Heaven av Mieko Kawakami

Av de seks nominerte til årets Internasjonale Booker Pris, er Heaven en av to bøker på kortlisten som finnes på norsk. Kun en er oversatt til norsk, for den andre er norsk (!), det er Jon Fosse sin Eit nytt namn. Mieko Kawakami er fra Japan, hun gjorde braksuksess med romanen Pupper og egg i 2020, og nå gjør hun seg igjen bemerket med den vonde, men nydelige romanen Heaven.

Forlaget om handlingen:
Heaven er en rørende skildring av en barndom preget av mobbing og utenforskap. De to hovedpersonene, en ung jente og en ung gutt, er offer for sine medelevers tyranniske oppførsel. De finner sammen, men holder hverandre på avstand mens de er på skolen, og møtes i skjul etter skoletid. 

Romanen skildrer to mennesker som forsøker å hjelpe hverandre gjennom en vanskelig ungdomstid, en historie med en dypereliggende sosial kritikk av et samfunn som pålegger de unge uoppnåelige idealer.

Forlag: Solum Bokvennen
Utgitt: 2021
Sider: 229
Kilde: BookBites

I denne romanen møter vi to modige ungdommer, som takler det å bli mobbet på en usedvanlig måte. Fortelleren i historien kalles "Skeivøye" av guttene i klassen, han blir sparket og slått og truet, til å bli gjenstand for de mest utspekulerte påfunn fra deres side.

I klassen hans på ungdomsskolen går Kojima, hun blir mobbet av jentene, som kommer med infame uttalelser til henne. Disse to finner hverandre i et nær sagt ordløst vennskap, når Kojima skriver en lapp til ham hvor det står "du er som meg". Sånn blir de kjent, de snakker ikke sammen på skolen, men etter utstrakt lappeskriving, avtaler de å møtes. 

I ferien tar de en dagstur til et kunstmuseum, for at Kojima skal få vise ham favorittbildet sitt Heaven. De finner tonen, men noe skjer så de kommer aldri så langt som til dette spesielle kunstverket, men leseren får en forståelse av hva Heaven er for noe. Når skolen starter igjen skjer det ting som gjør at de sklir litt fra hverandre.

Hovedpersonen blir truet til å møte opp i gymsalen, for mobbegjengen har lyst å spille menneskefotball. Med sammenbundne hender får han beskjed om å innta ballens ståsted, bli ett med ballen, som er en volleyball han har fått tredd nedover hodet.

        Ok, sett i gang sa Ninomiya, og jeg kjente hvordan lufta rundt meg satte seg i bevegelse. Jeg spente meg av alle krefter.
        I neste øyeblikk braste noe inn i toppen av mørket med voldsom kraft, og et regn av sølvgrå gnister eksploderte bak øyeeplene mine. Jeg ante ikke hva som skjedde. Jeg registrerte bare at føttene mine hang i løse lufta, før jeg i neste øyeblikk fikk pusten slått ut av meg da jeg landet på ryggen med hele min tyngde. 

Noen av mobbescenene som utspiller seg er grusom lesning, mens de mange kloke refleksjonene rundt mobbere og deres ofre, gjør dette til en fin roman. Disse to vennene snakker om å se sitt eget "jeg" fra utsiden, Kojima prøver å forklare ham at selv om de lar mobberne herje med dem, så er dette ikke å gi etter, men å ta i mot. 

Hva betyr det å være svak? Finnes det en mening med julingen? De forsøker å se relasjonen med mobberne fra mobbernes ståsted, og tolker det dithen at disse voldelige klassekameratene rømmer fra sin egen uro, med oppførselen sin. De blir redd når de møter Kojima som ikke vasker seg eller ham, som går rundt og er skjeløyd.

Heaven er en utrolig velskrevet og innsiktsfull roman, den er optimistisk og skildrer mobbing og utenforskap på en levende måte. De mange skarpe observasjonene av menneskesinnet ga fine bilder på hvordan vi mennesker lever i samme verden men i forskjellige virkeligheter. Romanen er skrevet i et nydelig og lekent språk, handlingen var lineær og lett å følge, så hele historien var en drøm å lese. 

The International Booker Prize er en høythengende pris, jeg heier selvfølgelig på en norsk vinner i år, men setter Heaven og Mieko Kawakami høyt på min favorittliste. 

Augusta har skrevet en kjempefin omtale av boka, les gjerne!