Bare deg av Ninni Schulman

Bare deg er en frittstående kriminalfortelling fra svenske Ninni Schulman. Boken kom ut i år, siden det gikk opp for meg at jeg ikke har lest noe av forfatteren siden jeg ga Jenta med snø i håret full pott på terningen i 2012, var det sannelig på tide.

Forlaget om boken:
Pål jobber som vakt på Stockholms t-bane. Etter noen tunge år er han igjen klar for å møte kjærligheten. Iris er frilansdesigner og singel. Men hun er lei ensomheten og har lenge lett etter den perfekte mannen, en mann som virkelig elsker henne og ikke forlater henne selv om hun kan være vanskelig.

Til slutt finner de hverandre. Pål er helt fantastisk og noen ganger føler Iris nesten at han kjenner henne bedre enn hun selv gjør. Han vet til enhver tid akkurat hva hun trenger. De tilbringer mer og mer tid sammen og forsømmer resten av verden. Vennene deres begynner å lure på om alt egentlig er som det skal. Det er det ikke. Faktisk er de på vei mot en katastrofe.


Bare deg var en helt annen historie enn det jeg hadde sett for meg. Krim er det i alle fall ikke, psykologisk thriller kanskje, men en skal langt forbi midten før dette blir noe mer enn en "da han møtte henne historie".

Når det er sagt, jeg kjedet meg aldri da jeg leste meg gjennom de 336 sidene, selv om nevnte "sjanger" ikke er min favoritt. Handlingen går raskt på frem ved hjelp av vekslende, korte kapitler hvor begges historie blir fortalt. I tillegg forteller Pål fra et nåtidsperspektiv, hvor han er til rehabilitering for en amputert fot. Hva som skjedde med foten får vi vite helt til slutt i historien.

Oppbyggingen av historien er god, språket er også helt i tråd med det Schulman har brukt før, så det er ikke tvil om at dette er en velskrevet thriller, men i mitt hode mangler det et par knepp på spenningsnivået.

Flere bloggomtaler: Min bok og maleblogg, Betraktninger og Boktimmy