Dramaet Et dukkehjem ble utgitt 1879 og hadde premiere på Det kongelige Teater i København, 21. desember 1879. Stykket skapte furore da det utkom, og i Tyskland måtte Ibsen endre slutten, slik at Nora blir for barnas skyld. Stykket sies å være en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet. Et dukkehjem virker fortsatt sterkt på leseren av dramatikk og på teatergjengeren og er stadig en av verdenslitteraturens viktige tekster - som man bare må ha lest.
Nora: Først og fremst er jeg et menneske
Hele handlingen i stykket utspiller seg på 76 korte sider i boken jeg leste. Bortsett fra beskjeder om hvordan ting skal sies, så er alt dialog. Det er litt å venne seg til, men etter en stund går det fint.
Når vi begynner er Nora og Helmer tilsynelatende lykkelig gift, de har tre barn og Helmer har en betrodd stilling. Nora fjaser rundt, spiser makroner, leker med barna og "shopper" som det heter i dag, og i følge sin mann ødsler hun med pengene, noe Nora ikke er enig i.
Hun får besøk av sin gamle barndomsvenninne Kristine, som trenger hjelp av Helmer til en stilling på hans kontor. Denne håndsrekningen trenger også sakfører Krogstad, og det er nettopp han som har Nora i sin hule hånd, med gjeldsbrevet som hun for lenge siden, undertegnet med sin fars signatur.
Ibsens historie begynner på en måte med slutten, for det er jo selve slutten som er poenget her, hvorfor gikk Nora? I hentydninger og små tilbakeblikk får vi høre om Helmers sykdom i unge dager, som er grunnen til at Nora satte seg i gjeld, men vi hører lite om Helmers vei fra studietiden til vellykket direktørstilling i Aksjebanken.
Da Ibsen skrev Et dukkehjem, ble ikke kvinner verdsatt som menneske, men kun som kvinner som skulle føde barn og ta seg av hus og hjem. Ibsen gir kvinnefrigjøringen en stemme med dette stykket, uten å entydig rakke ned på mannen, for som Brit Bildøen så fint viser oss i etterordet sitt, har forholdet til Nora og Helmer blitt tolket på mange måter.
I tillegg til et lærerikt etterord, inneholdt min utgave av boken en biografisk kronologi om Henrik Ibsen som var kjekk å lese.
Ikke lest et teaterstykke før? prøv deg gjerne på Et dukkehjem, og leser du Merete Pryds Helles versjon Nora også, får du et nyansert bilde av historien ☺
Det var da en søt liten bok, den hadde de ikke på biblioteket her. Men jeg vet at jeg har boka hvor et dukkehjem står, et eller annet sted!! Jeg har lånt meg to dvder, på biblioteket, de skal vist nok være veldig ulike oppsetninger. Jeg får nok ikke sett på de før til helgen, det blir spennende!
SvarSlettJa sant? det er artig at oppsetninger kan bli så ulike, skjønner godt at du gleder deg til helgen :)
SlettDet er moro og fint at de gjendiktningene hadde den effekten at du leser Ibsen. Ferdig med Henrik Falk. Enig med deg i at det i perioder var tungt å puste ... :)
SvarSlettSå gøy å høre! Jeg lar meg lett rive med, og nå når jeg er i gang med Ibsen forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke har lest ham før. Begynte på Brand, men den virker vanskeligere enn Et dukkehjem :)
SlettJeg har denne og noen andre stykker av Ibsen i en samlede-bok. Har lest noen drama før, men tror ikke jeg har lest dette, selv om jeg har sett det flere ganger.. Har planer om å lese Macbeth av Shakespeare, før jeg tar fatt på Jo Nesbøs bok med samme navn..
SvarSlettFor en god plan! selv om jeg tror du vil like Shakespeare bedre enn Macbeth (siden du er litt skvetten) Det er litt tungt å lese bøker som er skrevet som teaterstykker, men det går på et vis.
SlettDette var lenge ein favoritt! For nokon kvalme mannetypar. Er det i den boka det er ei dame som stadig strikkar på ein sokk for så å rekke den opp som "straff" for at ho ikkje vart gift?
SvarSlettEg hadde same utgåve som du, og om eg ikkje tek heilt feil har Tore Rem skrive etterordet der og? Det er ganske spanande å sjå kva for ei rolle skodespelet speler på verdsbasis i dag og. At fjasete Nora kan få menn i andre delar av verda til å reise seg og gå. No har både Vildanden og Gengangere seila forbi Et dukkehjem hjå meg, men det er på ingen måte til forkleinelse for Et dukkehjem - berre ei (to) tilråing(ar) om du tenkjer å følgja sporet vidare :)
I teater-Noreg rår det tydeleg ei oppfatting om at "alle" har sett Ibsen før, for dei fleste oppsettingane eg har sett, som rett nok ikkje er så mange, er ganske... eksperimentelle? Og det kan vera vel og bra, men eg skulle gjerne sett dei i den forma Ibsen hadde tenkt det.