Sauejakten av Haruki Murakami

Den tredje Murakami-romanen denne sommeren er Sauejakten, som er den første av hans bøker som ble oversatt til norsk. Dette er også den tredje boken i Serien om rotta, som jeg har planer om å fullføre i denne sommerens Murakami-skippertak ☺

Forlaget om handlingen:
Romanens navnløse forteller bor i Tokyo i en leilighet stort sett uten møbler, med et nesten tomt kjøleskap og med minimal kontakt med andre mennesker. Han har et forlist ekteskap bak seg og en jobb i et reklamebyrå han finner ganske meningsløs. 

Men kjedsomhetens motsetning - eventyret - åpner seg for vår forteller. Først møter han en ung kvinne med de vakreste ørene han noen gang har sett. Så kommer han over et bilde av en sau med en stjerne på ryggen, og kort tid etter blir han oppsøkt av en mann som kalles «Sjefen». 

Han er nå i nærkontakt med en av Japans mektigste menn, med forbindelse til høyrenasjonalistisk krefter. Han får den klare ordren om å finne supersauen hvis han vil leve videre.

Sauejakten er en roman som fortelles kronologisk, men den er så innholdsrik at en stakkars leser kan gå seg vill underveis allikevel. 

Det begynner med at hovedpersonen blir tipset om en dødsannonse i en avis, dette er en jente han kjente for 9 år siden. Hun satt ofte ved det overfylte askebegeret og leste, på kafèn hvor de spilte hardrock og serverte dårlig kaffe. 

Det er en sterk start, for en kveld de har ligget sammen, spør hun ham om det noen gang har streifet ham å ta livet av henne? han svarer litt overrumplet nei, hvorpå hun proklamerer at hun skal leve til hun blir 25, så skal hun dø.

Så hopper vi åtte år frem, han er nyseparert etter et trøstesløs og barnløst ekteskap, og han blir kjent med en ordinær pike med de vakreste ørene. Når J, kompanjongen hans i firmaet så ringer med nyheter, får vi anslaget til det som skal bli sauejakten.

Et gammelt fotografi av en saueflokk i et japansk landskap, er det som setter i gang spiralen som skal bli en eventyrlig reise. Her er det opp til leseren å legge inn referanser og mening i flommen av detaljer, som til tider kan virke temmelig meningsløse. (Minner om at boken kom ut i 1989, et turbulent år i Europa, noe som sikkert påvirket samfunnet i Japan også).

Vi blir kjent med "Sjefen" som hyrer ham til å finne denne spesielle sauen, (på bildet fra 1936). Når han og kjæresten kommer seg av gårde til Sapporo hvor detektivjobben skal gjennomføres, havner de på Hotell Delfinen, og blir kjent med Sauemannen og Saueprofessoren.

Murakamis språk er alltid godt, så også her i dette som er en av de første romanene hans. Boken fremstår som ryddig, oppdelt i deler og kapitler med overskrifter som sier litt om hvor vi skal denne gangen. Det jeg liker best med Sauejakten, er at en aldri vet hva en får på neste side. Etter å ha lest mange av bøkene hans, fryder jeg meg over hvordan han har gjenbruk på karaktertrekk, interesser og mange andre detaljer, som katter, hardrock, barliv etc. i bøkene sine. (I denne romanen kan det ikke kalles gjenbruk...)

Hovedpersonen i denne romanen fremstår som en sjelløs person, hadde ikke menneskene rundt ham holdt ham i bevegelse kunne han nøyd seg med en kjedelig jobb, mat, drikke, røyk, tilfeldig sex, og tålt den varierende søvnkvaliteten. 

Dette er ting som stadig bringes frem i handlingen, her er også flere betraktninger rundt tid, blant annet sekvensen hvor de diskuterer hva vi gjør med tiden vi sparer, når vi flyr i stedet for å kjøre et sted. 

De låser seg inn i det avsidesliggende huset de har tatt seg frem til, høyt oppe i fjellene:

            Hallo? ropte jeg. Er det noen hjemme?
            Selvsagt ikke. Det var klart at det ikke var noen der. Bare et bestefarsur gjorde seg gjeldende, der det tikket i vei borte ved peisen. 
            Et øyeblikk svimlet det for meg. Det inne i mørket ble tiden snudd på hodet. Øyeblikk grep over i hverandre. Minner smuldret. SÅ var det over. Jeg åpnet øynene og alt falt på plass igjen. Det jeg så foran meg, var et alminnelig grått rom, ikke noe annet. 
            Går det bra med deg? spurte hun bekymret.
            Bare bra med meg, sa jeg. Vi går å sjekker ovenpå.

Sauejakten er en imponerende prestasjon av en så fersk forfatter som Haruki Murakami var da han skrev boken. Han har med massevis av detaljer, men roter seg ikke bort underveis. Historien henger sammen og selv om det finnes noe eventyrlige biter her, så kan jordnære lesere ta det helt med ro. 

Jeg likte Sauejakten veldig godt, og anbefaler den gjerne videre ⚄

Forlag: Pax

Utgitt: 1989/på norsk i 1993

Sider: 338

Oversatt av: Kari og Kjell Risvik

Kilde: Kjøpt selv