Fjellturer og ferieturer

søndag 19. januar 2020

Nora av Merete Pryds Helle

Kjenner du Henrik Ibsen og hans Dukkehjem vil du også dra kjensel på karakteren Nora, for denne romanen er en gjendiktning av hans bok fra 1879. Romanen er en del av Ibsen NOR, hvor nordiske forfattere gjendikter Ibsen. Jeg har tidligere lest Vigdis Hjorths formidable Hedda Gabler tolkning i Henrik Falk, og har Klas Östergrens Hilde Wangel liggende klar. Jeg trengte ikke stå lenge i kø på biblioteket for å få låne boken, som kom ut i fjor.

Fra bakpå boken:
Nora vokser opp på staselige Lysgården utenfor Molde sammen med faren og husets tjenestefolk. Moren er død i barsel, og mens faren fører samtaler om viktige samfunnsanliggender bak en stengt kontordør, spinner Nora og venninnene egne drømmer og forestillinger: om livet som skal komme, om barna de skal føde, om mennene de skal elske. Og en dag flytter en ung student inn på Lysgården. Han heter Torvald Helmer og er alt hun har ventet på.
Nora er en roman om kvinneliv i det 19. århundre. Merete Pryds Helle skriver sanselig og medrivende om å være ung og søkende i et trangt samfunn. Det handler om svermeriske drømmer og illusjoner som brister og om øyeåpnende erfaringer med kraft til å forandre alt.


I denne romanen møter vi Nora når hun er helt ung. Moren er død og hun lever trygt sammen med far og et knippe tjenere, på et lite sted litt utenfor Molde. 

Handlingen beveger seg raskt frem mot møte med Torvald, og ca halvveis i romanen har de giftet seg og, etter noen måneder i Kristiania, flyttet tilbake til Molde.

Romanen er sanselig til tusen, og fremhever Noras seksualitet og kapasitet som kvinne. Det er med skrekk jeg leser om mennenes holdning til kvinner, hva de tror de er i stand til, og ikke minst alt det de mener at kvinner ikke har greie på. 

  - Tenk at jeg skal få høre spurvekvitteret ditt hver eneste dag, mumler han. - Tenk at du skal løfte meg ut av mørket. 
  - Hvilket mørke? spør Nora, men Torvald smiler bare til henne. 
  - Vi må ikke la presten vente.

For det var jo det kvinner skulle være for menn den gangen, en skygge som uten å ytre seg så veldig, intuitivt skulle vite hva mannen ønsket og tilfredsstille disse ønskene, uten å forvente seg noe tilbake. 

Merete Pryds Helles tolkning av Ibsens Et dukkehjem er fornøyelig lesning. Hun er tro til historien, men har fylt den ut med detaljer fra Noras liv før de hendelsene som Ibsen fokuserer på. Språket er gammelmodig men flyter lett, så det går som en lek å lese de 266 sidene.

15 kommentarer:

  1. Tack för smakbiten. Av någon anledning så har jag svårt för den typen av böcker som spinner vidare på kända klassiker. Men det är kanske för jag har några dåliga erfarenheter av det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje det er tid for å prøve igjen? :)

      Slett
  2. Så kjekt at du likevel bestemte deg for å lese disse bøkene,jeg forstod egentlig ikke helt valget ditt om ikke å lese dem siden du mest sannsynlig er veldig kjent med Ibsens stykker. Denne likte jeg bedre enn Henrik Falk, og egentlig det samme med Hilde Wangel som jeg er straks ferdig med. Tror det er noe med tidsperioden de ulike har valgt, jo tettere opp mot Ibsens tid jo bedre selv om jeg syntes det var modig av Hjorth å skrive en moderne vri og omgjorde i tillegg hovedpersonen til mann- hun skal ha kred for det.

    Ser du har lest Kjersti Anfinnsen sin bok, så kjekt at den falt i snak hos deg :-) Likte veldig godt debutboken hennes også så den kan anbefales.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, så kjekt å "se" deg :)
      Nei, jeg vet ikke hva som stakk meg, glad jeg har lest denne og er snart i gang med den tredje boken i serien.
      Takk for tips, Det var grønt er bestilt på biblioteket, for henne vil jeg lese mer av :)

      Slett
  3. Denne står jeg på lang venteliste på biblioteket for å låne, skjønner at du likte den.Gleder meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenk, både denne og Hilde Wangel var uten ventetid her i Bergen, du kan virkelig glede deg :)

      Slett
  4. Hej, jag såg en recension av denna bok i min lokaltidning. Tyckte det lät märkligt att man skriver om en berättelse som redan finns? Tack för smakbit!

    SvarSlett
    Svar
    1. Gjendiktninger er helt vanlig og veldig gøy å lese, jeg har lest mange. Denne her byr på mye som ikke Ibsen hadde med

      Slett
  5. Intressant bokserie. Läste något av Ibsen i högstadiet så det är ett tag sen. Bör man kanske läsa originalet innan? Tack för smakbiten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har bare sett originalen på teater, men fikk lyst å lese den nå etterpå. Romanen står støtt på egenhånd :)

      Slett
  6. Inte läst denna, men Ibsens bok har jag läst. Den var intressant att läsa. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  7. jag gillade Pryds Helles förra så jag tänker nog läsa denna också. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  8. Denne serien virker interessant. For meg er det et tegn på at en bok er en klassiker når den kan gjenfortelles. En slags hyllest :)

    SvarSlett