Jeg har fulgt forfatterskapet til den tidligere tolleren Bernard Minier siden han debuterte med Hvis helvete var av is. Denne gangen er det ikke Martin Servaz som er hovedpersonen men Lucia Guerrero. De syv bøkene i den forrige serien var skikkelig spennende og veldig bra skrevet, så jeg så frem til starten på en helt ny serie, med forventning.
I en fjellside utenfor Madrid finner etterforsker Lucia Guerrero sin nærmeste kollega drept og korsfestet, i en scene som ligner et renessansemaleri fra Golgata.
Samtidig komme en gruppe kriminologistudenter ved universitetet i Salamanca, Spania, på sporet av en seriemorder som har operert i det skjulte i flere tiår, når de avslører et grusomt mønster på åstedene.
Ondskap og terror kobles med kunst og mytologi, med det moderne Spania som bakteppe, i denne nye serien fra Frankrikes største krimforfatter.
Konfrontert med sin egen fortid og sin egen største frykt, avdekker Miniers hovedperson Guerrero en sannhet mer skremmende og ufattelig enn både hun og noen andre kunne forestille seg.
I åpningsscenene til denne krimmen bøtter regnet ned, det er mørkt så det er ikke enkelt for Lucia Guerrero og sjefen hennes Pena å se noe som helst, når de ankommer dette åstedet.
Raskt hanker de inn en person, som skal vise seg å bestå av flerfoldige personligheter. En av dem er skikkelig ekkel, og etterforskerne mistenker at det kan være ham som står for ugjerningen de etterforsker.
Samtidig blir vi kjent med en gruppe med kriminologistudenter, som sammen med professor Salomon Borges har utarbeidet et program ved hjelp av AI genering. Ungdommene jobber hardt og når detaljer fra dette nye mordet legges inn, står de foran et gjennombrudd i forskningen sin.
Etter disse to innledningene skrur Minier spenningsnivået opp to knepp, men det går samtidig litt på troverdigheten løs. Lyden av skritt i mørket, Lucia som lokkes (eller ble hun jaget..) ned i en trang sjakt, mørke ukjente omgivelser, i en jakt som kan ende fatalt. Uten våpen har hun på en innskytelse lagt i vei på egenhånd, noe hun i stor grad gjør i denne boken.
Ugjerningsmannen leker med politiet, hva etterforskningsgruppen gjør når Lucia og professor Borges driver og etterforsker på egenhånd vites ikke, men radarparet drives fra skanse til skanse, inspirert av ledetråder de blir lokket med.
Kunst-, litteratur- og bibelhistorie er bakteppet som handlingen spilles opp mot. Ovid og hans metamorfose spiller en viktig rolle, når drapsgåten skal løses. Blindspor i form av noen skikkelig ekle karakterer, forsøker jevnlig å lure leseren til at morderen er funnet, men nei ikke før på slutten avsløres det hvem det er.
Miljøet og stemningen Minier skriver frem er gjenkjennelig fra den forrige serien, også det at det er mye vold, og vi i perioder befinner oss på øde steder. Men, jeg stusser over skrivemåten (har han brukt en vikar?)
Litteratur, historie, teater og opera, det er det jeg fyller livet mitt med, også når jeg ikke leser bøker, men her ble overfloden av referanser som en klisjè å regne. I samme boks vil jeg legge forsøkene på å innføre mulige gjerningsmenn, og de tilgjorte skumle scenene. Dette ble for overtydelig for min smak.
Det var spennende å bli kjent med 1. betjent Lucia Guerrero. Persongalleriet i historien er også noe jeg satt pris på ved boken, men plottet var som "en god idè" som ble litt for raskt tastet ned. Minier greier å holde morderens identitet skjult til det siste, det skal han ha, men jeg håper å la meg synke dypere inn i handlingen, i neste bok i serien.
Artemisias Verden har også blogget om boken, les gjerne omtalen hennes!
Sjelden jeg ser du er så tydelig kritisk, Tine. Tydelig at du ikke likte den så godt.. Men terningkastet ditt er jo ikke dårlig, så da må det jo være mye du har likt likevel? Du vet jo hva jeg mente, har også noen innvendinger, men totalt sett likte jeg boka godt, og det er spennende med en ny serie som attpåtil er fra Spania da.
SvarSlettDen omfangsrike bruken av referanser reagerte jeg også på.
Ønsker deg en fin søndagskveld. Nå sitter jeg på Værnes og venter på toget hjem etter en travel, men fin helg på Bokhotellet i Lyngør:) Lang reise, dro derfra 11.45 i formiddag.
Og takk for link:)
Det irriterte meg veldig at jeg så alle forfattertriksene som var brukt, og at han ikke har benyttet sjansen når han skiftet serie, å fornye seg litt ang. omgivelser og stemninger.
SlettDet som holdt fire prikker på plass på terningen var nok persongalleriet, og måten han skriver frem troverdige karakterer.
De gangene jeg innrømmer at det er mine helt personlige preferanser som gjør at jeg henger meg opp i ting, så gir jeg boken litt slack (det er ikke deg, det er meg, liksom)
Har brukt søndagskvelden til å lese ferdig Ahndoril sin nyeste, ny serie der og, og de har virkelig gjort endringer.
Håper du har kommet deg trygt hjem Anita :)