Dalen - ny spennende krim fra franske Bernard Minier

Tolleren Bernard Minier debuterte som forfatter i 2011 med Hvis helvete var av is. Siden den gang har jeg sett frem til hvert nye møte med politimannen Martin Servaz. Dalen er den sjette boken i serien, så hvis du ikke har lest denne serien, må du få med deg alt, fra begynnelse til slutt - du har noe å glede deg til!

Forlaget om handlingen:
Jeg tror noen forsøker å spille Gud

En dal avskåret fra resten av verden. Et kloster fylt av hemmeligheter. Et skrik om hjelp midt på natten. En mystisk skog. En serie grusomme mord. Vettskremte innbyggere som vil at rettferdigheten skal seire. Et samfunn på randen av kaos.

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2022

Sider: 512

Kilde: PDF fra forlaget

Det er noen helt ekstreme drap vi får servert i denne krimmen, bare så det er sagt. Men, på den annen side, så tar handlingen oss med gjennom tankegods som føles dagsaktuelt, og veier opp for de fysiske glimt av skrekk og gru.

Når vi fornyer bekjentskapet med Martin Servaz har det gått litt tid siden forrige bok sluttet. Han er permittert i påvente av at internrevisjonen, skal bestemme seg om han er skikket som politimann. Dette stopper ham selvfølgelig ikke når Marianne (mor til sønnen hans) etter åtte år i fangenskap, ringer og trygler om hans hjelp. Politiet blir i en annen sak, kalt ut til området hvor Marianne sist ble sett, og Martin slår seg sammen med Irène, som trenger all den hjelpen hun kan få. 

Irène la på. Hun kastet et nytt blikk på Martin som for øyeblikket følte at han var i fritt fall. Wargnierklinikken.... Enda en gang dukker fortiden opp igjen. Lik en ubuden gjest alle vet kommer til å ødelegge festen, og som ingen har noe ønske om å møte. 

Historien tar oss med opp i fjellene, til en dal ved foten av Pyreneene, hvor svimlende tinder, dype grotter, og ekstrem natur preger området. I den lille landsbyen på 4000 mennesker, finnes det et aktivt kloster med munker som ikke snakker, og leseren kan begynne å velge seg ut den skumleste. Som om dette ikke er klaustrofobisk nok, så stenger et steinras den eneste innfartsåren til dalen, og gjennom hele etterforskningen, er befolkningen, politiet og morderen stengt inne i dalen.

Drapene vil jeg ikke beskrive, det er et scenario fra helvete, jeg lover deg at noe lignende har du aldri lest. Dalen er hardkokt til tusen, som leser fikk jeg nesten pusteproblemer, for spenningstoppene kom tett som haggel. Det er ikke tvil om at noen leker med politiet, og til min store glede kommenterer de at saken minner om serien Papirhuset (en av får serier jeg har sett)

Min begeistring handler om spenningsnivået selvfølgelig, men tematikken som preger handlingen er implementert i teksten på en genial måte. Her stopper ikke tempoet opp av karakterenes diskusjoner og "avhandlinger" men temaet, som handler om ondskap og det ondes problem, presenteres gjennom handlingen. 

Bernard Minier skriver frem et samfunn som er preget av spenning og polarisering. Det sosiale miljøet i samfunnet kollapser, vi ser en voldskultur vokse frem, hvor eliten krever beskyttelse og menigmann blir undertrykt. Alt blir sort/hvitt i samfunnet og de ideologiske skillene blir tydeligere.

Gjennom levende skildringer av et mer og mer korrupt samfunn, og ha det som et levende bakteppe gjennom hele historien, planter Minier skrekkbilder på netthinnen vår, som ikke har med krimmen å gjøre, men med hvor vår egen virkelighet er på vei. 

Den sjette boken i serien tok meg med storm, dette må være den beste, i alle fall siden de to første da vi ble kjent med Julian Hirtman. 

Artemisias Verden har også skrevet om boken!

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.