De som dreper på en mandag av Anne Elvedal

Slampoesi er ikke nytt for meg, men "krimslam" er det. Anne Elvedal har tidligere skrevet grøssere for barn, men jeg ble kjent med henne da hun i fjor debuterte som "voksenforfatter" med den psykologiske krimmen Du kan kalle meg Jan, som jeg likte veldig godt.

Forlaget om handlingen:
De som dreper på en mandag er en frisk og spesiell liten sak. Her har Anne skapt en helt ny sjanger som blander krim og slampoesi. Boka består av morbide, humoristiske, alvorlige og spennende korte krimhistorier fortalt med rim og rytme og et språklig overskudd. 

Det er som små noveller pakket inn i et originalt, lettlest og fengslende format – og som samtidig har både dybde, spenning og overraskende vendinger.

Boka inneholder 15 forskjellige krimslam, minst 15 forskjellige drap og minst 15 forskjellige mennesker som dreper – på en mandag. Det sies ofte at mordere er monstre. Men det finnes ingen monstre – kun mennesker. 

Du lurer kanskje på hva "krimslam" er for noe? Kort fortalt, du gjør som med slampoesi: reis deg opp, begynn å lese høyt, mens du følger tekstens oppbygging og legger inn meningsbærende pauser ved hvert linjeskift.

Vanskelig? ikke i det hele tatt, bare begynn å lese, sleng på litt trøkk, litt mimikk, litt bevegelse og du er i gang!

De femten korte historiene som Den som dreper på en mandag inneholder, er bygget opp som en novelle. Her er få navn og forholde seg til, og en handling som tar oss raskt til sakens kjerne. Selv om du ganske med en gang forstår tematikken, så kan en overraskende vri mot slutten ta deg på sengen.

Her hører vi om konemishandling, en kone som irriterer seg over mannen sin, skoleskyting, og en morsom en om en lesbisk nonne som blir sperret inne. Den som handler om mobbing med hatske ord som våpen, hvor ordene klistrer seg på offeret som klistremerker, var en skikkelig tankevekker. Det handler om sjalusi og hevn, et smell som er varslet men som alle lukker øynene for.

Som du ser, historiene har et bredt spekter av tematikk, og alle er skrevet med denne nydelige rytmen som er lett å følge (hvis du leser høyt med fynd og klem)

Illustrasjonene er fem i tallet, og det er Knut Nærum som står for dem. Jeg likte dem godt, det er en enkel strek, som ved hjelp av overdrivelse også er morsom.

        var han født sånn eller blitt sånn? spurte de og
avisene nå hverandre
        Var det hans far,
        som bar
        bokstavene i blodet, 
        i hodet, brukte feil straffemetode?
        Var det mor, som hadde feil ingredienser, for få
grenser og konsekvenser,
        var hun halvt bergenser?

Anne Elvedal er en allsidig forfatter, noe årets utgivelse er med på å stadfeste. Jeg koste meg virkelig med denne krimslam-boken, og håper hun kommer med mer i samme gate.

Det er ikke tvil, jeg anbefaler gjerne De som dreper på en mandag videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2025

Sider: 79

Kilde: Leseeksemplar