Demon Copperhead av Barbara Kingsolver

Barbara Kingsolver debuterte i 1988 og har frem mot den siste utgivelsen, som er Demon Copperhead,  skrevet ni romaner, i tillegg til lyrikk og essays. Demon Copperhead beskrives som en moderne klassiker, kanskje fordi den har sikret forfatteren gjeve priser som Pulitzer-prisen 2023 og Women’s Prize for Fiction 2023. Boken har ligget over ett år på toppen av New York Times bestselgerliste, uten at det trenger å bety mye for om jeg skal like den eller ikke.

Forlaget om handlingen:
I fjellene i det sørlige Appalachia vokser Demon Copperhead opp under svært trange kår. Han er født til verden av en enslig tenåringsmor i en enkel husvogn, uten andre fordeler i livet enn sin avdøde fars pene trekk og kobberrøde hår, besk humor og en ekstrem evne til å overleve. 

Demon er nådeløs når han forteller om fosterhjem, barnearbeid, forsømte skoler, sportslig suksess, rusavhengighet, katastrofal kjærlighet og knusende tap.

Demon Copperhead er en roman om kjærlighet og behovet for kjærlighet, om drømmer og sinne, hat og smerte. Fullstendig opprivende, men likevel oppløftende og fylt av håp.

Amerikanske romaner har en tendens til å bli hauset opp, men denne gangen skjønner jeg hvor jubelen kommer fra. Handlingen tar for seg klassisk trailertrash, og på den måten kan jeg si at jeg  har "lest boken før".

Det som skiller den ut fra andre romaner satt i dette miljøet, er skrivemåten, språket og ikke minst humoren. En blir fort glad i Damon Fields, som Demond Copperhead egentlig heter, for en stayervilje han viser, til tross for sin traurige start på livet.

Vi møter ham i Lee County en gang på 90-tallet, når han er 10 år gammel. Den foreldreløse skoletaperen som er hans rusmisbrukende mor, er nå nykter og med god hjelp av sønnen, kommer hun seg på jobb hver dag. Demond finner trygghet hos nabofamilien, Peggotene, og spesielt sønnen deres Maggot som går i klassen hans, blir en hjertevenn.

Leseren glemmer aldri at vi befinner oss i Amerika, for referansene som minner oss på dette er mange. Språket romanen er skrevet i, bidrar også til å forankre deg midt i tørre Amerika, når du leser.

Mor lar seg sjarmere av Stoner, som varter henne opp. Livet til sønnen blir definitivt noen hakk vanskeligere når han flytter inn til dem, og begynner å bestemme over hvordan de skal ha det i familien. Det ene fører til det andre, og plutselig befinner Demon seg på en lurvete gård, hvor bonden setter de 4-5 guttene han har tatt til seg, til hardt gårdsarbeid. Når nye gutter ankommer gården gir Fast Forward dem alltid et hemmelig navn:

                        Han granska meg veldig lenge. Hodet bakover, den ville, mørke, krøllete manen, kniper øynene sammen som om han roter rundt inni skalleskapet mitt. Til slutt sa han: Diamond. Han er skarp og skinnende og verdt masse. Hardere enn alt annet som fins. 

At en gutt snakka sånn eller i det hele tatt kikka så nøye på en annen gutt var slettes ikke normalt. En streit gutt som likte jenter, noe Fast Forward gjorde. Men Tommy og Swap-Out bare nikka, ja, glimrende. Diamond. Var ikke kleint engang, så magisk var fyren faktisk. Du stolte fullt og fast på det han sa, og følte deg som et større menneske fordi han hadde lagt merke til deg.

Han bytter etter hvert fosterhjem, og kommer til noen som viser barnevernet rommet til sønnen, men putter Demon i en halvseng på det utvendige vaskerommet, og ber 10 åringen om å betale for maten. 

Han sporer opp den myteomspunne bestemoren sin, og hun plasserer ham hos en som skylte henne en tjeneste. Her blir han løpergutt for løpergutten til fotballtreneren på en "highschool". Fremdeles alt for ung for livet han lever, i et miljø som er langt fra skikket for barn. 

Demon Copperhead er handlingsdrevet til tusen, det skjer noe nytt hele tiden, samtidig som handlingen holdes sammen av enkelte detaljer som stadig dukker opp i hovedpersonens tanker. Dette er fiffig gjort, og gjør en roman som kunne fremstått som et forvirrende oppkomme av sekvenser, ryddig og lett å lese.

Til tross for at boken bikker 600 sider, ble det aldri kjedelig. At det var et traurig liv jeg skulle lese om var jeg forberedt på, og jeg likte den fine måten romanen ble avsluttet på. Det er lett å se for seg alt som skjer, og selv om mye kan forferde, så gjør den lune humoren at smilet aldri forlater deg.

Har du lyst å lese om en menneskeskjebne i et amerikansk miljø, som for meg har blitt det mest amerikanske av de alle, så er Barbara Kingsolver en perfekt bok å ta med seg ut i sommervarmen.

Forlag: Kagge

Utgitt: 2024

Sider: 635

Kilde: Leseeksemplar