Fyrstene av Finntjern av Lars Elling

Lars Elling er en billedkunstner (utdannet i Bergen) som har stilt ut i flere av verdensmetropolene. Du finner ham på Nasjonalmuseet og han har mottatt priser for sine bokillustrasjoner. Fyrstene av Finntjern er hans debut som forfatter.

Forlaget om handlingen:
I 1985 går Filip siste året på videregående, men først og fremst tegner han, på evig jakt etter en strek som kjennes sann. Bestefar Arnstein holder til i første etasje i generasjonsboligen på Bekkelaget; over gjerdet bor onkel Truls, Arnsteins lillebror. Brødrene har ikke snakket sammen på en mannsalder.

Filip oppsøker den gretne bestefaren, først av plikt, siden stadig mer fascinert av Den Gamles fortelling fra guttedagene. Det er uroligheter i Europa, den store krigen nærmer seg, og Keiseren, som Truls og Arnstein kaller sin dansk-tyske far, vil herde sønnene sine. Utstyrt med fiskestang og dobbel sovepose blir guttene sendt ut i Nordmarka for å tilbringe somrene der. 

Sulten gnager og nattekulda svir, men de to små fyrstene av Finntjern står opp med sola, jakter og sanker og sveises tett sammen. Samtidig går en eldre, storvokst bror i sin egen verden hjemme på Bekkelaget, til Keiserens store bekymring.

For en herlig roman! Er du klar for et oppkomme av fine naturskildringer, så er dette boken for deg. Nåtidsfortellingen hvor Filip er hovedpersonen er den som holder alt sammen, mens det er Arnstein, bestefaren til Filip sin historie som byr på mest spenning. 

Når de to sammensveisede brødrene Truls og Arnstein mot slutten av boken må ta med seg Tom Even, den tilbakestående storebroren sin på ekspedisjon i skogen, er de ikke happy:

                        Arnstein er ikke sur. Til nå har brødrene vært i perfekt balanse. Som om de sto på en tømmerstokk i vannet, på vei nedover en elv med fosser og stryk der hva som helst kunne skje. Der begge forsto at de måtte reagere som èn. Èn felles tanke, ett sett med bevegelser. Stokken kunne begynne å rulle. Den kunne dreie, den kunne vippe. Men så lenge de var to var et samlet vi, kom de tørrskodd i land. Arnstein er ikke sur. Han er redd. 

Nå står den vilt fremmede storebroren i digre beksomstøvler midt på stokken deres, tungt mellom dem. En hjelpeløs, vaklende kjempe som dekker hele synsfeltet og blokkerer telepatien. 

Truls på ni år var tøff og modig da han hadde Arnstein å strekke seg etter, men når femten år gamle Totem er med på turen, blir Truls som en unge han også. Det er dramatisk det som skjer mot slutten av historien, både i 1914 og i nåtidshistorien hvor bestefar Arnsteins lunger synger på siste verset. Når Filip sitter inne hos bestefaren forteller fyrsten av Finntjern barnebarnet sitt, historien som er årsaken til at han ikke har snakket med lillebror Truls på en mannsalder, og avslutter med å vise ham arrene han har på ryggen.

Fyrstene av Finntjern byr på fine mellommenneskelige skildringer, solide karakterer og flotte dialoger. I tillegg er romanen skrevet i et språk som har mange morsomme finesser, så selv om handlingen ikke gir så mye å humre av, så gir språket fortellingen et lett preg. Jeg likte godt den flotte naturen som skrives frem, og ikke minst refleksjonene som kommer frem rundt Filips arbeid med blyant og papir. 

Denne må du få med deg, enten du er en prepper in spe, eller kunstnerisk anlagt, romanen har mange bein å stå på ☺

Forlag: Oktober

Utgitt: 2022

Sider: 356

Kilde: PDF fra forlaget

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.