Inn i vårt mørke hus av Silje Bekeng-Flemmen

Bokanmelderen Silje Bekeng-Flemmen tok i 2019 steget ut i litteraturens verden for egen del, da hun debuterte med romanen Velkommen til dyrehagen. Den har jeg ikke lest, men etter å ha latt meg skremme av årets utgivelse Inn i vårt mørke hus, jublet jeg over å finne debutromanen på Storytel.

Forlaget om handlingen:
Den idealistiske Alice og ektemannen Kim flytter med ungene til Kims barndomshjem på Åsgård, et ettertraktet villastrøk i en bydel som ellers er tynget av sosiale utfordringer. Åsgård har bydelens eneste velrenommerte skole, og når datteren Veslemøy starter der, vil familien få den tilhørigheten Alice alltid har savnet selv.
Men hvorfor er Kim så unnvikende i møte med gamle kjente? Hvorfor slutter tenåringssønnen Emil å møte opp på trening? 

Da det kommer forslag om endring av skolekretsen, så Veslemøy må starte på den beryktede naboskolen, slår idyllen sprekker. Et opprør er i emning hos åsgårdingene, mørke hemmeligheter bringes fram i lyset, og alle prinsipper står for fall. Så tar Alice et valg hun aldri kunne ha forestilt seg.  

For en creepy leseopplevelse! Den dystre tittelen og bildet på coveret burde jo advart meg, men neida, jeg trodde dette var en helt vanlig roman. Så feil kan man ta, for en mer stemningsladet og dramatisk historie skal du leite lenge etter.

Noe som viser seg å bli en trend nå, er at handlingen gjerne legges til bydeler eller småbyer, på bekostning av storbyene. Jeg opplevde det senest i En fransk familie og i Jeg er glad mamma døde, og igjen her. Åsgård, stedet som har fremstått som en rural idyll, er i ferd med å bli innlemmet i en pulserende bydel. 

Det er kampen om den lokale barneskolen som er omdreiningspunktet i denne romanen, hvor villabeboerne med tydelig røst, vil ha seg frabedt å få økt befolkningstetthet på sin egen dørmatte. Det handler om tilhørighet og trygghet for de få, på bekostning av den tilflyttende befolkningen, som ofte ikke er tilstrekkelig etnisk norske.

Imran Ali er en lokalpolitiker som sliter i dette kritthvite samfunnet, og får oppleve dominoeffekten av den foreslåtte flyttingen av skolegrensene. 

Det er et spennende persongalleri vi møter i denne romanen, alle karakterene har sin rettmessige plass. Korte scener hvor en liten detalj gir deg frysebyger, er med på å gjøre denne historien til medrivende lesning. Med resonansen av boken i kroppen, og forventninger om hva som kan komme til å skje, opplevde jeg karakterenes følelser sterkt.

        Mamma står på badet i halvmørket, hun har håret i en stram hestehale, holder på å fjerne sminke med en sånn bomullsgreie. Legger den mot det ene øyet og presser, når hun tar den vekk igjen, er den flekket av svart mascara. 
        Hun ser på meg. Det ene øyet sminka, det andre nakent. En skjevhet i ansiktet hennes, jeg liker det ikke.

Språket er korthugd og litt røft og til de grader meningsbærende. Jeg ser for meg at forfatteren har gått mange runder med seg selv for å få teksten "spiselig" for den jevne leser, for det er ikke lett å sette ord på rasistiske meninger, og nynazistisk tankegods. 

        - Var det en av de innvandrergjengene? spør jeg, ordet bare glipper ut av meg. Det er ikke et ord jeg egentlig bruker. Den typen ord. Men det er en ekstrem situasjon. Vi står i en ekstrem situasjon. 
Emil ser på meg, smiler skeivt. 
        - Veit du, jeg glemte å spørre om de var født i Norge eller ikke.

Det som tok meg litt på sengen var fornemmelsen av noe norrønt, og det overnaturlige som følger med det. Deler av teksten er skrevet i kursiv, og dette ble litt høytflyvende for min del, jeg skjønte rett og slett ikke hva eller hvem det var som snakket, og hva det skulle tilføre handlingen. Kloke navnevalg, og til tider barbarisk oppførsel, bidro også til den mytologiske stemningen.

Romanen er spennende og har et dagsaktuelt plott, nøkkelelementer som gode intensjoner og skjulte fordommer, sier mye om tiden vi lever i. Jeg kan ikke annet enn å håpe at problemstillingene som tas opp her, om ikke lenge bare er å finne i historiebøkene. Inn i vårt mørke hus ga meg en forfriskende leseopplevelse, så jeg anbefaler den gjerne videre ⚄

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2023

Sider: 288

Kilde: Leseeksemplar