Portrett av en brud av Maggie O`Farrell

Irske Maggie O`Farrell debuterte som forfatter i 2014 med After you`d gone, men mitt første møte med henne var romanen Hva skjedde med Esme Lennox?  Det skulle gå noen år før min interesse for Shakespeare fikk meg til å lese Hamnet, en roman som gjorde sterkt inntrykk, så det var med stor forventning jeg ga meg i kast med O`Farrells nyeste utgivelse.

Forlaget om handlingen:
I 1560 forlater femten år gamle Lucrezia de’ Medici hjembyen Firenze for å starte sitt ekteskapelige samliv med hertugen av Ferrara. Under et år senere er hun død. Dødsårsaken var offisielt «flekkfeber», men ryktene om at hun var blitt myrdet av sin ektemann, var vanskelige å slukke.

Få skriver historiske romaner som Maggie O’Farrell. Med Portrett av en brud gir hun et fascinerende innblikk i livet ved et italiensk renessansehoff – og i datidens kvinneliv. Som datter i en adelig familie blir Lucrezia nærmest solgt inn i ekteskapet for å knytte strategiske og politiske bånd. O’Farrell skriver glitrende litterært og lar menneskelige tanker og følelser krysse århundrer på en svært engasjerende måte.

De som er bevandret i italiensk historie, vil kjenne igjen flere navn fra denne romanen. Bakerst i boken forteller forfatteren om hvilke historiske hendelser som har inspirert henne til å skrive akkurat denne boken.

Historien fortelles fra to vinkler, det ene handlingsforløpet beveger seg fra 1544 da hovedpersonen Lucrezia ble unnfanget og fremover mot 1561 hvor historien slutter. Det andre handlingsforløpet holder seg i 1561, så hele tiden aner vi hvordan begivenhetene vil ende.

Når Lucrezia er syv år tar faren en tiger inn i menasjeriet sitt. Den lille jenta føler plutselig en mening med livet sitt, og blir besatt av denne tigeren. Faren tar barneflokken med seg ned i den mørke kjelleren, for å se på tigeren. En liten smakebit fra da Lucrezia har lurt seg unna og prøver å få øye på dyret inni mørket:

            Lucrezia så inn i det bunnløse mørket, lette etter bevegelse, etter farge, hva som helst, men øynene var for svake eller kanskje hun så i feil retning, for det komet glimt av noe som rørte seg ved palazzoets steinmur, og da hun rakk å snu på hodet for å se, sto tigerinnen nesten helt inntil henne.

Dette er en av mange scener fra "det brysomme femtebarnets" oppvekst. Hun er ikke som søsknene sine, og plages av sitt kunstnersinn og trass mot å få fremtiden staket ut for seg. 

Jeg er normalt ikke glad i lange utbroderende sekvenser, men Maggie O`Farrell greier gang på gang å fengsle meg med den besnærende spenningen hun bygger opp. Historien utvikler seg jevnt og har god nerve hele tiden. Jeg er imponert over de gode skildringene av  sjelslivet og tankegodset, til de privilegerte kvinnene.   

Spesielt angsten Lucrezia føler for det som må skje etter hun har giftet seg. Som datter av herskeren av Toscana blir hun nemlig giftet bort, som veldig ung, og det er ikke fritt for at halvkvedede viser og implikasjoner fører til misforståelser og forvirring. 

At italiensk ikke er ett språk på denne tiden, bidro til at mennesker fra Firenze og Ferrara ikke nødvendigvis forstår hverandre så godt. Kirken hadde mye og si, og en liten splid som forfølges er den mellom protestanter og katolikker. Kvinnesynet og ufriheten kvinnene levde under på denne tiden skildres godt, gjennom all engstelsen Lucrezia føler på.

Jeg leste denne romanen som et eventyr, og ble overrasket da jeg til sist i boken fant ut at det er mye sant her. Jeg oppfatter historien som troverdig, med tanke på kvinnelivet, som skrives frem helt uten sentimentalitet - denne må du få med deg!

Forlag: Gursliberg

Utgitt: 2022/på norsk 2023

Sider: 480

Oversatt av: Kirsti Vogt

Kilde: Leseeksemplar