Fjellturer og ferieturer

søndag 22. desember 2019

Rosy & John av Pierre Lemaitre

Jeg er ikke så god på bøker med franske navn, de glipper liksom oppmerksomheten min, men Pierre Lemaitre sin serie med Camille Verhoeven har jeg hatt stor glede av.

Forlaget om handlingen:
Bomben hadde fungert tålelig bra, så når det gjelder dét, har han all mulig grunn til være fornøyd. Selv om han er urolig for det nøyaktige utfallet av operasjonen, burde den bære frukter.

De overlevende prøver allerede å hjelpe ofrene som ligger på bakken. Jean forsvinner ned i undergrunnen.
Han har ikke tenkt å hjelpe noen. Det var han som la bomben der.



Jean Garnier har ikke mer å tape: moren hans er i fengsel, kjæresten er drept og han har mistet jobben. Stilt overfor en sånn person, må Camille Verhoeven gå fram med den ytterste forsiktighet. Og er bombemannen virkelig en trussel for samfunnet, eller er han bare en taper med storhetsvanvidd?

Denne fjerde historien om Camille Verhoeven er nesten som en novelle å regne i sammenligning med de tre forrige bøkene, både i lengde og oppbygging. Det starter med et smell, men utrolig nok er det ingen som blir drept da bomben sprenger. Eksplosjonen er strengt tatt ikke Verhoeven og hans etterforskningsteams ansvar, men ugjerningsmannen melder seg like etter, og krever å snakke bare med Camille.

Spenningen stiger når den unge mannen Jean Garnier kan fortelle at han har plassert ytterligere seks bomber rundt om kring i Paris, og hvis ikke han og moren får fritt leide ut av landet, med lommepenger og det hele, vil det gå av en bombe i døgnet, den neste i en ikke navngitt barnehage.

Det er en fryd å være tilbake ved Camille Verhoevens side, for denne karakteren er så godt portretert at den lille mannen allerede har en stor plass i hjertet mitt. Pierre Lemaitre måte å få frem sjelslivet til karakterene sine er genial, så selv om dette er en krim med høyt tempo, så er det sårheten til flere av karakterene som gjør sterkest inntrykk.

Skulle jeg satt fingeren på noe ved denne romanen så er det at den er alt for kort, det er ikke ofte jeg sier, men dette var en skikkelig teaser, håper Lemaitre har har mer på lur snart.


Utgitt: 2019
Spilletid: 3:52
Kilde: Lytteeksemplar


Trilogien i rekkefølge
med lenke til mine omtaler:
- Alex

2 kommentarer:

  1. Heisan. Jeg likte denne boken kjempegodt. Enig i at den var for kort. Synes ingen skriver på samme måte som Pierre Lemaitre derfor skiller han seg litt ut i sjangeren. Spennende og interessante karakterer han lager. Gleder meg til å lese hver bok han kommer ut med.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre at vi er enige om denne franskmannen, håper neste bok om Camille er dobbelt så lang :)

      Slett