Karin Fossum har lenge vært en favoritt hos meg. Jeg lar meg lokke inn i hennes litt underfundige univers, hvor mennesker som lever med smerte, ofte er gjennomgangstema. Dette er den tredje boken hvor Eddie Feber har hovedrollen, en karakter jeg har blitt veldig glad i. Vil du ha et skikkelig fint lesemaraton så begynn gjerne med Drepende drage, angrende hund og Natteløperen, før du surfer i mål med Farvel, Farah Diba.
I Fossums ferske kriminalroman kommer en mann farende inn på politihuset, han halter og roper at datteren hans er borte. Hun er snart 6 år. Etterforsker Eddie Feber har selv en datter på samme alder.
Kandis forsvant midt på dagen. Hun hadde blå kjole og hårsløyfe, joggesko og det mørke håret samlet i en lang flette. Pappa Alfie René er en plaget mann, synlig preget av en tidligere motorsykkelulykke og oppslukt av fortvilelse over datterens forsvinning. Mamma Fayroz Mohaved er død av kreft.
En jente er blitt observert på lageret i en Joker-butikk og i en blå kassebil ved en bensinstasjon, nær skogområdet Natvig. Er Kandis bortført av en overgriper? Er den lille jenta i den vakre kjolen tatt med langt inn i den mørke skogen?
Etter hvert som dagene går, blir håpet om å finne jenta i live til et desperat og kanskje urealistisk ønske.
Til tross for at boken er en del av en kriminalserie med vekt på politietterforskning, så er handlingen så mye mer enn "bare" action og etterforskning. Eddie Feber, drømmemannen og drømmepappaen vi alle ønsker oss, møter vi senere i historien.
Først blir vi kjent med seks år gamle Kandis, og omstendighetene rundt hennes forsvinning. Vi er med den lille jenta gjennom alt hun opplever, ikke bare sett fra utsiden, men gjennom hennes følelser og ikke minst tanker. Helt uskyldige uttalelser fra ugjerningsmannen, blir til noe ganske annet når Kandis tolker det han sier.
Bakgrunnen hans og folkesnakket fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg i begynnelsen, men gjennom små hint utover i historien begynte jeg etter hvert å komme på andre tanker.
Historien har flere viktige karakterer, blant andre Kandis sin far og tante, som også gir leseren litt knip i hjerteroten.
Det at Eddie Feber også har en jente på nesten seks, som har mistet en tann, akkurat som Kandis, gir romanen en ekstra dybde. Ved å belyse tematikken fra denne vinkelen, med Eddies milde vesen og gode refleksjoner rundt skyld og uskyld, glemmer en nesten at det er krim en leser, for det er til tider veldig vakkert.
Ikke alle vil kalle dette en spennende krim, men jeg holdt pusten i enkelte av sekvensene, og var skikkelig på tuppa i begynnelsen. Karin Fossum skriver knakende godt, jeg kan ikke annet enn å ta av meg hatten for at hun gang på gang klarer å få meg til å glemme tid og sted - full pott på terningen fra meg ☺
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar