I helgen har jeg lest vinneren av Augustprisen 2022, og for en leseopplevelse dette ble. Svenske Ia Genberg debuterte i 2012 med romanen Søta fredag, og har etter det skrevet en roman og en novellesamling, før hun i fjor klinket til med denne nydelige romanen.
En kvinne ligger til sengs med feber da en håndfull mennesker fra fortiden trer fram for henne: en ekskjæreste som nå er en berømt programleder, en venninne som forsvant sporløst fra en dag til den neste, en mann som etterlot seg noe uventet, en mor som bare ønsket å ha det litt bedre. I feberens spente tilstand flimrer de forbi - alle møtene, tilfeldighetene og øyeblikkene som utgjør et liv.
Romanen beveger seg i sporene etter disse menneskene, fra 1990-tallets Stockholm via København til havnebyen Galway på den irske vestkysten. Det er en roman med fire portretter og tusen detaljer, om lefsete pocketbøker, psykedelisk dans, uovervinnelig ungdom og nagende uro. Kan et elsket menneske virkelig forsvinne? Og hva skjedde egentlig med alle de flyktige relasjonene som en gang betydde alt?
Det var rett og slett en nytelse å lese denne boken, jeg var så dradd inn av det jeg leste, at støyen fra medpassasjerer på fergeturene i helgen, forsvant for meg.
Fortelleren som er forfatteren selv, forblir navnløs gjennom hele romanen. Fokus er lite på henne, men på noen menneskemøter hun har gjort seg i livet, og som hun nå i sin febervillelse minnes.
Johanna er venninnen som fullførte alt hun startet på. Hun kjøpte dyre gaver, men hennes evne til å skifte følelse, og vise kulde mot andre mennesker gjorde slutt på vennskapet.
Ordene for tilgivelse og frihet er det samme på flere språk, det kan synes som en selvfølgelighet, men jeg innså nå at ordet for å slippe kunne sies på samme utpust.
Så møter vi Niki, som skaper drama rundt seg, hvor enn hun er. Hun hater foreldrene sine, men tar i mot den månedlige summen de setter inn på kontoen hennes.
Når vi presenteres for Alejandro, mannen fortelleren forelsker seg i, får vi også høre mer om Sally. Hun har blitt nevnt tidligere som en venninne, og her får vi høre litt mer. Denne sekvensen er en av de sterkeste, hvor subtile følelser skildres så eksakt at det nesten svimler for meg.
Håpet har det best på bar, særlig når det begynner å svinne.
Forholdet til Alejandro var kort som et åndedrag, men bidro til en ny tidsregning for henne. I denne skildringen befinner vi oss ved Milleniumskiftet, og skildringer av menneskenes kollektive bekymring for hva overgangen til det nye årtusenet kan medføre, blandes med hennes minner om hva møtet med Alejandro gjorde med henne.
Til sist møter vi Birgitte. Da er vi lengre tilbake i tid, og faktisk også en svipptur til Stavanger. Hun ble mentalt lemlestet tidlig i tenårene, og måtte tilpasse seg, eller knekke sammen. Engstelsen som plantes i henne ved denne hendelsen på 70-tallet, preger hele livet hennes.
Forfatteren reflekterer rundt engstelse, at det er en del av vår natur. Jeg bet meg fast i noen av de besnærende betraktningene som kommer frem i denne romanen, og akkurat denne slapp ikke taket på en stund.
For en nydelig roman, språket er formidabelt, og fortellerstilen drar leseren inn og holder på oppmerksomheten til siste slutt. Etter å ha presset meg gjennom noen litt trege bøker i det siste, var det godt å slippe fra seg Ia Genberg, med et inderlig ønske om mer. - Denne må du lese!
Du ble nok mange hakk mer bergtatt av denne boken enn det jeg ble. Joda, for all del, forfatteren har et veldig godt språk,men jeg syntes ikke alle historiene var like interessante. Likte best den om Johanne og kanskje særlig den om moren Birgitte som var den sterkeste og den som berørte meg aller mest. Ingen dårlig bok, men samtidig forstår jeg ikke helt hypen den har fått.
SvarSlettJeg har ikke fått med meg noen hype, fikk boken i postkassen og leste den uten å ha lest om den. Er enig i at historien om moren var den som gjorde sterkest inntrykk, men det hun skriver frem rundt følelsene for Alejandro imponerte meg.
SlettTakk for fint tips Tine :)
SvarSlettGled deg til denne, kjekt å lese en kort bok som imponerte :)
SlettDu begynner å fylle oppl leselisten min på biblioteket :-) Denne boka hørtes fin ut og dyttet ekstra i lesegnisten da noe(?) av handlingen ligger i Galway hvor vi var i fjor sommer. Jeg har ikke lest noen vinnere av Augustprisen tidligere såvidt jeg vet og Genberg er fullstendig ukjent i utgangspunktet. Spennende! Det kan bli noen fine biblioteksbesøk fremover. Som alltid satser jeg på korttidslån på de nyeste bøkene. Vi kommer hjem 28.2 så mars blir kjekk bibliotekmåned for meg!
SvarSlettKjekt å høre at denne fristet, og heldige deg som ser frem til en skikkelig lesemaraton i mars :) Forfatteren var ukjent for meg også, og Augustprisen? har ikke snøring på hvem som har vunnet den tidligere.
SlettJøje meg, for en begeistring:)
SvarSlettHar lest superlativene om boka, den ble lansert med masse skryt og brask og bram.
Har ikke fått boka, ikke spurt heller, men har den på minnet.
Ja, dette ble en høydare i min leseverden :)
Slett