Auður Ava Ólafsdóttir er professor i kunsthistorie og en av Islands mest populære forfattere. Hun mottok i 2018 Nordisk råds litteraturpris for romanen Arr, jeg likte den godt, i likhet med Stiklingen. Regn i november og Dyreliv ser etter en titt innom Bokelskere ut til å ikke ha falt i smak på samme måte. Men, jeg digger Svaner blir ikke skilt, en ti år gammel utgivelse som endelig har kommet på norsk. Jeg ser at hun ga ut et skuespill i 2014 som heter Svanir skilja ekki - det må da være denne boken?
På nyttårsaften, mens champagnen sprettes, sier Flóki, mannen til Maria gjennom elleve år, at han i virkeligheten er homofil og akter å gå fra henne for å flytte sammen med elskeren sin. Maria, som ikke vet opp-ned på seg selv i sjokket, søker trøst og råd hos Perla i kjelleretasjen, en kortvokst kvinne, terapeut og etter sigende ghostwriter av krimromaner. Og midt i denne krisen dukker Marias biologiske far plutselig opp. «Svaner blir ikke skilt» er en sorgmunter, tankevekkende og humoristisk roman om en kvinne som våkner brått og innser at livet hennes ikke ble slik hun hadde sett for seg.
Romanen innledes med en skikkelig dramatisk scene, det er nesten synd at forlaget røper den i beskrivelsen av boken. Jeg ville lese Òlavsdòttir, og hadde ikke lest baksideteksten så nøye, så jeg fikk meg en grøssende god overraskelse.
Narrativet står tydelig frem helt fra begynnelsen, så det er Marias ønske om å forstå hva det innebærer å ha en ustabil kjønnsbevissthet, som driver historien fremover. Den menneskelige adferd diskuteres på forskjellige måter, blant andre gjennom ghostwriteren i kjelleren. Denne Perla som hun heter, raver en meter over bakken, noe som ikke stopper henne fra å ha mange jern i ilden.
En liten scene, Maria står ved kjøkkendisken og renser hummer, når mannen kommer hjem. Han blir tatt i mot av barna, før han går inn til henne:
Da han stikker hodet inn gjennom døråpningen med datteren sin på armen, sier han at han ble bekymret da han snakket med meg i telefonen og måtte vite om alt var i orden med meg og barna. Stemmen min hørtes rar ut, som om jeg var milevis unna.
Til å begynne med vender jeg ham ryggen fordi jeg er opptatt, men hovedsakelig fordi jeg ikke aner hvilke ord jeg skal diske opp med som passer til den nye avstanden mellom oss.
Så snur jeg meg med kokkekniven i hånden.
Det overrasker meg virkelig hvordan han er kledd; i blodrød skjorte under skinnjakken, som en fugl med blodig bryst. Han ser trett ut, men lykkelig.
Bildene som skrives frem her er sanselige som nålestikk, en kan helt tydelig se igjen forfatterens fortrolighet med billedkunsten. Ektemannen til Maria blir skildret på en respektfull måte, han er en kjærlig person og vil både Maria og barna det aller beste, men står nå opp for sitt sanne jeg. Han har ikke en engen stemme, så det er gjennom Maria vi blir kjent med ham. De har tvillinger, gutten med sine lange fine krøller, blir en detalj som bidrar til en av de beste passasjene i romanen, gled deg!
Det er undring som gjør oss til levende mennesker skriver Òlavsdòttir et sted i boken, en fin setning som bekrefter for meg at stille stunder, og evnen til å stoppe opp litt i hverdagen er undervurdert.
Jeg likte denne romanen veldig godt, her er mye dramatikk, men den befinner seg på et subtilt plan, i Marias følelsesliv. Språket forfatteren bruker er poetisk men treffende, hun trenger ikke mange ord på å skildre dype følelser, gjerne den type følelser som vi ikke er oss selv bevisst.
Audur Ava Òlavsdòttir imponerer igjen, Svaner blir ikke skildt er en skilsmisseroman helt utenom det vanlige, både tematisk og litterært. Jeg anbefaler den gjerne videre, en godbit i vrimmelen av romaner å velge i. Det eneste jeg ønsker meg til jul er at DnS plukker opp skuespillet Svanir skilja ekki som Nasjonalteateret på Island satt opp i 2014, dette skulle jeg likt å se på scenen i Bergen.
Ha en strålende tredje søndag i advent dere!
Har den liggende og håper å få lest den nå i desember. Så har bare skjønt at du likte den. God søndag :)
SvarSlettHilsen Ingun
Likte den gjorde jeg, du har noe å glede deg til, god søndag til deg også!
SlettTack för smakbiten, boken låter lockande! Jag har faktiskt Arr liggande i läshögen.
SvarSlettArr er fin, men denne her er enda noen hakk bedre, du har noe å se frem til :)
Sletttyckte mycket om Ärr av Audur Ava Ólafsdóttir, har ett par till böcker i bokhyllan
SvarSlettHøres fin ut denne. Har bare lest Arr av henne, og den likte jeg. God søndag:)
SvarSletthar läst annat av Ólafsdóttir. kände inte till din bok. den tycks inte vara översatt till svenska. tack för smakebiten
SvarSlettHar inte läst någpt av författaren än. Tack för smakbiten!
SvarSlettHar inte läst henne men kanske borde!
SvarSlettEnig med deg. «Svaner blir ikke skilt» er i toppklasse (som alt annet jeg har lest av Auður Ava Ólafsdóttir). Ikke helt på nivå med «Arr» riktignok, som er en vakker, morsom, tankevekkende sivilisasjonskritisk roman om selvmord. «Svaner blir ikke skilt» har mange av de samme kvalitetene, men her er altså temaet skilsmisse. Ikke så morsom kanskje, men ikke uten en underliggende optimisme.
SvarSlettDen islandske tittelen på romanen er «Undantekningin» (2012), som betyr Unntaket på norsk. Den danske skribenten Anne Klara Bæhr kommenterer tittelen slik: "Romanens titel henviser til det faktum at svanepar, med få undtagelser, danner par for livet. På islandsk hedder den ’Undtagelsen’, fordi Maria var undtagelsen i Flokes liv, men den danske titel siger faktisk mere om Marias sindstilstand.” (Fra det danske nettstedet Litteratursiden)
Jeg får ikke helt tak i undertittelen – de arte poetica. Dette er tittelen på Aristoteles' lærebok ”Om diktekunsten”. Noen tanker om denne?