Haruki Murakami 1Q84 bok 3

1Q84 bok 1+2 (det er bare èn bok) leste jeg da den kom for noen år siden. Forfatteren var ny for meg, og jeg vil ikke påstå at jeg falt pladask for boken. Det er ikke noen lett bok å lese, og du må ta deg tid og tillate fantasien å hjelpe deg gjennom.
Etter å ha overvært Frode Gryttens Murakamiforedrag, og hørt andre omtale 1Q84 som "favorittboken" sin, ga jeg etter og bestilte bok 3 på biblioteket.
En ting er sikkert, fortsettelsen gikk mye bedre. Jeg husker forbausende mye av handlingen fra den første boken, og det er viktig for det er i siste del vi får samlet alle trådene.
Det er nesten litt skummelt å skulle gjengi handlingen, for jeg er ikke sikker på at jeg har forstått det rett, men skitt au, meget kort fortalt:

Vi er i 1984 og Aomame er på vei til et møte. Hun kommer inn i en stillestående kø på motorveien, hun forlater drosjen og går ned en trapp under veien for å ta toget videre. Med denne hendelsen passerer hun inn i en alternativ virkelighet som kalles 1Q84. Denne parallellverdenen er til forveksling lik vår verden, bortsett fra at der er to måner på himmelen, og menneskenes skjebne blir styrt av noe(n) som de kaller little people. Det er ikke lett å skjønne hva som skjer med Aomame, når hun etter denne hendelsen begynner å drepe den ene etter den andre.
Fukaeri er en snål ung jente som vokste opp i sekten Sakigake. Hun rømmer derfra som ganske liten og skriver en fantacy-roman som hun kaller "Luftpuppe". Et forlag får Tengo til å forbedre historien, de gir den ut, og den blir en stor suksess.
I bok 3 følger vi Aomame og Tengo som forsøker å finne hverandre. Ushikawa er den tredje personen som har sine egne kapitler i boken. Han er også ute for å finne Aomame på vegne av sekten som har mistet sin leder, for hennes hånd.
Grensene mellom de to virkelighetene er veldig sløret, og du skal lese lenge før du begynner å ane sammenhengen.
Selv om jeg ikke er så glad i å "lure på hva som skjer" når jeg leser, så er det her aldri noe spørsmål om å legge fra meg boken. Språket veksler mellom lekende lett og bilder som en bare må trykke til sitt bryst.

Det hjalp ikke hvor iherdig han forsøkte å smelte inn i en folkemengde, 

han var og ble omtrent like uanselig som et tusenbein i yoghurten.

I motsetning til kongen i eventyret som forvandler alt han tar i til gull, 

klarte den mannen å omgjøre ethvert ord han tok i sin munn til intetsigende sandkorn.

I foredraget sitt om Murakami fortalte Frode Grytten at forfatteren ikke liker å forklare ting fra bøkene sine. Det kan jeg skjønne, for i dette verket er det nok mye som selv han ikke kan forklare. Jeg skulle gjerne lest noen tolkninger som gir meg svar på noen av spørsmålene jeg sitter med.

Hva skjedde med Fukaeri? er hun Aomame kanskje?
Hvordan kunne faren til Tengo ligge i koma og samtidig stå å banke ned døren til Aomame?

Dagbladets anmeldelse hjalp meg å skjønne at jeg muligens har forstått det som er å forstå.