Przewalskis hest av Maja Lunde

Przewalskis hest er den tredje boken i "klimakvartetten". Jeg leste Bienes historie og Blå med stor glede, og denne tredje romanen i serien står ikke tilbake for de to første.

Fra forlagets introduksjon:
St Petersburg 1881: Et skjelett av en nylig drept villhest bringes hele veien fra Mongolia til zoologen Mikhail. Han har aldri tidligere sett noe lignende. Skjelettet må stamme fra selve urhesten, som alle har trodd var utryddet. Mikhail begynner å planlegge en storstilt ekspedisjon til de mongolske steppene.
Mongolia, 1992: Veterinæren Karin har i mange år arbeidet for å tilbakeføre den utryddede Przewalski-hesten fra Europa til Mongolia. Nå er hun endelig nær ved å lykkes. Hun reiser til naturområdet Hustai med sønnen Mathias, som trenger å komme seg vekk fra Berlin.

Norge, 2064: Eva tviholder på gården sin i et Europa som er i oppløsning. De fleste rundt henne har for lengst forlatt sine hjem og tenåringsdatteren Isa vil at også de skal flykte.

Romanen er, som de foregående bygget opp av flere historier, som egentlig ikke har så mye med hverandre å gjøre. Det er den utrydningstruede "urhesten" som knytter historiene sammen.

Det er et uhyggelig scenario Lunde skriver frem i fremtidshistorien, som er lagt til Akershus. Folk er drevet på flukt av år med tørke, fulgt av evigvarende regn. Økonomien har kollapset så de som har valgt å bli igjen, har utviklet en bytteøkonomi. Eva kvier seg for å sette fri eller slakte ned dyrene for å dra nordover, selv om Isa ønsker dette sterkt.

Denne historien var den som fenget sterkest hos meg, men så har jeg en forkjærlighet for dystopier med troverdige skildringer av en herjet klode.

I 1992 skal veterinæren Karin frakte Przewalskihester tilbake til Mongolia, og på turen har hun tatt med seg sin voksne sønn Mathias. Han har vært et stykke nedover skråplanet og sliter åpenbart med å ta voksne ansvarlige valg for seg selv. Denne delen byr på fine skildringer av et mor og sønn forhold, i tillegg til fakta om verdens siste overlevende villhest, pakket inn i en spennende historie.

På slutten av 1800-tallet drev de med utstrakt jakt på eksotiske dyr. Rike mennesker som likte å jakte, dro gjerne langt for å få med seg noen eksemplarer hjem, levende eller døde. Den siste handlingslinjen tar oss med, først til St. Petersburg hvor Mikhail leder en dyrehage og siden til Mongolia hvor de skal jakte opp nye dyr.

De tre historiene fengt ikke like mye, og jeg følte at boken denne gangen var i lengste laget. Jeg levde meg godt inn i de forskjellige skjebnene, og handlingen ga absolutt noe å fundere på, men av en eller annen grunn uteble det store engasjementet.
Tipper de som er glad i hester, vil omfavne denne boken ☺

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2019

Sider: 305

Kilde: Leseeksemplar