Full spredning - en legeroman av Nina Lykke

Det er tydelig at jeg har sovet litt i timen, tiltross for at jeg ga full score til Oppløsningstendenser som jeg leste i 2014, har jeg ikke lest romanen som kom etterpå Nei og atter nei. Det skal jeg gjøre, for igjen skriver Nina Lykke seg inn til full pott på terningen med årets roman Full spredning.

Forlaget om romanen:
Elin har flyttet inn på legekontoret sitt, hvor pasientene kommer strømmende dagen lang med alle sine skavanker og lidelser. I to tiår har Elin vært fastlege. Minst like lenge har hun vært gift med Aksel. Men før Aksel fantes Bjørn, som plutselig dukket opp på Facebook, og som har snudd opp ned på alt. Elin vet at noe må løsne, men foreløpig sitter hun fast på kontoret, i en slags katatonisk tilstand. I kroken står plastskjelettet Tore og ler av henne. Og hjemme i rekkehuset sitter Aksel og raser – med mindre han har lagt seg til med den fraskilte nabovenninnen Gro.

Full spredning er en roman om selvinnsiktens forbannelser og fornektelsens velsignelser. Med denne boken flytter Nina Lykke grensene for hva en legeroman kan være.


Vel er det en lege i hovedrollen, men det rokkes litt ved mitt eldgamle bilde på hva en legeroman er. Selv om Elins mann Aksel også er lege, og deres barn studerer til å bli lege begge to, så er hovedfokus på Elins fastlegepraksis, og her er ikke ingen sykepleierforvikling å spore.

På side 16 laget jeg det første eseløret i denne romanen, siden det var første gang jeg lo høyt for meg selv. Tore er skjelettet hun har på kontoret sitt. Han er skikkelig pratesyk, og mye av humoren i romanen har sitt opphav i samtalene Elin har med ham.  Smakebiten sier litt om Elins forhold til sin ektemann:

   Hva har du tenkt å gjøre med det, spør Tore.
   Med hva?
   Med at Gro kanskje i dette øyeblikk ligger ved siden av Aksel på den sengen som du har betalt halvparten av og vært med på å bære opp.
   Jeg vet ikke. Jeg eier ikke konkurranseinstinkt. Hvis det ble hungersnød, ville jeg vært en av de første som strøk med. 

Handlingen i romanen følger Elin i tiden før boblen sprekker. Vi hører om hvordan hun treffer igjen gamlekjæresten Bjørn, og dialogen dem imellom tar oss med tilbake til den tiden de datet i sin ungdom.

Med jevne mellomrom tar "vi" imot en pasient, hemoridemannen, gamlinger som skal fornye førerkortet, og ungdommer som trenger sykemelding til skolen. Irritasjonen hun føler kan jeg kjenne meg igjen i, men holdningen hennes til pasientene er litt skremmende, lurer på om jeg kommer til å tenke på denne boken neste gang jeg må til legen ☺

Aksel fordriver fritiden med å løpe eller stå på ski, mens Elin har en svakhet for tv-serier og vin. Det er ikke mye de har til felles, og avgrunnen mellom dem, gjør at jeg som leser heier på Elins valg av Bjørn som fortrolig. De har dårlig samvittighet begge to, og de prøver å avslutte forholdet mange ganger, noe som bidrar til at jeg, til tross for deres utroskap, ønsker at de lykkes med å finne sammen for alvor.

Nina Lykke har skrevet en tankevekkende roman, som gjennom troverdige scener skildrer ensomheten som kan føles, selv om en har en livsledsager. Tematikken er alvorlig, men skrevet med så mye satire gjorde jeg ikke annet enn å humre meg gjennom romanen, fra første til siste side. Og når det gjelder slutten, var det ikke happy ending da? sånn leste jeg det i alle fall.

Forlag: Oktober

Utgitt: 2019

Sider: 283

Kilde: Leseeksemplar

Full spredning ble nominert til Bokhandlerprisen 2019 og er kåret til vinner av Brageprisen 2019 - gratulerer Nina Lykke!

Flere bloggere har frydet seg over denne boken: Artemisias verden, Beathes bibliotek, Kleppanrova og Pervoluto