Fuglepust av Klaus Böldl

Denne prisbelønte tyske forfatteren var et ukjent navn for meg, inntil jeg mottok en pdf fra forlaget på Fuglepust. Han debuterte i 1997 og har siden da gitt ut flere romaner, fortellinger og reisebøker. Han arbeider som professor i middelalderstudier ved det nordiske instituttet i Kiel, noe som gir oss en peker på hvorfor en tysk forfatter har lagt handlingen i denne lille romanen til Færøyene.

Forlaget om handlingen: 
Philipp bor på Færøyene, sammen med Johanna og hennes datter, Rannvá. Han har vært der i to år. Forholdet synes å gå mot slutten eller i hvert fall å halte. Philipp og Johanna lever ved siden av hverandre, snakker ikke mye sammen og irriterer seg over små hverdagslige ting. Johanna og datteren reiser til Danmark for å besøke Rannvás mormor, og det fører til at Philipp utvider sine undersøkende gåturer rundt på øyene.

Klaus Böldl beskriver årvåkent naturen og menneskene og hvordan hovedpersonen opplever alt rundt og inni seg. Med underfundig humor og svært presise iakttakelser får han frem de minste nyanser i naturfenomener, ansiktuttrykk og gester. 


Fuglepust er satt sammen av dype, dvelende skildringer av natur, landskap, dyr, fugler, vær og stemninger, og korte overfladiske bilder av hovedpersonens forhold til menneskene i livet sitt.

Han er en mann det er lett å like, for han er glad i stedatteren, som han tilbringer mye tid med, og undrer seg stille over kjærestens forhold til kollegaen, og til hennes mor som bor i Danmark. Uten å bruke mange ord skjønner leseren at kjærlighetsforholdet synger på siste verset, og at Phillipp har trukket seg tilbake til sine filosoferende vandringer. Kanskje han har vært en utforsker hele livet, og at det er nettopp denne hangen til eremittilværelse som har skremt Johanna vekk.

Denne romanen minnet meg om Vandrefalken som jeg nettopp har lest. Begge romanene har en hovedperson som lever en tilværelse, trukket tilbake fra andre mennesker, og som har et godt blitt for naturen. Phillipp lar seg omslutte av stillhet, og erkjenner at alle vaner er bestemt av å være alene, og at dette er grunntilstanden i livet.

Rammefortellingen er knapp, stort sett sånn som forlaget har skildret det, mens flere detaljer rundt Philipps liv kommer frem i refleksjonene han gjør seg når han er ute og utforsker nye stier. Hovedpersonen vår kaller evnen til å være tilstede i nuet for samtidskunst, noe jeg nikket anerkjennende til.

Leser du historien som en meditasjon, har ro rundt deg og lar suset fra bølgene, fuglekvitter og knaking i trær nå inn til deg, vil du garantert få en fin leseopplevelse ☺

Forlag: Bokvennen

Utgitt: 2017/på norsk 2020

Sider: 112

Kilde: Leseeksemplar