kjent for sine romerske bad, og de har et flott spakompleks hvor vi planla å tilbringe kvelden. God mat og fint vær gjorde at vi sparte de pengene, og heller slappet av ute.
Etter to netter tok vi toget fra Bath til Brighton, hvor vi bodde fint, og sannelig fant vi ikke en god vegetarrestaurant her også. Terre à terre lå rett rundt hjørnet fra hotellet vårt, og hadde vidunderlig mat og super service til absolutt overkommelige priser.

Hotellet "vårt" rett på den nydelige stranden i Brighton

Landemerket til denne lille byen

Etter en ettermiddag med tur på stranden, en titt i butikkene, et lite besøk i bassenget på hotellet og et langt besøk på restaurant, var vi fornøyd med å skulle sette nesen mot London morgenen etter. Vi valgte å ta bussen siden busstasjonen lå like bak hotellet, og togstasjonen lå en 15 minutters tur oppover bakkene. Dette var ikke noe sjakktrekk, bussen var 20 minutter for sen, og somlet seg sakte mot London.
Vel fremme på hotellet i London slang vi fra oss bagasjen og gjorde byen utrygg (det kommer mer...)