Never let me go av Nobelprisvinneren Kazuo Ishiguro

Da Kazuo Ishiguro vant Nobelprisen i litteratur i 2017 fikk jeg lyst å lese noe av ham. Jeg var på i Oxford på ferie i oktober, og plukket blant annet med meg Never let me go fra 2005. Han ble nominert til Man Booker Prisen for denne boken, som ble filmet i 2010. Etter å ha lest nesten hele boken valgte jeg å avslutte med å se filmen.

Forlaget om handlingen:
Kathy, Ruth og Tommy har vært elever ved Hailsham, en idyllisk kostskole på den engelske landsbygda. Elevene der fikk den beste omsorg, de ble opplært til at de var spesielle og enestående og at de hadde en bestemmelse. Men hvilken skjebne var det egentlig som ventet dem? 

Mange år senere lar Kathy, som er blitt 31, tankene vandre tilbake til årene på Hailsham. Langsomt avdekkes urovekkende kunnskaper om det livet elevene der er eslet til. Gradvis går sannheten om deres tilsynelatende sorgfrie oppvekst opp for Kathy, Ruth og Tommy, og det blir klart for dem hva fremtiden vil bringe. Gå aldri fra meg er en knusende roman om uskyld, kunnskap og tap.


Etter en litt rolig start begynte det å gå opp for meg at det er en liten skatt av en bok jeg satt med i fanget. Den litt uskyldige oppvekstromanen som det først så ut til å være, viste seg å være et dystopisk og urovekkende bilde av samfunnet. Jeg ble dradd inn i handlingen, og siden forfatteren ikke serverer alt på et sølvfat, øker spenningen og min nysgjerrighet.

Handlingen foregår i England, og barna på kostskolen oppfører seg som barn flest. Forholdene elevene imellom og det overfor lærerne skildres på en følsom måte, og mange av de små begivenhetene som det fortelles om, utdyper nettopp dette forholdet.

Det historien sier lite om, er hvorfor barna er der de er, hvor er foreldrene og hvorfor snakker de ikke om dem? Hva er det de utdannes til? og hvordan har de greid å skape et miljø hvor alle barna tilsynelatende lever i harmoni?

I fortsettelsen kommer jo dette frem, men det at detaljene bare antydes underveis gjør dette til en gåtefull og storslagen bok.

Som sagt, boken fengslet og utsiktene til å ikke få lese ferdig på lørdagskvelden førte til at vi søkte filmen opp på Netflix. Det var artig å se på film, det jeg nettopp hadde lest, og samtidig undret jeg meg over hvor forskjellig stemning det kan være i en bok og i en filmatisering.

Handlingen i filmen går fort fremover, og det er mye det ikke sies noe om, samtidig som enkelte detaljer kommer tydeligere frem i filmen enn i boken.

Kort oppsummert: Never let me go var et flott førstemøte med Kazuo Ishiguro, og jeg er glad han har fått både Bookerpris og Nobelpris. The remains of the day står på handlelisten for Londonturen neste måned ☺

Kazuo Ishiguro er født i Japan men flyttet til England allerede som seksåring. Etter å ha vært innom filosofistudier, en del sosialt arbeid og snust litt på tilværelsen som musiker endte han opp på skrivekunstakademiet. i 1981, et år etter mastergraden var i boks debuterte han med en novellesamling. I tillegg til Nobelprisen har han mottatt Bookerprisen og flere andre høythengende utmerkelser.