Sommerferie 2019

Årets planlagte tur til Italia ble på grunn av leilighetskjøp og hussalg skippet, til fordel for norgesferie. Den første uken tilbrakte jeg hjemme med ferdigstillelse av vårt nye krypinn, mens gutta boyz kjørte nordover til svigers. Jeg fikk med meg åpningen av The Tall Ships Races, før jeg innhentet resten av gjengen på Snåsa.

På Snåsa ble det dramatikk da en fugl fløy rett inn i stuevinduet, og trengte litt hjelp til å komme på vingene igjen. Vi nøt synet av dompap og sidensvans som mesket seg med både kirsebær og rips, mens temperaturen økte dag for dag. Rekorden var 34 grader, men heldigvis reverserte Sondre varmepumpen, så det ble levelig (i stuen i alle fall)

En sidensvans som fikk litt stor fart inn i vinduet

Vi tok oss en tur ut til kysten, til hytten i Binndal, hvor vi gjorde litt dugnad mens vi klasket klegg for harde livet. Heldigvis hadde vi tatt med oss mye potet og gulrot, for en eneste torsk var alt de tre fiskerne dro i land. Da vi prøvde lykken for andre gang den dagen fikk vi en liten tass som vi slapp uti igjen, men ble besøkt av to niser, så det reddet dagen ☺

Tre generasjoner klar for matauk

Måtte zoome litt for å få knipset de to nisene som hadde spist all fisken

Da vi kom tilbake til Snåsa ble det bading i Snåsavannet før vi takket for oss. Sondre fløy hjem til Bergen, mens vi voksne belaget oss på å bruke lengre tid enn vanlig hjem. Etter stopp på Værnes, i Stod og i Trondheim spiste vi en deilig middag i Orkanger før vi tok fergen over til Smøla.

Det er ikke tvil om at vårens diskusjon om vindmøller fikk sitt bakteppe på denne delen av turen, og siden Frode også har lest Vindbaroner fikk vi litt å assosiere rundt. Vi er skjønt enige om at vindmøllene sett sånn på avstand ikke er sjenerende, men hva de fører med seg av fugledød, og rasering av naturen er ikke greit.

Utsikt med og uten vindmøller

Ytterst på Smøla koste vi oss på Havkroa, vi gikk i de små gatene og nøt de idylliske husene, med all sin pynt og staffasje. 
Vi nøt synet av både terner, skarv, hegrer og svære svartbak og fikk med oss en nydelig solnedgang. 

Etter en løpetur (Frode) og en ferdiglest bok (Tine) kjørte vi fra Smøla. Vi plukket opp flere tips til "tidtrøyte" for neste besøk, bla. amfiet på Eldvik hvor de har spel, og tilbudet om å kjøre RIB ut til et oppdrettsanlegg, helt gratis. 

Vi kommer igjen!

Amfiet ved fergekaien på Smøla

En liten del av de idylliske fiskeværet

Første stopp på dag to var Kristiansund, vi overså alle butikker og befant oss raskt på taket til Scandic hvor vi fikk oss noe kaldt å drikke, før vi kjørte videre. Etterpå ble det kaffestopp på svabergene ved Atlanterhavsveien, hvor vi fikk studert haugene med salt som det manglende regnet har laget av havvann som har tørket på land.

Deretter kjørte vi ut til Hustadvika Gjestegård, som så ut som en flott fiskerestaurant. Dessverre hadde de gjemt bacon inni den delikate breiflabbretten, så retten til drøye trehundrekroner ble totalt spolert for min del. Når kelneren i tillegg var skikkelig ufin, når jeg påpekte at det ikke sto noe i menyens innholdsfortegnelse om bacon, ble det nesten litt dramatikk.

Hurtigruta på vei over Hustadvika - den tok oss igjen i Molde

Heldigvis var Frode flink å stoppe og svinge innom spennende steder å besøke. Statuen "Kvinnen ved havet" er laget av Torild Storvik Malmedal og satt opp på Kråkholmen i 2010.
På skiltet kan en lese disse vakre ordene: Minnene har skapt årringer i hennes minne, der hun står innkapslet av vinden. Med et glimt av håp skuer hun mot uendeligheten"

Frode tar bilde av Kvinnen ved havet

Havet har lagt fra seg saltet sitt på land

Vel, vi durte videre, var innom et stopp til i Hustadvika, før vi kjørte mot Molde. Her hadde vi bestilt rom på Seglet, Scandic-hotellet som deler parkeringsplass med Røkkeløkka. Heldige oss fikk utsikt mot sjøen, så når Hurtigruta, fergen eller andre store båter kom forbi, var det nesten som de kjørte rett inn i sengen til oss.

Fortsettelse følger....

Natten på Seglet ble feriens beste, så det hotellet besøker vi gjerne igjen. Turen gikk videre sørover mot Bergen. Vi stoppet og drakk kaffe på et idyllisk lite sted (broen & toppen) da vi nærmet oss Loen og hotell Alexandria.

Et idyllisk sted å stoppe på E39 i trivselsfylket Sogn og Fjordane

Frode klødde i Skålafoten, og jeg ville lufte badedrakten, så halvpensjon ble bestilt, og som sagt så gjort. Bassenget er fantastisk på dette hotellet, værgudene kvitterte med litt sol, og timene med bok på bassengkanten gikk fort.

Dessverre ble oppholdet ødelagt litt av at hotellet oppfordrer til røyking på altanene som hører til rommene, så vi fikk en kvalmende natt. Når røykeren på naborommet endelig gikk til sengs og vi kunne lufte ut vårt rom, ble vi sjenert av flombelysningen som "smykker" hotellets fasade om natten. 06:30 marsjerte jeg ned til frokost, sulten og ikke lite frustrert, men 2 timer med Torborg Nedreaas fikk meg til å skjønne at mine problemer er peanuts.

Den nye Skyliften i Loen sett fra bassenget på Hotell Alexandria

På siste etappe på hjemveien gjorde vi et stopp i Byrkjelo på kunstparken til Stig Eikaas. Først var presentasjonen litt forvirrende, men da vi fant ut at alle kunstverkene er laget av denne kunstneren, (som er sønnen til den mer kjente Ludvig Eikaas) ga det mening. Billedhuggeren har latt seg inspirere til å lage skulpturer av Gjest Baardson, Oddvar Torsheim og kong Sverre blant mange, mange flere.
Selv ble jeg preget av noen av kunstverkene hans, og anbefaler å stoppe hvis du er på vei forbi.( Les gjerne her om den opphetede striden i forbindelse med åpningen av parken.)

Et av mange sterke kunstverk i denne flotte samlingen