Siden 2013, da Det henger en engel alene i skogen kom ut, har jeg hatt øynene åpne for nye bøker i denne spennende serien. Og det har det kommet: Uglen, Gutten som elsket rådyr og Ulven, jeg har lest alle, de er veldig spennende. Bøkene har blitt gitt ut i mange andre land, og stadig blitt nominert til priser.
En åtte år gammel gutt forsvinner sporløst fra øya Hitra utenfor trøndelagskysten. Tre år senere er drapsetterforsker Mia Krüger tilbake på øya, hvor hun tidligere forsøkte å ta sitt eget liv. En lokal jente ber henne innstendig om hjelp til å finne den forsvunne gutten, og Mia, som egentlig er ferdig som politi, klarer ikke annet enn å begynne jakten.
Holger Munchs gamle enhet i Oslo er nedlagt, og da en seksten år gammel jente blir funnet brutalt drept på øya, med guttens navn skrevet i blodet, blir han tilkalt for å lede etterforskningen.
Sammen går Mia og Munch løs på en sak som å viser seg å være mer intrikat enn noen kunne forestille seg.
Av og til kan tittelen på en bok lure leseren, men vi er virkelig på Hitra i denne krimmen. Og for et fint besøk det ble, med alle de ramsalte landskapsskildringene.
Radarparet Mia Krüger og Holger Munch er tilsynelatende ute av spill begge to når historien starter, men Samuel Bjørk greier å føre dem sammen igjen, på en ganske så troverdig måte. Jeg digger Mia, som i denne boken raser rundt på en kul motorsykkel, mens hennes like kule bil blir reparert. Holger kunne godt gitt seg med den røykingen, men ellers liker jeg hans fåmælte og litt utålmodige vesen.
Resten av persongalleriet introduseres en etter en, på en kjapp og grei måte. Vi møter en fersk og utpreget nervøs prest, en ufokusert lensmann, som er i sorg over sin avdøde kone, en bygdetulling som kommuniserer med ufoer. Og mange flere, selvfølgelig. Beskrivelsene av bygdemiljøet på denne lille øyen rokker ikke ved mine fordommer når det gjelder rurale forhold, heldigvis har forfatteren utelatt de største bygdedyrene.
Språket historien er skrevet i er sanselig til tusen, leseren kjenner at vi er på en øy i havgapet, hvor smaken av salt og gress kjennes i munnen. Sidsel aner noe rått og skittent over Luca, mens hun sendes harde og spørrende blikk. Når jeg leser ser jeg scenene for meg, som på film, og kjenner følelsene som følger med dialogene.
Historien er bygget opp på en logisk og ryddig måte, ingen baller forlates hengende i luften, men landes elegant en etter en. Nå skal det sies at det helt store actionnivået uteblir, og til manges glede, vil jeg påstå at Hitra er langt fra så blodig og ekkel, som de andre bøkene jeg har lest av Samuel Bjørk.
Boken kan kalles en murstein, siden den har mer enn femhundre sider, men det føltes ikke som en. Levende karakterer og tydelig handling med mange fiffige detaljer, gjør at historien blir noe mer enn "bare" en politiroman.
Hitra anbefaler jeg gjerne videre!
Les gjerne den fine omtalen på bloggen Artemisias Verden ☺
Forlag: Bonnier
Ja, hva er det ikke å like med denne boka:) Jeg har bodd på naboøya Frøya i mange år og kjenner godt til Hitra, og det gir absolutt litt ekstra sus:)
SvarSlettGa boka 6 i min anmeldelse på bloggen:)
Boken er godt skrevet, for all del, ingenting lugget, men min personlige smak hadde foretrukket litt mer trøkk på det ekle, og litt mindre karikerte bygdetullinger. En god stund i lesestolen ble det, og 505 sider føk av gårde.
SlettÅrets beste bok for meg denne.
SvarSlett