Rett før biblioteket stengte for korona, hentet jeg en bunke bøker jeg hadde bestilt, deriblant denne, som kom på norsk i 2017. De 496 sidene ble lest mens jeg egentlig skulle vært på jobb, noe som føltes rart. Det var I Bokhylla sin omtale av boken som fristet meg til å lese den - takk Ina!
Fra bakpå boken:
Hver mandag kveld møtes seks mennesker i en terapigruppe for å snakke om sin avhengighet. Der deler de sine innerste hemmeligheter: historier om løgner, anger og – fremfor alt – skam. Så blir en av dem funnet drept, og det blir klart at en av gruppens medlemmer må ha stått bak.
Kriminalbetjent Nicola Tanner står overfor en vanskelig sak, for alt som er blitt snakket om i gruppen, er strengt konfidensielt. Så hva er det som er skamfullt nok til at noen har tatt sin død av det? Og hvordan finner man sannheten når fornektelse og svik er det mest naturlige i verden hos alle de mistenkte?
I bokens begynnelse blir vi kjent med seks deltagerne i terapigruppen. Det skjer ikke ved å følge en og en, men ved å lytte til det de har å si i terapi. Vi er ofte med dem på mandagsmøtene deres, hvor de fokuserer på misbruket sitt og får tilbakefallsforebyggende støtte.
Etterhvert introduserer lederen temaet skam, hvor hver deltager skulle få frem sine egne mulige underliggende årsaker til misbruket. Rehabiliteringsferdighetene deres er ikke noe å skryte av, så at de har godt av gruppeterapien er det ikke tvil om.
Når det ene medlemmet av gruppen blir funnet drept, involveres også politiet, og fra dette vendepunktet følger vi gruppen og politiet vekselvis. Nicola Tanner gjør en fin profil, og etterforskingen er grei å følge, selv om jeg finner den andre delen mest spennende.
Det er en lang bok dette her, og i mine øyne kunne den vært kortet ned litt. Det blir mange lange dialoger gruppen imellom, som er interessant nok, men det bremser effektivt en litt brattere spenningskurve.
Leser du boken, som en roman med fokus på rehabilitering, med et lite mord på siden, så tenker jeg at du har den rette innfallsvinkelen for en god leseopplevelse.
Jeg har lest to krimbøker av denne forfatteren som kom ut på begynnelsen av 2000-tallet. Jeg likte dem veldig godt, men hadde mistet oversikten over hva forfatteren hadde gitt ut etterpå. Denne har jeg skrevet ned og skal absolutt lese. Det er godt du sier det med roman med mord på siden fordi jeg da leser med andre øyne enn at det skal være en krim.
SvarSlettDet er viktig for leseopplevelsen å ha de rette brillene på. Kjekt jeg kunne tipse om en ny tittel fra Mr. Mark. Ha en fin lørdag!
SlettJa, det er det :-) Takk, i like måte!
SlettSkam er et interessant tema. Forfatteren har jeg ikke lest noe av. Kanskje jeg plukker opp denne en dag. Må ikke alltid ha krim med høyt tempo, spesielt ikke hvis boka i seg selv er interessant nok. Noteres og takk for tips.:)
SvarSlettOrdet "krim" setter liksom et modus for lesingen, og selv synes jeg det er vanskelig å skifte modus underveis, om boken da ikke byr på så mye spenning som ønsket. Her bygges det opp en nerve underveis som får sin utløsning langt om lenge, men dialogene i teraprigruppen er vel verdt tiden det tok å lese :)
SlettHei. Prøvde å legge igjen en kommentar tidligere, men Internett lever sitt eget liv i disse dager, og sånn blir det nok på ubestemt tid fremover. =)
SvarSlettSå flott at du ga den en sjanse og at du rakk å få med deg litt lesestoff før biblioteket stengte og håper vi har nok av lesestoff i denne uvisse tiden.
Jeg ga denne terningkast fire jeg også, og likte den veldig godt. For min del var det slutten som trakk litt ned, men ellers var det fascinerende tema.
Takk for link og ha en god søndag videre. =)