Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov

Mesteren og Margarita er skrevet av den ukrainskfødte forfatteren Mikhail Bulgakov. Boken ble påbegynt i 1928, og den kronglete veien boken tok før den ble publisert i sin helhet i 1973, er en historie for seg selv. Romanen har blitt en klassiker, og det kan jeg forstå, de 435 sidene kan leses som krim, historisk roman, dannelsesroman, satire og epos. Jeg hadde stor glede av å lese den, og anbefaler den gjerne videre!

Romanen utspiller seg på to plan, et hvor vi er i Moskva i 1920 årene, met et par små avstikkere som skildrer Jesus før Pontius Pilatus dømmer ham til døden.
Sånn begynner det: Michail Aleksandrovitsj Berlioz, redaktør i et litterært tidsskrift og Ivan Nikolajevitsj Ponyrjov, en lyriker også kalt Hjemløs sitter på en parkbenk og prater. Lyrikeren har blitt bedt om å skrive et fortellerdikt med antireligiøst innhold, og når de diskuterer arbeidet, så kommer det en utlending bort til dem. 

Han har hørt at de snakket om Immanuel Kants gudsbevis, om skjebne, fri vilje, liv og død, og spør forferdet om de er ateister. Redaktøren og Hjemløs blir ikke klok på denne utlendingen, som snakker russisk med bare et snev av aksent, som av og til forsvinner. Han forteller han at han er en professor, og spesialist i sort magi.

Så befinner vi oss i kong Herodes palass. Jesjua Ha-Notsri, født i Gamala, dømmes til døden for oppvigleri av Pontius Pilatus. Jesjua har snakket med mennesker på armeisk og gresk, og flere, blant annet Matteus, Judas og Marcus Rottedreper  har lyttet til hans meninger, og det har blitt oppstandelse.

Tilbake i Moskva forsvinner den godeste professoren, redaktøren flykter og får hodet kappet av når han havner under en trikk. Det klikker for hans venn Hjemløs når han ikke blir trodd, så han blir fraktet til et sinnsykehus. Professoren (satan) dukker opp igjen, og det gjør også medhjelperne hans, den svære, svarte katten Behemoth og leiemorderen Azazello. 

Etter å ha lest denne boken skjønner jeg hvorfor man skal passe seg, hvis en svart katt krysser veien foran deg ☺

Handlingen er alt for intrikat til å gjengi, men selv om mye av det er virkelighetsfjernt, så byr den på et snev av fornuft. I del to møter vi Margarita, som er godt gift, lever godt og har alt en kan ønske seg, men hun har det ikke godt. Ikke før langt ut i historien får vi vite hvem som er ektemannen hennes, og hvorfor han ikke er hjemme. Hun møter på Satan og får en salve, med beskjed om å gå hjem, kle seg naken, smøre seg med salven, ta imot sopelimen som materialiserer seg, og fly ut gjennom vinduet. 

(igjen så jeg for meg de incestuøse scenene fra Rasende binne)

Historien fra Skalleberget i år 33 er realistisk i forhold til det som skjer i Moskva på 20-tallet. Siste gang vi er i Jerusalem befinner vi oss midt i en heftig storm, det er store uroligheter i byen, og stemningen er amper. Femte prokurator over Judea Pontius Pilatus, ligger og hviler seg under noen trær i hagen, og venter på besøk fra Cæsar. De diskuterer begravelsen av de tre oppviglerne som ble korsfestet dagen før, og snakker om hvor liket av Jesjua var forsvunnet.

Mesteren og Margarita er en fantasifull historie, men plottet er tydelig og underholdende, så det ble en mye lettere leseøkt enn jeg først hadde sett for meg. Her får leseren nyte mange eventyrlige menneskeskildringer, som også sier mye om forholdene i Moskva på denne tiden. Handlingen er spekket med overnaturlige hendelser, folk som stiger ut av speil, og katter som går på to bein og drikker vodka og mye mer.

Jeg hadde stor glede av å lese Mesteren og Margarita, dette er jo fantasy på sitt beste. 435 tettskrevne sider tar litt tid å lese, men med så mange uventede vendinger i den handlingdrevne teksten, så går det som en lek. Tar til slutt med Therese G. Eides morsomme illustrasjon fra boken Fra Shakespeare til Knausgård, og Janne Stigen Drangsholts oppsummering av boken:

Pontius Pilatus møter Jesus, samtidig som djevelen ankommer 

Stalins Moskva. Og katten Behemoth drikker store mengder vodka.

Ta gjerne en titt på årets klassikerprosjekt