Fjellturer og ferieturer

fredag 27. mars 2020

Constance Ring av Amalie Skram

Målet mitt om å få lest alt av Amalie Skram er ennå ikke nådd, men Kleppanrovas omtale av debutromanen til Amalie Skram, fikk meg til å låne den på biblioteket.

Fra bakpå boken:
Helt uvitende om alt som har med erotikk å gjøre, gifter embetsmannsdatteren Constance seg med den eldre forretningsmannen Ring. Hun reagerer med gru og et ønske om skilsmisse da ekteskapets realiteter og mannens troløshet går opp for henne. Men samfunnets fordømmelse tvinger henne til å bli, og etter å ha blitt enke, og lært flere menn å kjenne, sitter hun igjen fullstendig desillusjonert. 

Constance Ring er Amalie Skrams debutroman fra 1885. Romanen var omgitt av skandale da den kom ut, det var hennes krasse kritikk av den økonomiske og seksuelle undertrykkingen i ekteskapet som vakte anstøt. Især provoserte hennes åpenhjertige skildring av kvinnelig seksualitet og av dobbeltmoralen i det borgerlige ekteskapet.

Etter alt Amalie Skram hadde vært gjennom, før hun begynte å skrive, så er det utrolig at hun fikk samlet seg nok om skrivingen, til å debutere så ettertrykkelig. Jeg kjenner forfatteren godt, og gjenkjenner derfor mye fra hennes liv, i denne romanen.

Er du på jakt etter skildringer av kvinnelig seksualitet, så tenker jeg at måten Skram debaterte dette på i 1885, og som vekket slik furore i samfunnet, ikke vil få deg til å lee på et øyelokk. Tidene har forandret seg, og med denne romanen viser Amalie Skram at hun er en av de sterke stemmer som ryddet vei for den likheten mellom kjønnene som vi nyter godt av i dag.

En tid etter Constance har flyttet til sin mann i Kristiania, sender han bud på hennes mor, så hun kan gjøre et forsøk på å muntre datteren sin opp litt. Når hun så hører hvordan datteren har det, er det ikke tvil om at hun velger side med hennes mann:

   Du må ikke være så hovmestererende mot din mann, Constance - sa fru Blom. De hadde reist seg fra bordet, og Ring var gått inn til sine piper. 
  Å pytt - sa Constance og slo med nakken. 
  Nei, alvorlig, - det er ikke tekkelig.
  Skal han da ha lov til å sitte og lyve så?
  Lyve, - det er da et besynderlig ord -
  Ja nettopp lyve, det er så forargelig å høre på. 
  Snakk - du må virkelig ikke være slik, det går ikke an å behandle sin mann så hensynsløst. 

Kritikk til samfunnets normer står sterkt i denne romanen, men i de mange selskaper som Constance og omgangskretsen hennes går i, diskuteres også religion og politikk temmelig heftig. Hovedpersonen vår er en reflektert dame, som er tøff nok til å si sine meninger, og hun står på sitt og krever respekt for seg selv som menneske, på bekostning av alle kutymer. Tanten rister på hodet av henne når hun forsvarer Bjørnsons holdninger til samfunnet.

Hun er en vakker kvinne, og i perioder er hun livlig med på tull og fjas. Med hensyn til dette passer hun sammen med sin ektemann, men alle ser at hun er ham overlegen i forstand. Mange mannfolk drømmer om henne, spesielt Lorck og Meier, og i perioder trives hun bedre i passiar med disse to enn med sin mann, som også ønsker samvær på det kroppslige plan.

Constances mann dør, og det gjør også faren hennes hjemme i Molde. Hun får et rom hos tanten som hun kan bo på, men siden moren og den store søskenflokken hjemme er spredd for alle vinder, er det ingen hjelp å få hjemmefra. Når Lorck tilbyr ekteskap, går hun imot alle sine prinsipper, for hun ser ingen annen utvei enn å takke ja.

Det er mange skjær i sjøen for Constances lykke, og selv om Lorck elsker henne høyt blir det ikke lett for henne å akseptere "bagasjen" han har med seg. Den kjønnslige omgangen mennene har med mer eller mindre tilfeldige kvinner, opprører Constance. Kvinnene det er snakk om er syersker og hushjelper, men Amalie Skram er ikke ute etter disse, det er mennenes rovdrift på kvinnene som er på agendaen.

Romanen er nydelig skrevet, den er lettlest til tross for det gammelmodige språket. Historien river en med, tilbake til Kristiania i en helt annen tid enn den vi har i dag. Dette må ha vært dynamitt da den kom ut, jeg skulle gjerne vært der på den tiden Amalie Skram debuterte som forfatter, og tatt del i viraken rundt utgivelsen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar