Det jeg har lest av Annie Ernaux, har hun skrevet ut i fra sin egen historie, men uten å gå for tett på. Jeg har tidligere lest En lidenskap, Hendelsen og Sommeren 58, så når jeg nå har lært hennes bakgrunn å kjenne i Far/ En kvinne er det med fornyet beundring, jeg venter på neste bok av henne.
Annie Ernaux’ far døde to måneder etter at hun var ferdig utdannet som lærer – en utdannelse han hadde slitt for at hun skulle kunne ta.
En kvinne handler om Annie Ernaux’ mor, en sterk, arbeidsom og målrettet kvinne. Også hun hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, og det viktigste for henne var at datteren fikk tilgang på alt hun selv ikke hadde hatt.
Da Ernaux’ mor får alzheimer og senere dør, forsøker Ernaux å skrive fram og fange den kvinnen moren en gang var.
Gjennom disse to forholdsvis korte tekstene skildrer Annie Ernaux sine foreldre. Med dette åpenbarer det seg også et bilde av henne selv, samt de følelser som spenner seg mellom barn og foreldre.
Far begynner med hans bortgang, for så å gå tilbake til hans fødsel for å skildre livet hans kronologisk. Dette er en historie som viser hvordan mennesker kan føle seg underlegen og skamfull, til tross for at de arbeider hardt, og går ren og mett til sengs hver kveld.
Det er en klassereise vi blir tatt med på, og det vi vet om livet han levde før datteren ble født, sier mye om hva som formet forholdet dem i mellom. Han var for gammel til å bli kalt ut i krigen, men gjenoppbyggingen preget livet og mentaliteten som rådet. De sosiale forholdene han og familien levde under er interessant lesning, og måten Ernaux skildrer dette på, gjør boken til høyverdig litteratur.
Han kjørte meg til skolen på sykkel. Fergemann mellom to bredder i regn og sol.
Kanskje hans største stolthet eller til og med rettferdiggjøring av hans tilværelse: at jeg tilhørte den verdenen som hadde foraktet ham.
Han sang: Skynd deg på, for nå skal karusellen gå.
En kvinne handler om Ernaux` mor, og også denne starter med hennes død. Historien skildrer omstendighetene hun levde under, men også datterens reaksjoner på morens bortgang. Morens demens "tok" de siste to årene av livet hennes, og det er også demensen som preger denne lille romanen.
I likhet med faren vokste moren opp i et hjem hvor hardt arbeid og lite penger preget livet. Det er ikke skildringer av dette traurige livet som kommer frem i denne boken, men en beundring av hvilket fantastisk arbeid de la ned, og hvordan menneskene levde godt sammen. En litt lang, men tankevekkende smakebit:
Hun holdt god orden hjemme, det vil si at hun med et minimum av penger klarte å fø og kle familien, kunne stille opp unger uten hull eller flekker i kirken, og nærmet seg dermed en verdighet som lot dem leve uten å føle seg som fattigfolk. Hun vrengte krager og mansjetter så skjortene kunne brukes dobbelt så lenge. Hun sparte på alt, melkesnerk, gammelt brød til kakebaksten, aske til klesvasken, ettervarmen i ovnen til tørking av plommer eller kjøkkenhåndklær, vannet fra morgenens kattevask til håndvask i løpet av dagen.
Visste om alt man kunne gjøre for å lempe på fattigdommen. Denne kunnskapen, overført fra mor til datter i århundrer, stopper opp hos meg, som ikke gjør annet enn å arkivere den.
Jeg synes denne observasjonen er så sterk, mange skulle visst hvor givende det er å leve asketisk. Et litt romantisk savn, som bare dukker opp siden jeg har alt jeg trenger. Ernaux` tanker ga meg atter en gang mye å fundere på, og hun skriver så godt at jeg flere ganger krydret lesingen min med fornøyde sukk.
Mange av oss er i, eller kommer i den situasjonene at vi må ta oss av våre gamle foreldre, og kjenner på hvor vanskelig det er å flytte dem på sykehjem eller hjem til seg, som er et alternativ i andre kulturer enn vår. En kvinne er en kort roman, men den er innholdsrik og får sagt mye om dette, og skildrer alzheimer på en respektfull og troverdig måte.
God søndag alle sammen, flere smakebiter finner du hos Betraktninger 🎄
Forlag: Gyldendal
Ett tidigare okänt författarnamn för mig. Tack för presentation och smakbitar.
SvarSlettAnbefaler deg å lese noe av henne, hun har en helt fantastisk måte å skrive på :)
Sletttyckte mycket om Åren av Annie Ernaux, tack för smakbiten.
SvarSlettTakk for tips, den må jeg lese jeg også :)
Slett"jeg tilhørte den verdenen som hadde foraktet ham." Det är ju samtidigt lite sorgligt. Takk for smakbiten!
SvarSlettJa visst er det sørgelig, klassereise kan være vanskelig både for den som blir reist fra, og fra den som reiser
SlettLåter som en intressant bok! Funderar ibland på det här att författare skriver om sina föräldrar, och hur de skulle ha upplevt det.
SvarSlettAnnie Ernaux skriver med respekt om familien sin, og det meste er passe anonymisert og helt uten de svarte overskriftene - hun er et geni med pennen
SlettJeg liker hennes bøker veldig godt, denne boka var ekstra fin synes jeg. Gøeder meg til sommeren ... husker ikke årstallet . :)
SvarSlett58, ja den kan du glede deg til, den er akkurat like god som denne :)
SlettDet jeg har lest av Ernaux har vært nydelig og denne omtalen er nydelig :) Ernaux er en av de som inspirerer
SvarSlettDet er vi helt enig om Augusta! Jeg fortsetter å lese henne så lenge forlaget fortsetter å oversette bøkene hennes. Jeg har lest fem av seks bøker som har kommet på norsk, har bare Årene til gode
SlettTack för smakbiten, jag har inte läst något av Annie Ernaux.
SvarSlettJag har inte läst något av den här författaren, tack för smakbiten.
SvarSlettTack för smakbiten! Det låter som en intressant bok.
SvarSlettDenne likte jeg best av bøkene hennes.:) (med forbehold om at Sommeren58 kan være bedre, for den har jeg enda tilgode)
SvarSlettJa sant? tror du kommer til å like Sommeren 58 også. Tenker på deg når jeg ser -4 på gradestokken, nyt varmen Anita, her i Bergen er det kaldere enn på mange år.
Slett