Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven

Leste du Slakt i 2019, er jeg sikker på at du gleder deg til denne andre boken i serien hvor Tom Grayston har hovedrollen. Det gjorde jeg, og jeg har vært så heldig å fått lese den i det den kommer ut, nå i disse dager ☺

Forlaget om handlingen: 
Fosterforeldrene Ernst og Helga Vadland blir funnet drept hjemme på gården på Jæren. Når politibetjent Tom Grayston og makkeren Dagny Stokka ankommer åstedet, viser det seg at et fosterbarn mangler. Hvem er fosterbarnet, og kan det kobles til drapene?
I jakten på sannheten viser det seg at fosterbarnet ikke er den eneste som bærer på hemmeligheter. 

Forlag: Liv

Utgitt: 2021

Sider: 

Kilde: PDF fra forlaget

Til salt havvind og gjødsellukt ønskes vi velkommen til Jæren. Når historien starter har dobbeltdrapet allerede skjedd, de omkomne er funnet av naboen, og politiet er på plass. 

Tom og Dagny finner raskt det forsvunne fosterbarnet, og etterforskningen går i rett retning. Gjennom handlingens begynnelse hører vi om hvordan barnevernet og BUP jobber i forhold til asylsøkere og deres mange utfordringer.

Barn i fosterhjem fremstår som et samfunnstema som skal forfølges, men vi hører også om gårdsdrift, traktorpulling, hundeoppdrett og smugling. Det er i og for seg interessant, men jeg savnet spenningen, som hører med i en krim.

Tom Grayson har en fortid i Delta, men har flyttet fra ekskone og barn i Oslo for å jobbe som etterforsker i hjemtraktene i Rogaland. I denne boken har han et jobbtilbud i Oslo hengende over seg, skal han bosette seg nærmere eksen og barna, men svikte sine aldrende foreldre og søsteren Cecilie som sitter i rullestol? Hans kvaler rundt dette følger vi gjennom hele historien, noe som gir rom for fine refleksjoner rundt familie og tilhørighet.

Blod er tykkere enn vann er en typisk politikrim, hvor fokus er på etterforskning. Vi får detaljerte skildringer av pågripelser, av rutinene i et fengslingsmøte og lange avhør av folk i barnevernet, helsesykepleieren, læreren og faren til Bashir, som tidlig blir satt i varetekt. Jeg er godt over halvveis i boken når jeg utbryter "få litt action da!!"

Etter en litt "slow" start begynner plottet å ta form, og da våkner også mitt engasjement. Vi møter muslimske flyktninger som får sjokk når de havner i Norge, og ikke blir respektert for språk, religion og etnisitet. Etter hvert får vi bakgrunnen for at Bashir havnet i fosterhjem, og flere perspektiv åpenbarer seg i handlingen. 

Jeg røper ikke mer av handlingen, som mot slutten byr på noen uventede vendinger før ugjerningsmannen blir sirklet inn. I ett fyldig etterord forteller Espen Skjerven om bakgrunnen for hvorfor denne krimmen har blitt som den har blitt. 

En spørreundersøkelse i Norge viser at det er mange i landet vårt som ikke har et spesielt godt inntrykk av barnevernet, og som en rød tråd i denne kriminalhistorien, belyses nettopp kompetansekravet til de ansatte, det gir interessant lesning. Forfatteren arbeider som tingrettsdommer, og har i denne historien, helt tydelig bygget noe av handlingsforløpet på sine erfaringer herfra.

For meg er det tydelig at Skjerven har noe på hjertet, og fokus har nok vært mer på hva han vil formidle ang. barnevern etc. enn på underholdning og action. Jeg treffer oftere og oftere på krim som er godt skrevet og har samfunnsengasjement, men som har lite spenning. I mitt hode har jeg begynt å dele krim inn i to grupper, med og uten spenning. Den ene er ikke bedre enn den andre, men det hadde vært greit å vite hva en kan forvente, før en begynner å lese. 

Jeg vet det er mange som foretrekker denne typen rolig, detaljert krim, så nå gleder jeg meg til å lese flere omtaler av boken ☺