Voksne mennesker av Marie Aubert

Voksne mennesker er Marie Auberts romandebut. Tidligere har hun gitt ut novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem, en samling som jeg likte veldig godt. Aubert viser i høst at hun har en romanforfatter i seg, og har skrevet en historie hvor skam og ensomhet er skildret på en poengtert og sylskarp måte.

Forlaget om handlingen:
Ida er arkitekt, barnløs og i sin beste alder, men i det siste har varsellampene begynt å blinke. For sikkerhets skyld har hun undersøkt mulighetene for å få fryst ned egg til senere bruk, i tilfelle hun skulle treffe den rette. Nå er det sommer, og Ida tar bussen sørover til barndommens ferieparadis, hvor moren skal feire 65-årsdag med sin lille familie. På hytta venter lillesøster Marthe med samboer og bonusbarn. Alt skulle ligge til rette for noen fine feriedager, hadde det bare ikke vært for Marthes strålende nyheter.

Romanen begynner med Idas besøk hos gynekologen, og stemningen settes allerede da. Det er ikke tvil om at Ida er ensom og ikke så lite sjalu på lillesøsteren som har alt det hun selv ønsker seg.

Møtet på hytta blir traumatisk for Ida, men også for søsteren, som i likhet med storesøsteren har sine utfordringer. Disse to blir som barn når de møtes i sitt felles barndomsparadis, og det hjelper ikke at mor og stefar, ankommer og spiller sine roller som foreldre.

Jeg holder om meg selv, huden er liksom vissen og tørr, kroppen er ingenting og ingen vil noe med meg lenger, som om jeg har sluttet å finnes. Jeg har aldri hatt med meg noen hit til hytta, det har aldri vart lenge nok til det. Marthe har sittet her med kjærester siden hun var femten og alltid fått det største soverommet, alltid trege, tafatte gutter som mamma og jeg har himlet med øynene av, før hun endelig ble sammen med Kristoffer og fikk Olea på kjøpet. Og jeg, hva har jeg.

Romanen er intens, til tross for at det meste foregår på det følelsesmessige planet. Her er mye å kjenne seg igjen i, både ensomheten til Ida og desperasjonen som preger Marthe sin oppførsel. Samspillet mellom de fem voksne menneskene er dårlig, de greier med kommentarene sine, å såre hverandre, egentlig uten å ville det. De nære relasjonene dem i mellom løfter på en måte vekk evnen til å oppføre seg, og mye går i ball for dem.

Silje Storstein leser, som alltid på en perfekt måte, raskt og uten for mye innlevelse, og stemmen hennes passer godt til romanens handling. Skulle jeg ønsket meg noe fra øverste hylle, måtte det være noen flere sider ☺

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2019

Spilletid: 3:18

Kilde: Lytteeksemplar