Haruki Murakamis fantasifulle og ettertenksomme historier er perfekt for tegneserie, og endelig har noen av dem kommet ut i dette formatet. Bøkene er ikke oversatt til norsk, men fortellingene er allikevel lett å forstå, gjennom det enkle språket som passer godt til illustrasjonene, og ikke minst mengden av lydhermende ord.
Alle fire novellene gjorde inntrykk, det mørke appellerer alltid til meg, og streken sammen med de dystre fortellingene gjorde at jeg leste sakte, og nøt stemningen denne leseopplevelsen satt meg i.
Historiene tar for seg tap, sorg og det å la seg spise opp av dårlig samvittighet. Murakami har alltid et sideblikk på hvor unødvendig det er å grave seg ned i disse negative følelsene, så selv om det er mørkt, finnes det alltid håp.
I den første novellen er det en kjempefrosk som styrer handlingen, i den andre møter vi en mann som uten vederlag gjør en detektivjobb for en kvinne. Hun undrer seg over at han ikke vil ha betalt, noe vi får svar på, som er en del av punchlinen. Birthdaygirl får ett bursdagsønske av den eksentriske restauranteieren hun jobber for, og den siste novellen, som også er den mest hjerteskjærende og dypsindige, har følgene av en kjempebølge som omdreiningspunkt.
Mulig det er vanskelig å lese teksten på disse to eksemplene, men bildene gir en liten pekepinn på hvordan illustrasjonene fremstår.
 |
| Super-Frog Saves Tokyo |
 |
| Where I`m likely to find it |
så jeg anbefaler gjerne Haruki Murakami i tegnet versjon videre ⚅
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar