Stoisk uro av Agnes Ravatn

Agnes Ravatn er et kjent navn for de aller fleste. Mitt første møte med henne var med romanen Fugletribunalet i 2013. Etter det har jeg lest Operasjon sjølvdisiplin, Verda er ein skandale, og nå også denne siste Stoisk uro, tre bøker som prøver å lære oss noe.

Forlaget om boken:
Er filosofi høgtsvevande og teoretisk visvas, eller kan det òg ha praktisk nytte? I denne underhaldande boka testar Agnes Ravatn ut korleis dei ulike filosofiske skulane fungerer i kvardagen, i eit halvhjarta forsøk på å bli eit betre menneske.

På vegen mot det gode livet går ho på ski med Kant, arrangerer symposium i Platons ånd og trulovar seg etter råd frå Kierkegaard. Stoisk uro og andre filosofiske smular er ei sjarmerande samling tekstar som vekker både latter og undring.

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2018

Sider: 118

Kilde: Kjøpt selv

Korleis bli eit godt menneske? det er det Ravatn driver og undrer seg på i denne boken. I sin søken etter gode svar går hun i seg selv, og lener seg så på tankene til kjente filosofer.
Hun pludrer i vei om kardinalsynder og -dyder, hun snakker om beslutningsvegring og om selvkontroll, eller mangelen på dette.

Selv kjenner jeg meg igjen i hennes tanker om et samfunn med kronisk utmattelsessyndrom. Det famlende engasjementet hun føler hos seg selv, tenker jeg er noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Før i tiden sto vi da med en fot på barrikadene og en fot på prinsippene.

De store tenkerne vi blir kjent med er Pyrrhon - skeptisismens far, som forfektet en uengasjert holdning til tilværelsen. Vi hører om Imanuel Kants morallære og hans kategoriske leveregel. Jeg brukte litt tid på denne delen av boken, og prøvde å bestemme meg for om det er riktig at det er overveiingen eller konsekvensen av en handling, som er det viktigste.

Når jeg greide å løsrive meg fra Kants interessante tanker, var det Epikurs tur. Denne filosofen levde 300 år før tidsregning, og selv da hadde velfødde menn tanker om at sjelefred er fravær av smerte.

Platons tanker rundt forbindelsen mellom vår verden, sanseverdenen og idèverdenen, og Aristofanes historie som skildrer bakgrunnen for uttrykket "den bedre halvdel" er morsom lesning, og selv om jeg bare er halvveis i boken begynner jeg å kvie meg for at den snart er slutt.

Har kjærligheten endret seg de siste 200 årene? Vi blir kjent med Kierkegards stadielære, og hun forsøker å leve på en måte som tar livet på alvor.

Blir en et bedre menneske av å leve bærekraftig? Vel, Agnes prøver ut dette også hun, og nå når vi har beveget oss frem mot vår tid på flere måter, drar hun noen paralleller mellom Kierkegards dagspresse og vår tids internett.

Til sist, da jeg trodde jeg var ferdig, måtte jeg bare google litt på Løsrivelse. Tekster av Edvard Munch, med Ketil Bjørnstad og Kari Bremnes som utøvende kunstnere. Jeg lyttet til Månens kraft fra LP`en fra 1993 og følte meg privilegert ☺


Stoisk uro er glimrende lesning dere! Du trenger ikke være spesielt bevandret i filosofene for å ha glede av Agnes Ravatn sin nye bok. Jeg anbefaler den gjerne videre!

Løsrivelse fra 1896