Flammen og mørket av Roskva Koritzinsky

Roskva Koritzinsky debuterte i 2013 med novellesamlingen Her inne et sted, en debut som ble lagt merke til, for hun ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris. Flammen og mørket er hennes andre bok, og første roman.

Forlaget om handlingen:
I 2010 tok den velrenommerte filmskaperen Hedda Veier livet av seg. Fire år senere reiser romanens jeg-person, en filmkritiker, ut til øya der selvmordet fant sted. Mens hun går omkring på øya og forestiller seg filmskaperens siste dager, blir det gradvis tydeligere at hun selv står overfor et viktig valg.
"Flammen og mørket" er en roman om bilder og speilbilder, innlevelse og ensomhet. Her finnes filmscener, klipp fra tv-dokumentarer og intervjuer, refleksjoner omkring kjærlighet og kjærlighetstap, kunst, barndom, rus og seksualitet, og om forholdet mellom skapelse og ødeleggelse.

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2015

Sider: 167

Kilde: Lest på Kindle

Rammefortellingen er nesten på en linje, i alle fall ikke mer enn en halv side. Hovedpersonen (navnløs?) reiser til øya og hytten, hvor Hedda Veier tok livet av seg for fire år siden, for å skrive en bok om henne.

Herfra handler romanen egentlig om Heddas mor, og hovedpersonen selv, som i nåtid gjør observasjoner av andre gjester men også deler av sine erindringer fra ungdomstiden, om drømmer, fantasier og gamle historier.

Alle som vier livet sitt til å skape noe, er psykopater. Det handler ikke om annet enn å strebe etter et mer avansert språk, et mer overbevisende språk, for noen som var og er og bestandig vil være et sort hull i hjertet.

Etterhvert går det i ball for meg hvem som er "jeg", fortellerstemmen, Heddas mor, eller noen andre? refleksjonene er i alle fall gode, og Koritzinsky har mange flotte tanker rundt hvordan vi justerer tanker og følelser og hvordan et menneske kan fornemme at ingenting i seg selv består.

I det siste har jeg tenkt på at kjærlighet må være noe som oppstår idet man har frihet til å vende seg bort, men likevel velger å la være. At kjærligheten er myk, men å elske er noe hardt, eller kvelende, noe annet.

Teksten hopper i tid, så det er bare til å ta på seg treningstøy og komme seg opp på trampolinen! mye er helt ute av kontekst i mitt hode, og alle disse sprangene i teksten får meg til å miste konsentrasjonen. Heldigvis er jeg på ferie og lesetempo er i skikkelig slowmov, så jeg går ikke glipp av gullkornene disse fragmenterte sekvensene byr på.

Jeg kan ikke legge skjul på at jeg likte novellesamlingen Jeg har ennå ikke sett verden, hakket bedre enn romandebuten hennes. Denne romanen hang så løselig sammen, at den godt kunne vært skrevet som en novelle.

Artemisia har også lest og blogget om boken!