Skår - enda en nydelig roman av Tommi Kinnunen

Tommi Kinnunen debuterte med den fantastiske romanen Der fire veier møtes og fulgte opp med Lyset bak øynene. Det ryktes at han bare var en sliten ungdomsskolelærer som møtte veggen og trengte en hobby, så skrev han Der fire veier møtes og livet hans ble snudd opp ned. Tro meg, etter å ha vært begeistret for disse to romanene var forventningene store, men jeg ble ikke skuffet - Skår anbefales på det varmeste!

Fra forlagets omtale:
Jussi og søstrene Helmi og Raili Tyynelä er blitt boende i barndomshjemmet i det vesle samfunnet hvor glassverket er alles arbeidsplass. Søsknene portretteres gjennom hver sin dag, i hvert sitt år. Til sammen danner fortellingene en helhet, og menneskene er skildret mot en bakgrunn av dramatisk finsk historie. Jussi trives med enkle rutiner, og har få ambisjoner. Denne dagen havner han i elva, men han reddes av arbeidskamerater som ellers pleier å plage ham. Likevel ender dagen tragisk. Det gjør også Helmis dag. Hun arbeider på glassverket, og er nylig blitt enke. Nå strever hun med å ta vare på datteren Saara. 
Raili er den sterke, strenge og myndige, den som plasserer seg litt utenfor glassverkmiljøet, og som sliter med vonde og vanskelige minner fra oppveksten deres. 

Historien begynner i 1949. De tre barna er for lengst voksne, men bor fremdeles sammen på Tyynelä-torpet hvor de vokste opp. Det er Jussi, den sensitive men akk så naive storebroren som gir oss sin vinkling på oppvekst så vel som etterdønningene av krigen.

Far forsvant tidlig ut av bildet og er i Amerika. Brevene Jussi får fra ham med jevne mellomrom holder liv i minnet om ham, et minne som etterhvert skal justeres når vi får høre søstrenes historie. På denne plassen dreier det meste seg om glassblåseriet som er stedets hjørnestensbedrift. Jussi er for treg til å greie å være en av de mange leddene i prosessen det er å skape glass, men han blir satt til strøjobber, mest for å ikke gå i veien for de andre.

Vi hører om hylerne, mennene som har returnert fra krigen, og som lever med minnene om det de har opplevd. Kvinnene er nederst på rangstigen, i dette som er et sterkt mannsdominert miljø, men det er de som holder hjulene i gang. I utkanten av historien har vi "den gamle nåden", det er kvinnen som bor på det mystiske godset og den som eier glassverket.

Helmli er den av jentene som har vært gift og fått barn. Hennes  historie er dramatisk til tusen, en dramatikk som leseren havner midt oppi, og gir et avbrekk fra de inngående skildringene av rutinen på verftet, samholdet og hierakiet som råder.

Til sist får vi høre Raili sin versjon av det som hendte med henne før krigen da hun dro til Helsinki, og får ny forståelse av hvorfor hun er som hun er. Her er sterke skildringer av mennene som vender  ødelagte hjem fra krigen, og tanker rundt om det ikke hadde vært like greit at også disse døde heltedøden på slagmarken.

Skår er en nydelig roman som viser hvor forskjellig vi mennesker tenker, til tross for at det ytre virker ganske likt. Noen vil bevare noen vil erstatte, noen mennesker grubler og minnes, mens andre er det viktigst å se fremover.

Vi lærer mye om glassblåserkunsten, om hvordan hvert ledd i prosessen hadde sin bestemte måte å gjøre tingene på. Mot slutten blir det ganske så dramatisk, og samfunnet vi nettopp så levende har fått skildret blir endret på mange punkter.

Jeg må innrømme, jeg er litt forelsket i denne boken, for her er alt på plass. Flotte karakteroppbygninger, skildringer av et samfunn i endring og filosofiske betraktninger som går rett i hjertet på meg. Alt dette skrevet i et nydelig språk på en ytterst medrivende måte. Boken anbefales på det varmeste!

Forlag: Pax

Utgitt: 2019 

Sider: 180

Kilde: Leseeks