I 2017 overvar jeg en forfattersamtale hvor Herbjørg Wassmo var hovedpersonen. Det var et møte som tok meg med storm, slik som også bøkene jeg har lest av henne har gjort. Huset med den blinde glassveranda er første bok i trilogien om Tora og Herbjørg Wassmos debutroman fra 1981. Jeg har også lest de tre bøkene om Dina, og den tøffe romanen Et glass melk takk. I den selvbiografiske romanen Disse øyeblikk, møter vi forfatteren, og det slo meg at kanskje Gorm i Mitt menneske også har noen av Wassmos karaktertrekk. For en dame, jeg er en stor fan av hennes forfatterskap ☺
Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor.
Mitt menneske er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet.
I denne romanen skildrer Herbjørg Wassmo to kunstnersjeler. Vi møter to mennesker som virkelig kan kunsten å snakke om følelser, spesielt Gorm er flink til å oppfatte hva som ligger under blikk, uttrykk og humørsvingninger.
Disse to menneskene har levd seg gjennom de første vanskelige årene av voksenlivet. De har begge et voksent barn, fra for lengst havarerte ekteskap, og de har valgt seg en livsvei som de følger. Eller det vil si Rut har fulgt livsveien sin lenge, mens Gorm er i ferd med å bryte ut. Hele livet har han drømt om et annet liv, for han ble i ung alder presset til å overta familiens handelskonsern etter faren.
Rut og Gorm er to privilegerte mennesker, som har lykkes med det de har satt seg fore i livet. De sliter ikke med økonomien, og har nyttige kontakter som hjelper dem over små skjær i sjøen. Denne ytre rammen er en lykkelig historie, men Wassmo tar oss med dypere enn som så, og de har det ikke alltid lett disse to.
Ruts sønn Tor er mer eller mindre vokst opp hos besteforeldrene, på øya hvor også hun kommer fra. Rut selv har mer eller mindre flyktet derfra, hals over hode for å slippe unna emisæren, hennes litt for religiøse far. Når denne faren blir skikkelig syk, spør han etter Rut, og Tor ringer henne:
- Kan du spør han ka det gjelde? Æ vil ikkje bli omvendt berre for at han trur han skal dø.
Det ble stille.
- Mamma.... Han kan nesten ikkje snakk. Æ blir her til det e over. Men det e dæ han spør etter. Ikkje ho tante Eli eller non a oss andre. Kan du ikkje forstå når non ropa om hjelp?
- Æ har ingenting å gje, fikk hun frem.
- Men du e et menneske, ikkje en kunstmaskin, ikkje sant? hørte hun.
Sønnen hennes spurte om hun var et menneske.
- Det nøtta ikkje rope i siste sekund når man trur man skal dø, sa hun hardt.
Dialogen over gir en smakebit på nordlandslialekten det meste av direkte tale skrives i. Det er ikke noe problem å lese, selv for trauste bergensere. Karakterene faller på plass med en gang, og selv om der er mye spenning mellom flere, blir jeg glad i alle sammen. Handlingen bygges opp rundt flere begivenheter, som gir uventede vendinger i en allerede interessant tekst. Det handler ikke bare om mellommenneskelige relasjoner, men også om kunst. Jeg lot meg påvirke og i morgen kan jeg hente Thomas Manns Trolldomsfjellet på min lokale Klikk&Hent- butikk ☺
Mitt menneske er så bra at jeg har problemer med å sette ord på hvorfor jeg synes det, uten at det høres banalt ut. Boken er handlingsmettet, så en skulle tro i underkant av femhundre sider skulle gå fort, men det var en nytelse å lese, så jeg satt bremsene på, og nøt både språket og de kloke refleksjonene som fulgte med.
Mitt menneske er en oppfølger til Det sjuende møte fra 2001. Selv om det er synd å gå glipp av gode bøker, så leste jeg denne nyeste helt uten å savne en forhistorie.
Kleppanrova, Artemisia og Lillasjel har blogget om boken
Ja, der er vi to som elsket denne boka, skjønner jeg. Takk for link. Jeg trodde at jeg hadde lest nesten alt av Wassmo, men Det sjuende møte har jeg ikke lest, enda det må jeg. Savnet egentlig ingen forhistorie jeg heller.
SvarSlettHerbjørg skriver jo inn så mye av det hun selv har opplevd i eget liv, og her kom faren så tydelig fram. (Hun flagget jo og festet den dagen faren ble gravlagt, ovegriperen. i det virkelige livet.) Det er det jeg har visualisert i smykket jeg laget: Hommage til Herbjørg Wassmo.
En fantastisk forfatter.
Tro hva vi holdt på med i 2001, siden vi begge gikk glipp av Det sjuende møte. Jeg må også lese denne tror jeg, selv om det blir Thomas Mann først :)
SlettFor et nydelig smykke du laget til Wassmos ære :)
Jeg er også en som elsket denne boka, leste den for en god stund siden og omtalen min finnes i bloggen.
SvarSlettHar heller ikke lest Sjuende møte, og det gjorde ikke meg noe. Synes historien fungerte fint som frittstående roman.
Har vært fan av Wassmo siden 80-tallet.
Herbjørg Wassmo er et levende bevis på at forfattere ikke trenger å gå av med pensjon :) Jeg har jo lest og kommentert omtalen din, men jeg leser så mange bloggomtaler at når jeg skal finne ut hvem som har skrevet om en bok, så må jeg ha hjelp av google. (som ikke egentlig er noe god hjelp for tiden)
SlettHa en fin onsdag Anita!
Ja, hun er absolutt en av dem:)
SlettJeg gjør det samme; googler og leser mange. Sjekker også om de aktuelle bloggene linker til andre. Noen ganger husker jeg noen, andre ganger ikke..
Ser ut som nyere innlegg legger seg foran de som har vært en stund, og så tar det mange flere søkesider når det er en populær bok som dette som har mange avis/media-anmeldelser og annet skrevet etc.. Noe endret seg da Google+ forsvant fra bloggene våre.
Takk for det Tine, og fin onsdag kveld i ruskeværet Gyda, ehe... tenker det blåser ganske friskt hos dere også. Her regner det voldsomt og er kraftig vind, og sånn er det meldt til og med fredag. Det slår her og der utenfor, hører jeg.. Har sikret mitt på verandaen.
Ja, Google var god hjelp i begynnelsen, merket godt da drahjelpen tok slutt.
SlettHer er det bare vanlig regn ikke vind, orket ikke se ferdig nyhetene i sted, det handlet bare om vær, og det FØR det skjer noe. Kos deg inne i ruskeværet Anita
Jepp.
SlettVæret har nok truffet hardest her i Midt-Norge akkurat nå.
Takk, du og.:) Bra innevær:)
Interessant. Jeg leste også Wassmos bøker om Tora og om Dina. Tror ikke jeg har lest noe av henne de site 20 åra. Jeg har lyst til å lese Mitt menneske, oppdatere meg på Wassmo igjen. Fin omtale
SvarSlettTakk for fine ord, kjekt at du vil lese hennes nyeste, gled deg. Den boken jeg husker best av alt jeg har lest, er Et glass melk takk. Har planer om å lese denne på nytt, for å sjekke om jeg har blitt mer hardhudet med årene :)
SlettDenne boka har jeg hatt på ønskelista lenge, og gleder meg til å lese. Som stor beundrer av Wassmo, etter å ha lest en hel del flotte bøker fra Tora for lenge siden, via Dina og sterke mennesker til romaner fra nyere tid. (Et glass melk takk og Disse øyeblikk).
SvarSlettHer er uværet på gang, men tenker å våge meg til byen på kino i kveld.Trøffeljegerne fra Piemonte.
Ja, Wassmo har mange fans rundt om kring. I Bergen er det stille og rolig, skulle gjerne hatt litt vind som blåste vekk tåken :) Kos deg på kino!
SlettÅåå, nå ser jeg virkelig frem til å lese denne :)
SvarSlett