Jo Nesbø og William Shakespeare i skjønn forening i Macbeth

Endelig, denne har jeg ventet på lenge! I forbindelse med Shakespearejubileet i 2016, inviterte forlaget HogarthShakespeare et knippe av våre aller beste forfattere til å gjenfortelle et Shakespearedrama i sitt eget bilde. Tenk, lille Norge fikk være med, og hvem er ikke mer naturlig å invitere til utfordringen, enn selveste Jo Nesbø ☺

Fra bakpå boken:
Den korrupte politimesteren som har styrt industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang.

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2018

Sider: 571

Kilde: Leseeksemplar

Det er litt av et persongalleri i denne romanen, men så er karakterene til gjengjeld så grundig skildret at de fester seg som mygg til fluepapir.

Macbeth er det tidligere barnehjemsbarnet og rusmisbrukeren som 15 år gammel ble reddet fra rennestenen av et godt menneske. Han er en ung mann fra østkanten, fri for tanker om korrupsjon og egen vinning, med innbyggernes beste som eneste motivasjon. Når vi møter ham nå er han 33 år, og kollega og venn med sin redningsmann Banquo.

Hvor handlingen er lagt og noe årstall får vi ikke, men noe utslitt og dystopisk sier meg at dette er et fremtidsscenario, siden vi ser konturene av en samfunn i fullstendig oppløsning. Vi hører om en krig som er slutt, og om byen som følelsesløst er delt opp i distrikter og nummererte gater. Etter 25 års vanstyre av byen er jernbanen nedlagt, apati og resignasjon preger menneskene som bor her, som alle lider under arbeidsledighet og rusproblemer.

Romanen starter med et brak, her er det full trøkk fra første side, hvor rivaliserende gjenger og forskjellige fraksjoner innen politiet kjemper om makten. Vi møter narkotikabaroner, kasinoeiere og en håndfull korrupte politikere som har skodd seg og snodd seg innenfor rammen av den tidligere politimesterens vanstyre.

Fra midtveis opplever vi et crescendo av likvideringer, har du syntes at Nesbø var rå før, er det ingenting mot dette. Heldigvis er ikke avlivningene skildret i detalj, så grotesk blir det egentlig ikke, men antall døde og motivasjon for ugjerningene er saftige saker. Personligheten til den samfunnsengasjerte og korrupsjonsfrie Macbeth, blir ved hjelp av Ladys påvirkning og selvmedisinering, utsatt for en forvandling uten sidestykke.

I denne historien er løsningen på alle problemer å drepe, og hvem som er på lag med hvem varierer nær sagt fra dag til dag. Motivasjonen til de krigende partene er makt, selv om en liten del av de som kjemper virkelig ønsker å se byen i bedre forfatning.

Jeg har prøvd å lese denne romanen med to forskjellige tanker i hodet. Den ene er tuftet på min interesse for Shakespearestykket Macbeth, og siden handlingen og navnene i boken ligger så tett opptil stykket, var det vanskelig å la vær å sammenligne mens jeg leste.

Samtidig har jeg prøvd å lese boken, som om jeg ga katten i Shakespeare, og leser fordi det er Jo Nesbøs siste utgivelse. Lesere som havner i denne kategorien og ønsker seg en typisk Nesbø, vil gjerne undre seg over den litt anonyme settingen, og de grundige skildringene av karakterer og handlingsforløp, som tar litt brodden av fremdriften. Det er ikke Nesbø som vi kjenner ham, men Macbeth er helt på høyde med det beste. Det er tydeligvis ikke den ting denne mannen ikke får til ☺

Jo Nesbøs Macbeth er en spennende historie, hvor rammeverket er Shakespeares 1600-talls konflikter. Det er et dystopisk og mørkt bilde som tegnes, men så er jo dette en av Shakespeares tragedier. Gjentolkningen er i alle fall Nesbø på sitt aller beste, med gode karakterer, høyt nivå av intriger og et solid plott, som drives frem i et forrykende tempo. Til tross for mine to år med venting på resultatet ble jeg ikke skuffet, denne må du lese!

The tragedy of Macbeth ble fremført for første gang i 1606, les gjerne om stykket før du leser boken, så kanskje du får en helt spesiell leseopplevelse!

Da jeg i 2016 tok et dypdykk i Shakespeares liv og forfatterskap, hadde jeg stor glede av å lese gjendiktningene fra Hogarth. Jeg leste alltid det gjeldende skuespillet også, for å se hvor tett opptil den opprinnelige handlingen gjendiktningen lå. Jo Nesbø har vært meget tro til Shakespeares handling, han har brukt navnene på de fleste karakterene og handlingen er ikke bare gjenkjennelig, men bort i mot identisk.

Timeline for utgivelse av de 8 bøkene i serien

Har du lyst å lese mine omtaler av de andre gjendiktningene

finner du frem på denne lenken!