Per Arne Totland debuterte som forfatter i 2015 med romanen Om hundre år er allting glemt. Den handler om Svalbardtraktaten, og siden da har han gitt ut flere romaner med Svalbard som bakgrunn. Jernteppe er en troverdig spionfortelling som delvis utspiller seg i Tyskland, Sovjetunionen og London. Dette er første bok i serien om etterretningsagenten Henri Wenner, etter å ha latt meg fengsle og begeistre av Jernteppe, gleder jeg meg til neste bok i serien.
I et sønderbombet Tyskland er Henri Wenner på oppdrag for den norske etterretningstjenesten. Opplevelsene fra krigen sitter i kroppen, den unge veteranen kjenner seg ødelagt og ekteskapet har gått til helvete.
Likevel må han fungere. For Moskva har en spion i den norske eliten. Og en russisk agent tilbyr seg å spionere for Norge. Men er han til å stole på? Henri står alene overfor mektige motstandere.
Henri Wenners reise tar ham fra Tyskland til Moskva og videre til London i en tid hvor den kalde krigen er i sin begynnelse. Oppdraget er å avsløre spionen, men reisen er like mye et forsøk på å vende tilbake til det livet Henri en gang hadde.
I starten på romanen befinner vi oss i Berlin i 1948. Henri Wenner er en del av Tysklandsbrigaden, det norske bidraget til de alliertes okkupasjon av Tyskland etter andre verdenskrig.
Olav Dreggen er hans faste sjåfør, en trofast medsammensvoren i de daglige forpliktelsene Wenner må utføre. Hans nestkommanderende løytnant Frank Svartnes blir meldt savnet, og spørsmål rundt dette er en rød tråd i en ellers handlingsmettet og interessant historie.
Forholdene i Berlin etter landet ble delt opp var eksepsjonelt spent. Jeg som har lest utallige bøker fra andre verdenskrig, har ikke kommet over en historie fra akkurat denne vinklingen før. Dette er en spionroman av beste sort, handlingen er spekket med så mange gjenkjennelige fakta, at jeg leste Jernteppe (nesten) som et historisk dokument.
I små drypp bygges historien ut, vi får høre litt om Wenners oppvekst, og om hvordan han traff sin kone Ingrid, og senere om hvorfor det gikk skeis. Vi er tilstede når kronprins Olav returnerer fra London i 1945 og flere lignende historiske hendelser. I tillegg får leseren et innblikk i den norske politikken på denne tiden, spesielt utenrikspolitikken med Einar Gerhardsen i spissen er interessant lesning.
I del 2 har det gått to år, og Wenner blir sendt til Sovjetunionen. Han har alltid vært glad i jazz, og her spiller han klarinett i et orkester som opptrer på en bar. Han blir kjent med Miriam, som han vet har som oppdrag å spionere på ham. Det begynner etter hvert å bli hett og han må komme seg ut av landet, og denne flukten er et av flere høydepunkter i historien.
Henri Wenner er en fantastisk karakter, jeg ble godt kjent med ham både som yrkesutøver og som privatperson, og jeg gleder meg allerede til å møte ham igjen. Historien er troverdig, den er jevnt spennende og veldig interessant - denne må du få med deg!
Jeg anbefaler mer enn gjerne Jernteppe videre ⚅
Forlag: Cappelen Damm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar