Morfar pustet med havet av Trude Teige

Er du klar for en storslått roman om kjærlighet og overlevelse fra en ukjent del av norsk krigshistorie, da er dette romanen for deg. Morfar pustet med havet er en frittstående oppfølger til Mormor danset i regnet som kom ut i 2015.

Forlaget om handlingen:
Et norsk skip blir torpedert i Det indiske hav i 1943. Konrad og Sverre, to brødre fra Sørlandet, er blant de få som overlever. Men de kommer bort fra hverandre, og Konrad ender opp på et sykehus på Java. Der forelsker han seg i den norske sykepleieren Sigrid.

Både Konrad og Sigrid havner i japanske fangeleirer, og brått handler livet kun om å overleve krigens grusomheter. Begge kjemper for å bevare håpet om en bedre framtid, men vil de noen gang treffes igjen? Hva skjedde med Konrads bror?

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2021 
Sider: 326
Kilde: Leseeksemplar

Historien starter, bokstavelig talt med et brak, når båten hvor Konrad og Sverre befinner seg, går i luften med et smell. Det skal gå lang tid før brødrene ser hverandre igjen, og i mellomtiden skjer det mye.

Sigrid bor sammen med familien sin i Surabaja på Java. Hun har reist til en annen del av øya for å jobbe som sykepleier, litt for å komme bort fra sin mor som hun ikke har god kjemi med. I 1943 blir hele den utenlandske befolkningen fraktet vekk og internert av japanerne, Sigrid greier å komme seg hjem til familien, og går problemene i møte, sammen med dem.

Sigrid leide Ingerid i hånden og betraktet morens stive skikkelse foran dem. Hevelsen, mangelen på bøyelighet i knærne og de små, trange skrittene ga henne en langsom, vaggende gange. Fluene svermet rundt svetteperlene i nakken hennes, men hun syntes ikke å merke det.
    Ett skritt, så ett til, sa Sigrid inni seg. Kom igjen, mor, du klarer det.

Persongalleriet i denne romanen har en spennende sammensetning. Sigrid er en tøffing, hun har en mor med en litt spesiell personlighet, og en mye yngre søster, som hun gjerne tar seg av. Konrad og Sverre blandet jeg litt i begynnelsen, men etter hvert sto også de, tydelig frem for meg.

Japanernes framferd og de skrekkelige hygieniske forholdene kvinnene og barna ble holdt i, la seg som grusomme bilder på netthinnen min, og der kommer de til å bli en stund. Indonesia består av over 17 000 øyer, og Java er en av de største og mest befolkede øyene. Landet ble en nederlandsk koloni allerede tidlig på 1600-tallet, og i denne romanen hører vi om revolusjonen som frigjorde landet fra kolonimaktene, i kjølvannet av andre verdenskrig.

Det er utrolig å høre om maten som blir satt fram som offer til Buddha, mens de utsultede fangene, som ikke har sett mat på år og dag, må slepe seg forbi. Mye av handlingen foregår i de to fangeleirene, og godt uti historien når en ny kompanisjef dukker opp i herreleiren blir livet litt lettere for mennene, en stakket stund. De får tilgang til brev og nødrasjoner, instrumenter og bøker. Jeg måtte le litt når boken som ble nevnt er Moby Dick, den jeg lytter til i lesende stund.

Krigen går mot slutten, men det vet fangene lite om, for de har ingen tilgang til nyheter. Innspurten og avslutningen på romanen var heftig, jeg som lå og leste, måtte sette meg opp mange ganger, fordi tårene trillet ned i ørene mine. For en forrykende og hjerteskjærende historie! lærerik og medrivende er den også, og mot slutten avrundes den fint når den flettes inn i Mormor danset i regnet. 

Kleppanrova har også skrevet en flott omtale av boken!

Morfar pustet med havet fikk meg til å google, både Indonesia og øya Java. Jeg lærte hvorfor flagget deres ser ut som det gjør, og mye mer. Romanen er velskrevet, de korte kapitlene og stadige vendepunktene gjør den lett å lese.