Vi som har lest en god del romaner med 2. verdenskrig som bakteppe, har nok tenkt tanken som forfølges i denne boken: Hva hvis Hitler vant? Hvordan hadde hverdagen i vårt trygge land fortont seg for oss da...
Martin Brolöcken ble født i 1972, som et ekte nazibarn i et nasjonalsosialistisk Norge. Vi følger ham under oppveksten og inn i arbeidslivet i Det Tredje Riket. Han er oppdratt til å være en del av herrefolket og tilhøre den herskende rase.
Men det er noe som skurrer.
Nye bekjentskaper og hendelser gjør at Martin etter hvert ser det norske nazi-samfunnet med nye øyne. Han setter både ekteskap, karriere og etter hvert også livet på spill. Bli med inn i det moderne, nazistiske Norge og få et innblikk i hva vi kunne ventet oss om Nazi-Tyskland hadde vunnet 2. verdenskrig. Denne gangen bruker de avansert teknologi for å beholde kontroll over folket.
En kontrafaktisk roman beskriver hva som kunne skjedd, basert på faktiske hendelser, i motsetning til det som faktisk skjedde. I forordet til boken kan en lese at forfatteren har skrevet romanen, inspirert av et autentisk brev fra en norsk nazisympatisør, funnet på Riksarkivet.
Historien starter i Berchesgaden i Tyskland, helgen før Operasjon Barbarossa i 1941, da Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen. Vi beveger oss raskt til hjemlige trakter, og nærmere nåtiden, da hovedpersonen som gutt i 1986 var på en hirdleir i Tønsberg. Resten av handlingen utspiller seg kronologisk i tidsepoken fra 2014-2017, så selv om det hoppes litt, så er det lett å følge med på.
Det er jo en fantasi dette, jeg leste boken som en dystopi, til tross for at handlingen var satt noen år tilbake i tid, ikke frem, som er det vanlige. Jeg hadde sett for meg at dette skulle bli en skremmende og tankevekkende historie, som fikk meg til å puste lettet ut over at krigen endte som den gjorde, det ble det ikke. Til det var dagliglivet i Kvislingstadt for behagelig, og misnøyen som ulmet, kom ikke frem før helt på slutten.
Vi hører mest om eliten, den komfort og luksus som de nyter, men lite om alle de andre. Er det ingen som protesterer? hva med forholdet til andre land, både i det som nå er Det tredje riket, men også utenfor? Historien engasjerte nok til at jeg ønsket svar på flere spørsmål som dukket opp i meg underveis, men jeg kom aldri helt forbi den underlige, og fantasifulle rammen for handlingen.
Dovres utvalgte er en bok for seg selv, jeg har aldri lest noe som ligner på denne. Jeg er inne i en periode hvor mange av titlene jeg velger har en tråd tilbake til krigen, så denne fantasien ble et artig supplement i min lesende hverdag.
Bokblogger har også omtalt boken, vel verdt å lese!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar